Dere som endelig klarte å slanke dere

[AnonymBruker]

Det er så vanskelig å ikke spise det man har lyst på. Har vært vant til at jeg kan gjøre nettopp det uten å legge på meg. Jeg hater også å trene og har kjempedårlig kondis! Det er krise. Hadde klart det om jeg bodde alene, men samboeren min liker å lage god mat og jeg spiser sammen med familien min et par ganger i uken og der bugner det med søtsaker og spisepress. 

Er 32 år og veier 78 kilo, er 171 høy. Fikk mitt første barn som 20 åring og var slank naturlig og veide rundt 58-63 kilo frem til jeg fikk mitt andre barn som 30 åring og har siden vært dvask. Har lyst til å ned 13 kilo til jeg ligger på 65 kilo. 

Hvordan skal jeg klare det med diett? Hvordan skal jeg klare å stå imot når andre spiser god mat?

 

Anonymkode: 28ed3...1e0

[AnonymBruker]

Vi er like, jeg har ikke barn, men har intatt 30 årene med litt ekstra sammenlignet med det jeg er vannt til 😅

Har ikke klart å slanke meg, men føler jeg er der hvor jeg klarer å tenke at det å ikke spise akkurat det jeg har lyst på ikke trenger å være gleden i dette øyeblikket. Nå drikker jeg kakao da, men jeg hadde lyst på pops som jeg drømte om, og inbiller meg at det var et vinn å glemme den popsen til helgen. Jeg har slanket meg før, å været både tynn, normalvektig og chunky.

Først, snakk med familien din. Si, jeg må endre kostholdet mitt, så jeg kommer nok til å spise litt anderledes. Er det noe du også vil noen ganger? Ikke noe press, bare lurer. 

Sunn mat kan være veldig godt, så kanskje finn inspo på nett og prøv noen nye ting?

Spiser du fort? Da tenker jeg, hva med å spise saktere? Er ikke alltid jeg nyter det jeg spiser en gang, men med å spise saktere får vi mer ut av mindre, ser jeg for meg. 

Eller kutte ut ting som er litt mindre godt og usunnt uansett, som om du spiser en rett og det er med hvitløksbaguetter. Er du glad i det? Om nei, kanskje bare dropp akkurat dem? Det er min taktikk. Jeg er ikke så glad i frityr, så da unngår jeg frityr. Men brokkoli er sunnt, så jeg spiser uansett den. Så kanskje det kan hjelpe pittelitt, så fremt du ikke liker alt?

Har du råd og plas til en walking pad? Jeg har ikke en sånn, men mitt late hjerte tenker det må være gull i stua, å kunne gå på en sånn dagene du ikke kommer deg ut. Se film mens du går.

Er det fysisk aktivitet som er gøy for deg? For meg er det dans, gå tur i skogen for elsker å se på naturen, sånn steppe aerobikk opplegg, walking pad drømmen, innebandy om det i det hele tatt er mulig å få til. Prøver å like yoga. 

Anonymkode: 029a3...1bd

[AnonymBruker]

13 kg er ingenting, det klarer du fint om du virkelig vil! Jeg har gått ned 60, og det var en kamp. Men å være så overvektig som jeg var da, var en større kamp. Og jeg vil virkelig, virkelig ikke dit igjen. 

Det første man må gjøre er å ikke synes synd på seg selv. Ok, så kan man ikke spise hva man vil. Det er kjipt, men det er også sånn realiteten er. Hvor ofte er du sammen med andre i en slik situasjon at de koser seg med mat du ikke kan spise? Trikset er å ta så gode valg i hverdagen at du KAN spise hva du vil i sosiale settinger. Det er tross alt flest hverdager for oss alle. Hvis ikke, har du jo et større problem. 
 

Jeg går typisk opp 5-6 kg om sommeren, med latere dager, flere sosiale matsettinger og mer kos. Men har lært meg å justere det av seg selv når høsten kommer igjen. Jeg har prøvd alle dietter i hele verden, og det eneste som faktisk funker er å spise mindre enn man bruker. Hvordan man gjør det, kan variere. For meg var det å registrere alt. Nå vet jeg sånn omtrentlig hvor mye energi det er i måltidene mine og trenger ikke registrere mer. Så jeg går også lett ned igjen de kg jeg går opp om sommeren. 
 

Også bør du jo også kjenne etter om det virkelig er verdt det. Du har jo ikke en farlig høy vekt og det å stoppe vektoppgang er lettere enn å gå ned og bli der. At man veier litt mer som 30-åring enn 20-åring er normalt. 

Anonymkode: 1e519...7ac

[AnonymBruker]

Hvorfor må du stå i mot, spis det du vil, men bare når du faktisk er sulten. Og stopp når du er mett. Og da mener jeg mett, ikke stappmett. 

Anonymkode: e8d8f...cd4

[AnonymBruker]

Du er ikke veldig overvektig da men skjønner hva du mener. Har gått ned 10 kg. Men må ha vilje ellers går det ikke. Må tåle å være sulten og stå imot. Ikke spise sent.

Anonymkode: dca80...01c

[AnonymBruker]

Jeg er altfor glad i mat og det er umulig å gå ned i vekt.

Anonymkode: fdeed...c6b

[AnonymBruker]

Null småspising mellom måltider og kun godteri/chips/kake/brus én gang i mnd.

Anonymkode: aa115...d4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

13 kg er ingenting, det klarer du fint om du virkelig vil! Jeg har gått ned 60, og det var en kamp. Men å være så overvektig som jeg var da, var en større kamp. Og jeg vil virkelig, virkelig ikke dit igjen. 

Det første man må gjøre er å ikke synes synd på seg selv. Ok, så kan man ikke spise hva man vil. Det er kjipt, men det er også sånn realiteten er. Hvor ofte er du sammen med andre i en slik situasjon at de koser seg med mat du ikke kan spise? Trikset er å ta så gode valg i hverdagen at du KAN spise hva du vil i sosiale settinger. Det er tross alt flest hverdager for oss alle. Hvis ikke, har du jo et større problem. 
 

Jeg går typisk opp 5-6 kg om sommeren, med latere dager, flere sosiale matsettinger og mer kos. Men har lært meg å justere det av seg selv når høsten kommer igjen. Jeg har prøvd alle dietter i hele verden, og det eneste som faktisk funker er å spise mindre enn man bruker. Hvordan man gjør det, kan variere. For meg var det å registrere alt. Nå vet jeg sånn omtrentlig hvor mye energi det er i måltidene mine og trenger ikke registrere mer. Så jeg går også lett ned igjen de kg jeg går opp om sommeren. 
 

Også bør du jo også kjenne etter om det virkelig er verdt det. Du har jo ikke en farlig høy vekt og det å stoppe vektoppgang er lettere enn å gå ned og bli der. At man veier litt mer som 30-åring enn 20-åring er normalt. 

Anonymkode: 1e519...7ac

Beste svaret i denne tråden! Jeg gjør det samme for å ha normal bmi. Sliter med de siste fem kiloene. Men kroppen nekter helt. Da må jeg ned i ett underskudd som ikke kroppen liker. Jeg prøver forsatt med det da😅 Men er mer forfengelighet egentlig. 
Ellers gjør jeg som deg. Teller kalorier sånn can. 

Anonymkode: 9ac83...b5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er altfor glad i mat og det er umulig å gå ned i vekt.

Anonymkode: fdeed...c6b

Du må bare kose deg med mat men gjør den mer kalori fattig. Da gjør du ned. 

Anonymkode: 9ac83...b5c

[AnonymBruker]

Når du bare såvidt er overvektig, og ut fra det du skriver her, så ville jeg fokusert på nettopp treningen. Det at du har "kjempedårlig kondis" er farligere for helsen din enn at du er 5 kg fra normalvekt. Inaktivitet er like farlig som røyking

Sommeren er en perfekt tid å begynne på. Gå turer i terreng. En time hver dag/Couch to 5k om du vil prøve deg på jogging/ Meld deg inn i et treningssenter/Gå på youtube og sjekk ut fullkroppsprogram. Finn noe du ikke nødvendigvis elsker, men som er tålbart. Trening trenger ikke å være 100% lystbetont, den gevinsten får man etterpå, og etter hvert som formen stiger. 

Ja, her ville jeg satset på trening for deg. Få opp den elendige kondisen. 

Anonymkode: b548b...e5e

[Perine]

Supper har reddet meg mange ganger, mye vann, grønnsaker, urter og litt rent kjøtt. Da kan jeg bli ordentlig mett samtidig som kroppen får nok væske.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan skal jeg klare det med diett? Hvordan skal jeg klare å stå imot når andre spiser god mat?

 

Anonymkode: 28ed3...1e0

Jeg vet ikke om du vet hvem Alf Tande-P er?

Han "var" lørdagsunderholdningskongen på NRK i mange år.
Han gikk ned mange kilo og en journalist spurte ham hvordan han hadde gått frem.

"Jeg spiste halvparten av alt" var Tande-P's svar.

Hvis han tidligere hadde spist 4 skiver til frokost spiste han 2 skiver.
Hvis han var på McDonalds spiste han halve hamburgeren.
Hvis han var i bursdagsselskap spiste han to kakestykker i stedet for 4.

Mitt poeng med å skrive dette er å vise at du trenger ikke stå i mot når andre spiser god mat.
Du kan spise samme gode maten, men i mindre mengde enn før.

Anonymkode: 54d66...f72

[AnonymBruker]

Takk for tips alle sammen 💛

Anonymkode: 28ed3...1e0

[AnonymBruker]

Jeg har forsåvidt normal BMI, men har lagt på meg noen kilo de siste årene, etter tredje svangerskap. Har det som deg: Elsker god mat, og synes det er vanskelig å si nei til noe. Dietter er dødfødt. Nå har jeg imidlertid klart plomme opp i tre joggeturer per uke, og i tillegg dropper jeg å forsyne meg en ekstra gang ved måltider, spiser kanskje halve Smash-posen istedet for hele, og har droppet den sjokoladen jeg koste meg med hver kveld før. Spiser altså stortsett samme mat som før, men litt mindre, og ingen mat er fy-mat. Ser resultater allerede etter to uker, og da er det lettere å bli motivert for videre jobbing. 

Anonymkode: 10688...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

13 kg er ingenting, det klarer du fint om du virkelig vil! Jeg har gått ned 60, og det var en kamp. Men å være så overvektig som jeg var da, var en større kamp. Og jeg vil virkelig, virkelig ikke dit igjen. 

Det første man må gjøre er å ikke synes synd på seg selv. Ok, så kan man ikke spise hva man vil. Det er kjipt, men det er også sånn realiteten er. Hvor ofte er du sammen med andre i en slik situasjon at de koser seg med mat du ikke kan spise? Trikset er å ta så gode valg i hverdagen at du KAN spise hva du vil i sosiale settinger. Det er tross alt flest hverdager for oss alle. Hvis ikke, har du jo et større problem. 
 

Jeg går typisk opp 5-6 kg om sommeren, med latere dager, flere sosiale matsettinger og mer kos. Men har lært meg å justere det av seg selv når høsten kommer igjen. Jeg har prøvd alle dietter i hele verden, og det eneste som faktisk funker er å spise mindre enn man bruker. Hvordan man gjør det, kan variere. For meg var det å registrere alt. Nå vet jeg sånn omtrentlig hvor mye energi det er i måltidene mine og trenger ikke registrere mer. Så jeg går også lett ned igjen de kg jeg går opp om sommeren. 
 

Også bør du jo også kjenne etter om det virkelig er verdt det. Du har jo ikke en farlig høy vekt og det å stoppe vektoppgang er lettere enn å gå ned og bli der. At man veier litt mer som 30-åring enn 20-åring er normalt. 

Anonymkode: 1e519...7ac

Feil. 60kg er lettere enn de siste kiloene før normalvekt. Med 60kg kan du fortsatt overspise og gå ned i vekt...

Anonymkode: 72bf8...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Feil. 60kg er lettere enn de siste kiloene før normalvekt. Med 60kg kan du fortsatt overspise og gå ned i vekt...

Anonymkode: 72bf8...81f

Det er jeg klar over, men jeg har jo også gått ned de siste 13. I tillegg til de første 47. Det er mye vanskeligere å gå ned 13 kg når man allerede har gått ned 47 enn om det bare er 13, fordi kroppen ønsker seg tilbake til maks og aksepterer mindre endringer lettere enn store. Det er derfor jeg uten store problemer kan justere 5-6 kg ved behov nå. Men så handler det også om perspektiv - det å ha gått ned 13 kg og ha VELDIG mye igjen gjør også noe med hvor tungt det føles. 
At man kan overspise og likevel gå ned i vekt når man er 60 kg overvektig er selvfølgelig bare tull. Det er matematisk umulig, da ville jo ingen blitt 60 kg for tunge. Overspising er når man spiser mer enn man forbruker og det kan man ALDRI gjøre over tid uten å gå opp i vekt. 

Anonymkode: 1e519...7ac

[AnonymBruker]

Utrolig lurt å gjøre noe og ta grep nå. Vei deg ukentlig, eller kanskje litt oftere for motivasjons skyld. Tell litt kalorier på Lifesum, viktig med bevissthet.
 

Ikke gjør som meg å utsette å kjøpe vekt, og over tid veier man 20 kg mer enn man burde! Mye vanskeligere da. Så ta grep nå, mye lettere når Det er «pyntekilo» det er snakk om

Anonymkode: c6e24...020

[AnonymBruker]

Har ikke lest gjennom svarene du har fått her, så kanskje det er tipset om allerede. 

Men noe som fungerte bra for meg var rett og slett å dra en hvit løgn til familien. Spesielt hos min mor og far er det voldsomt spisepress. Det serveres gjerne middag, dessert og godteri/snacks på bordet. De blir nesten fornærmet om man ikke forsyner seg to ganger. 

De visste at jeg hadde slitt en del med spenningshodepine og smerter i bekken. Så jeg sa at legen hadde anbefalt meg å endre kostholdet litt og passe på at jeg ikke gikk mer opp i vekt. 

Foreldrene mine er sånn som syns alt jeg sier er bare tull. Men de har respekt for autoriteter, så hvis legen har sagt det så er det greit.

Det vanskeligste er å ha selvdisiplin til å si nei. Men når jeg først hadde sagt høyt at jeg ville ned i vekt ble det litt enklere. 

Anonymkode: 297bd...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2024 den 23.41):

Det er så vanskelig å ikke spise det man har lyst på. Har vært vant til at jeg kan gjøre nettopp det uten å legge på meg. Jeg hater også å trene og har kjempedårlig kondis! Det er krise. Hadde klart det om jeg bodde alene, men samboeren min liker å lage god mat og jeg spiser sammen med familien min et par ganger i uken og der bugner det med søtsaker og spisepress. 

Er 32 år og veier 78 kilo, er 171 høy. Fikk mitt første barn som 20 åring og var slank naturlig og veide rundt 58-63 kilo frem til jeg fikk mitt andre barn som 30 åring og har siden vært dvask. Har lyst til å ned 13 kilo til jeg ligger på 65 kilo. 

Hvordan skal jeg klare det med diett? Hvordan skal jeg klare å stå imot når andre spiser god mat?

 

Anonymkode: 28ed3...1e0

Hva sier du til barna? "du vil ha smågodt til frokost? selvsagt, du kan spise hva du vil" ? Eller sier du "du må spise brødskive" 
Hvis barna vil sitte inne å spille en hel helg, sier du at det er greit, eller ber du de gå ut å leke i finværet? 
Jeg hentet rett å slett tilbake noe av barnelærdommen, det mamma alltid sa til meg "du kan ikke få alt du peker på" 
Godteri er til lørdagskvelden, ikke tirsdagen... Og spiser jeg godteriet på tirsdag, ja da er det tomt til lørdag... 

Dette med god mat er todelt. 
God mat trenger ikke være fet mat. God mat kan også være sunn. 
Og hvis godmaten er fet, så må man ikke spise store porsjoner. 

Jeg er glad i ulike fløtesauser. Når jeg lager pasta med fløtesaus, så sper jeg fløten ut med en god del vann. Smaker fortsatt fløtesaus, men langt mindre kalorier. 
Fløtesaus til biffen? nydelig, men det holder med litt saus, biffen trenger ikke drukne. 
Fløtegratinerte poteter? herlig! Har halvert mengden ost på toppen, og dropper saus i tillegg. 
Det er ikke noe problem spise kake når man er i kaffebesøket, men man trenger ikke ta det største stykket. 

Du trenger ikke diett, du må bare begrense mengden/kaloriene. 

Anonymkode: 3917b...ac5

[AnonymBruker]

Vektklubb.no var min redning👍🏼 Veiing av mat lærte meg hvor stor en porsjon skal være😄 Etter en stund trengte jeg ikke å veie maten lenger, da klarte jeg det på øyemål. Spis alt, men ikke alltid og sjekk porsjonsstørrelse🩷

Anonymkode: d952f...03f