Når hukommelsen svekkes men personen ser det ikke selv

[AnonymBruker]

Noen som har vært i en slik situasjon? Hvordan opplevde du det, og nådde du inn på en måte ? 
 

denne gangen gjelder det en kvinne mist i livet. Passert 40.  Humørsvingninger er blitt den nye … fra positiv blid og omtenksom til rett og slett motbydelig ufin og nedlatende. 
 

hukommelsen har forandret seg såpass at jeg merker det godt. Men ikke hun selv. Det skaper noen ganger utblåsninger på meg. Helt til jeg heller sa meg enig og beklaget at det helt sikkert var mitt hode som tullet. 
 

eksempel: 

Meg: ohh på taxfree i Tyskland må vi huske å kjøpe søt lakris og lakris med sjokolade. 
hun: hæ liker du det? 
meg: ja kjøper det alltid på taxfree. 
hun: det er bare en eneste godteri jeg skal ha på taxfree og det er freia melkesjokolade. De store platene. Det er tradisjon med stor T 

det går en uke og vi er igjennom denne taxfree. Jeg kommer på vi glemte sjokolade tradisjonen hennes.  
 

meg: oiii vi glemte å kjøpe freia platene …

hun: hadde du lyst på de? 
meg: eh nei, de var jo tradisjonen din ? 
hun: HÆÆ? NOE I VEIEN MED DEG? 
meg? Hva? Du sa jo at dette var eneste tingen du likte, og hadde som tradisjon ? 
Hun: JEG LIKER DEM FAEN IKKE EN GANG. DU BØR VIRKELIG TA EN TUR Å SJEKKE HODET DITT !!!!!!! 
 

nytt eksempel: 

 

vi får besøk av en nevø som hadde bursdag noen dager før. Fra hennes side. Jeg spør, vet du hvor gammel han ble? 
hun: nei husker ikke helt. Mener han ble 9 og søsteren er 12. 

det går 5 dager og de skal komme i dag. Jeg skal på butikken og tenkte å kjøpe et kort og en gave. 
meg: hvilken alder på disse sa du? 
hun: på nevø og niese? Det vet jeg ikke. 
meg: du nevnte 9 og 12. vet du om det stemmer? 
henne: HÆ HVA FAEN? JEG HAR A L D R I SAGT 9 OG 12, for jeg vet jo FAEN IKKE HVOR GAMLE DE ER !!!!! 
 

det bare SMELLER.  Så nå har jeg sluttet å svare. Når jeg merker hun har glemt så later jeg som det er mitt hode for å beholde husfreden for alle … 

Men de tilfellene jeg synes er verst er når hun påstår jeg ikke har kommet med sagt fra om Viktig informasjon , fortalt ting man bør fortelle etc.  Da går det direkte på tilliten til meg. Da kan jeg jo ikke bare late som.  Da kan jeg rolig gjenfortelle hele settingen … hvor vi satt hva vi snakket om først. Hvordan vi snakket om det jeg fortalte, hva hun svarte og hvordan hun reagerte. Men hun husker det overhode ikke. 
 

hva gjør man ? En ting er alle uviktige hendelser man tar på sin kappe og spiser kameler til den store gullmedaljen. Men en annen ting er jo når hun står der som et monster å føler og tror jeg lyger skjuler og ikke har gjort og sagt som jeg har. Da plutselig er jo jeg en som da liksom er stygg med henne. Brutt tillit og alt som er. 
 

noen med erfaring ? 

Anonymkode: 1e6a7...901

[Ivy]

Har ikke opplevd, men jeg tenker jo at siden du har konkrete eksempler. Dere har snakket om de og hun sier hun absolutt ikke husker episodene, da er vel det naturlige steget her å gå til lege?

Høres ikke direkte ut som noe som fikser seg selv med tålmodighet.

[AnonymBruker]

man kan oppleve hjernetåke ved starten på overgangsalderen - det er også flere som rammes av tidligalzheimers enn man kanskje skulle tro som "faller mellom" om de er kvinner nettopp av den grunn. OG i begge tilfeller er det vanskelig å "Nå inn" om vedkommende selv ikke er åpen for en samtale.. 

Anonymkode: 36998...235

[AnonymBruker]

Ut i fra alder, kan dette være symptomer på overgangsalder. Hormonendringer i kroppen kan gi mange underlige utslag, men humørsvingninger og endret oppførsel er ikke uvanlig.

Anonymkode: de14c...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Noen som har vært i en slik situasjon? Hvordan opplevde du det, og nådde du inn på en måte ? 
 

denne gangen gjelder det en kvinne mist i livet. Passert 40.  Humørsvingninger er blitt den nye … fra positiv blid og omtenksom til rett og slett motbydelig ufin og nedlatende. 
 

hukommelsen har forandret seg såpass at jeg merker det godt. Men ikke hun selv. Det skaper noen ganger utblåsninger på meg. Helt til jeg heller sa meg enig og beklaget at det helt sikkert var mitt hode som tullet. 
 

eksempel: 

Meg: ohh på taxfree i Tyskland må vi huske å kjøpe søt lakris og lakris med sjokolade. 
hun: hæ liker du det? 
meg: ja kjøper det alltid på taxfree. 
hun: det er bare en eneste godteri jeg skal ha på taxfree og det er freia melkesjokolade. De store platene. Det er tradisjon med stor T 

det går en uke og vi er igjennom denne taxfree. Jeg kommer på vi glemte sjokolade tradisjonen hennes.  
 

meg: oiii vi glemte å kjøpe freia platene …

hun: hadde du lyst på de? 
meg: eh nei, de var jo tradisjonen din ? 
hun: HÆÆ? NOE I VEIEN MED DEG? 
meg? Hva? Du sa jo at dette var eneste tingen du likte, og hadde som tradisjon ? 
Hun: JEG LIKER DEM FAEN IKKE EN GANG. DU BØR VIRKELIG TA EN TUR Å SJEKKE HODET DITT !!!!!!! 
 

nytt eksempel: 

 

vi får besøk av en nevø som hadde bursdag noen dager før. Fra hennes side. Jeg spør, vet du hvor gammel han ble? 
hun: nei husker ikke helt. Mener han ble 9 og søsteren er 12. 

det går 5 dager og de skal komme i dag. Jeg skal på butikken og tenkte å kjøpe et kort og en gave. 
meg: hvilken alder på disse sa du? 
hun: på nevø og niese? Det vet jeg ikke. 
meg: du nevnte 9 og 12. vet du om det stemmer? 
henne: HÆ HVA FAEN? JEG HAR A L D R I SAGT 9 OG 12, for jeg vet jo FAEN IKKE HVOR GAMLE DE ER !!!!! 
 

det bare SMELLER.  Så nå har jeg sluttet å svare. Når jeg merker hun har glemt så later jeg som det er mitt hode for å beholde husfreden for alle … 

Men de tilfellene jeg synes er verst er når hun påstår jeg ikke har kommet med sagt fra om Viktig informasjon , fortalt ting man bør fortelle etc.  Da går det direkte på tilliten til meg. Da kan jeg jo ikke bare late som.  Da kan jeg rolig gjenfortelle hele settingen … hvor vi satt hva vi snakket om først. Hvordan vi snakket om det jeg fortalte, hva hun svarte og hvordan hun reagerte. Men hun husker det overhode ikke. 
 

hva gjør man ? En ting er alle uviktige hendelser man tar på sin kappe og spiser kameler til den store gullmedaljen. Men en annen ting er jo når hun står der som et monster å føler og tror jeg lyger skjuler og ikke har gjort og sagt som jeg har. Da plutselig er jo jeg en som da liksom er stygg med henne. Brutt tillit og alt som er. 
 

noen med erfaring ? 

Anonymkode: 1e6a7...901

Ho er nok kommen i overgangsalderen, enkelte kan blir rimelig kokko i knollen av det hormonstyret, tenk på det som om ho er 14 i hodet hormonmessig, + på hetetokter, diffuse leddsmerter og hjernetåke og du er der. 

Husker mi mor vart heilt rabiat i den alderen, gikk fra å vere eit rimelig mildt menneske til å bli illsint og rasande for att folk pusta feil, ho var skikkelig på bærtur ei stund, endte faktisk med innleggelse på psykiatrisk før en lege tilfeldigvis målte hormonnivå... - lurer på om det ikke var noe med skjoldbruskkjertelen og som ikke fungerte som det skulle, det ble litt ekstra der og. Med rett medisin kom ho tilbake til normalen. 

 

Anonymkode: 56a39...fca

[AnonymBruker]

Hjernetåke pga tidlig overgangsalder. 

Ikke alltid man forstår det selv.

Helt grusomt.

Anonymkode: 6c48f...76e

[AnonymBruker]

Prøv å prate med henne i fredstid. Ikke dra opp konkrete situasjoner: det kan føles som kritikk, også har dere plutselig en diskusjon/krangel om akkurat den situasjonen istedenfor det underliggende problemet. Nevn at du har merket at hun har humørsvingninger og hjernetåke, og at du ønsker at hun skal snakke med lege, for det er ikke godt for verken henne eller du at humøret svinger så kraftig.

Forhåpentligvis er det bare overgangsalder, men det kan jo også være noe mer alvorlig, så hun bør gå til lege. 

Det er heller ikke bra for deg å måtte gå rundt på eggeskall. Man kan vise noe forståelse og godta litt når partner ikke er helt frisk. Men, kun om partneren jobber for å forbedre seg og finne løsninger. Om hun ikke er villig til å gå til legen, så har dere et problem. 

Anonymkode: 75e44...1af

[Pingvinen]

Jeg var plaget med hjernetåke og glemsomhet i starten av overgangsalderen. Og humørsvingninger. Ble mye bedre etter jeg startet med ett kosttilskudd 

Endret 3. juli 2024 av Pingvinen

[AnonymBruker]

Kan være depresjon eller humørsvingninger. Eksmannen var sånn da han ble deprimert. Kunne si motsatt av seg selv uka før.

Anonymkode: 8eabb...781

[AnonymBruker]

Ivy skrev (6 timer siden):

Har ikke opplevd, men jeg tenker jo at siden du har konkrete eksempler. Dere har snakket om de og hun sier hun absolutt ikke husker episodene, da er vel det naturlige steget her å gå til lege?

Høres ikke direkte ut som noe som fikser seg selv med tålmodighet.

Nei jeg synes det går litt nedover kan du si … redd for at hun til slutt river opp familien på feile grunnlag fordi hun tror og mener og er sikker på sin sak, mens den er helt annerledes. 
 

tenkte en periode jeg skulle begynne å ta opp samtalene jeg trodde kom til å bli glemt eller motsagt, men det er så vanlige banale ting at da måtte jeg tatt opp alt alltid. Det blir bare styr. 

Anonymkode: 1e6a7...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ho er nok kommen i overgangsalderen, enkelte kan blir rimelig kokko i knollen av det hormonstyret, tenk på det som om ho er 14 i hodet hormonmessig, + på hetetokter, diffuse leddsmerter og hjernetåke og du er der. 

Husker mi mor vart heilt rabiat i den alderen, gikk fra å vere eit rimelig mildt menneske til å bli illsint og rasande for att folk pusta feil, ho var skikkelig på bærtur ei stund, endte faktisk med innleggelse på psykiatrisk før en lege tilfeldigvis målte hormonnivå... - lurer på om det ikke var noe med skjoldbruskkjertelen og som ikke fungerte som det skulle, det ble litt ekstra der og. Med rett medisin kom ho tilbake til normalen. 

 

Anonymkode: 56a39...fca

Ja … en tur til legen hvor kanskje jeg også forteller hva jeg opplever … men GRØSS OG GRU hvis hun da samtidig mener jeg sitter å lyver fordi det er meg som lager historier i hodet om ting og samtaler vi har hatt. Da går det gale da … 

 

og tenk om det egentlig er hjernen min som lager minner og historier og at det egentlig er meg som er «syk» ? 
 

man vet jo aldri … 

Anonymkode: 1e6a7...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Prøv å prate med henne i fredstid. Ikke dra opp konkrete situasjoner: det kan føles som kritikk, også har dere plutselig en diskusjon/krangel om akkurat den situasjonen istedenfor det underliggende problemet. Nevn at du har merket at hun har humørsvingninger og hjernetåke, og at du ønsker at hun skal snakke med lege, for det er ikke godt for verken henne eller du at humøret svinger så kraftig.

Forhåpentligvis er det bare overgangsalder, men det kan jo også være noe mer alvorlig, så hun bør gå til lege. 

Det er heller ikke bra for deg å måtte gå rundt på eggeskall. Man kan vise noe forståelse og godta litt når partner ikke er helt frisk. Men, kun om partneren jobber for å forbedre seg og finne løsninger. Om hun ikke er villig til å gå til legen, så har dere et problem. 

Anonymkode: 75e44...1af

Fin mld fra deg. Gode ord. 
 

disse eggeskallene er ikke noe gode å trakke på nei. Jeg har bein i nesa og sier virkelig i fra. Til vanlig. Men ikke nå lenger i disse situasjonene for de blir virkelig ille. Jeg får beskjed hvor landet ligger kan du si. At jeg er en forbanna jævla idiot med hjerneoroblemer og trenger virkelig en tur til legen. Hvis jeg så ikke har begynt å prøve å manipulere henne til tro hun har sagt ting hun ikke har … 

 

er en vegg dette, og en sånn svingdør mab ikke aner hva kommer i trynet når man åpner den … 

Anonymkode: 1e6a7...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fin mld fra deg. Gode ord. 
 

disse eggeskallene er ikke noe gode å trakke på nei. Jeg har bein i nesa og sier virkelig i fra. Til vanlig. Men ikke nå lenger i disse situasjonene for de blir virkelig ille. Jeg får beskjed hvor landet ligger kan du si. At jeg er en forbanna jævla idiot med hjerneoroblemer og trenger virkelig en tur til legen. Hvis jeg så ikke har begynt å prøve å manipulere henne til tro hun har sagt ting hun ikke har … 

 

er en vegg dette, og en sånn svingdør mab ikke aner hva kommer i trynet når man åpner den … 

Anonymkode: 1e6a7...901

 

Du gjør helt rett i å bytte taktikk, for hennes virkelighet er jo at hun husker virkelig ikke hva hun har sagt eller gjort før.

Er samme rådet en gir nærstående til noen med demens, snakk heller om noe annet. Å konfrontere og forsøke å få dem til å innse hva de har glemt vil stort sett bare gjøre situasjonen vondere og personen aggressiv. For deres virkelighet er at du tar feil.

Ikke at hun nødvendigvis har demens da, mange ting kan klusse med hukommelsen.

Men du bør snakke med henne en dag dere begge er rolige og har det fint. For du bør få overtalt henne til å gå til legen. Du bør også sørge for å få bli med på timen, for hun kommer ikke til å kunne beskrive hva som skjer.

 

Anonymkode: f75ed...6f2

[AnonymBruker]

Du kan også selv ta kontakt med fastlegen hennes og melde inn en bekymring, om hun setter seg helt på bakbena.

https://tromso.kommune.no/helse-og-omsorg/parorende/er-du-bekymret-helsen-til-noen

 

Anonymkode: f75ed...6f2

[AnonymBruker]

I flere år merket jeg hvordan min gode venninne (55) ble mer og mer surrete, glemsk og økende paranoid. 
Etter 2 år ringte jeg datteren og det viste seg at de var veldig bekymret. 
Sammen med datteren se det vi bekymringsmelding til fastlegen som til slutt tok bilder med tanke på tumor i hodet. 
Resultatet var tidlig Alzheimer 😔 

Utrolig trist å se på.. 

Jeg tenker at det du beskriver er mer enn hormonell forstyrrelse, og at du burde ta kontakt med hennes fastlege hvis hun ikke vil lytte. 
Er det andre enn deg som opplever disse tingene? 
Kan du spørre hennes venninner? 
lykke til ❤️

Anonymkode: d8fd1...1ba

[AnonymBruker]

Frontallappsdemens kan ha disse symptomene. Dette høres ut som mer enn hormonforstyrrelser…. Ta kontakt med fastlegen hennes

Anonymkode: 31da4...7c2

[AnonymBruker]

Er det konen din, og dere bor sammen, så er det jo du som vil merke det først.

Du og evt jobben hennes.

Det er jo noen som blir tidlig demente dessverre.

Det kan også være stoffskiftesykdom. Du må nok høre litt med familie og folk rundt, så dere sammen kan følge med, og evt be hun dra til lege.

 

Anonymkode: 62920...893