Gå til innhold
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg spiser for det meste mat som jeg lager selv av mat som grønnsaker, frukt, bær, korn, bygg, linser, bønner, dadler, tørket frukt, nøtter, havre, egg, kaldpresset oljer, lime, lønnesirup, 70% og 86% mørk sjokolade.  Egentlig veldig sjelden at jeg spiser andre ting enn dette. Drikker nesten bare vann, farris, et glass ren juice en sjelden gang og da et glass.

Kjæresten vil nesten alltid ha fløtesauser, grillet mat, pølser, kjøtt, ferdig kjøpt potetsalat, majones, hamburger, pomme frites, stekte poteter med masse olje, salt og krydder. Ferdig kjøpte supper og gryter. Is, lys sjokolade, kjeks og alt mulig ferdig mat, brus, søte ferdig drikker, juice.

Dette blir veldig kollisjon når vi skal spise sammen. Vi lager gjerne hver vårt måltid. Når vi spiser sammen, spiser vi også ofte hver vårt, eller jeg tar litt av det han har laget, og han litt av det jeg har laget. Han sier at eg lager god mat, men jeg merker jo at han foretrekker sin type mat, og at han ofte spiser for seg selv før vi treffes. 

Egentlig har dette vært greit for meg. Jeg liker å lage min type mat, og vil heller spise det alene og vite at han spiser et annet sted noe han heller liker.

Samtidig synes jeg det er trist flere ganger, og har syntes mer og mer at det er kjedelig å spise alene.

I dag har jeg laget en kjempe god raw food kake med masse bær, bunn av dadler og valnøtter. Men jeg så jo på han at dette ikke var noe han ville valgt, at han heller ville ha f.eks sjokoladekake med masse sukker og nonstop og seigemenn.

Jeg spiser langsomt og nyyyyter hver bit jeg spiser, og synes mat smaker utrolig godt. Jeg nyter å tiltrettelegge maten delikat og fint frem på en nydelig tallerken. Nyter synet av det. Vil spise i hyggelige omgivelser og være tilstede 100%

Han bryr seg ikke om at det er delikat tilrettelagt. Han ser nesten ikke på hva han putter i munnen, og kan godt se på mobilen eller tv samtidig som han spiser. 

Jeg kan irritere meg litt iver dette.

Jeg er slank, og opptatt av å holde meg der.

Han er overvektig. Han har sagt en sjelden gang at han vil ned i vekt, men gjør ingenting for det. Han er mye aktiv i sin jobb, veldig sterk. Også handy og har mange aktive interesser.

Dette med spising er jo selve livet for meg, så kanskje dette med oss ikke går? Det har jeg tenkt noen ganger, men egentlig bare kort.

For han er så fantastisk på så mange måter. Omsorgsfull, tar meg med på det jeg vil, snill og flink med både hans og min familie, generøs, og ja, så utrolig mye jeg liker ved ham. Og jeg har det godt med ham, nyter å være i hans armer, han gir mag trygghet og mye mye mer kunne jeg sagt. Men det er dette med spising. Vi har snakket om det. Vi blir vel da litt enige om at det går jo fint. Men altså, jeg synes ikke helt det.

Kanskje vanskelig å gi meg et tips på hvordan forbedre forholdet med spising. Men noen som har tips?

Anonymkode: bddd3...8c3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har ingen tips, men jeg ser for meg at dette kan bli et stort problem hvis dere får barn. 

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet

Maten til dere begge høres vond ut på hver sin måte.

Hva med å møtes på midten?

Anonymkode: f83ae...47b

  • Liker 21
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Her tenker jeg det handler om villighet til å møtes. Feks lage mat som kommer nærmere hverandre. 
En burger feks burde kunne lages slik dere begge liker det av gode råvarer, pent og delikat uten at den må bestå av mye «tull».

Hans smaksløker er nok ikke like utvikla som dine men ting kan da læres. Jeg voks opp på drittmat og lager alt fra bunnen selv fordi jeg har lært meg å smake over tid.

Anonymkode: 6e1c4...a1d

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Maten til dere begge høres vond ut på hver sin måte.

Hva med å møtes på midten?

Anonymkode: f83ae...47b

Hvorfor synes du min mat høres vond ut? At du ikke liker det? Jeg elsker den type mat, og har det utrolig godt ed det i kroppen. Føler at det gjør meg så godt, at jeg ikke kan tenke meg det annerledes.

Anonymkode: bddd3...8c3

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg syns det er rart at dere har endt opp sammen i utgangspunktet med så forskjellig og kompromissløst syn på mat! Mat er utrolig viktig for meg også, og da jeg ble sammen med min mann, måtte vi tilnærme oss hverandre. Hadde vi ikke klart det, hadde vi ikke vært sammen. Mat er jo mer enn hva det gir deg, som du beskriver i et innlegg over her. Mat er jo felles opplevelser: lage mat sammen, planlegge middagsselskap og lørdagskvelden, ut å spise set meny sammen, bruke tid på å finne et sted vi begge vil prøve. Nå når vi har fått barn, har barna blitt en naturlig del av dette fellesskapet. 

For all del, hvis dette ikke er viktig for noen av dere, så kjør på. Han høres ut som en du elsker av mange andre grunner! Men hvis dette er viktig for deg, bør dere lage dere en plan for å nærme dere hverandre.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her tenker jeg det handler om villighet til å møtes. Feks lage mat som kommer nærmere hverandre. 
En burger feks burde kunne lages slik dere begge liker det av gode råvarer, pent og delikat uten at den må bestå av mye «tull».

Hans smaksløker er nok ikke like utvikla som dine men ting kan da læres. Jeg voks opp på drittmat og lager alt fra bunnen selv fordi jeg har lært meg å smake over tid.

Anonymkode: 6e1c4...a1d

Takk. Ja, det handler mye om forskjellige smaksløker. Og det er veldig interessant i seg selv. Smaksløkene kan forandres til å venne seg til smaker så man faktisk liker det, alt etter hva man er vant med å spise over tid. Noen sier at smaksløker kan venne seg til nye smaker etter tre uker.

Jeg vil jo ikke være nedlatende med hans mat. Men jeg har sagt generelt om ferdig mat, ødelagt mat, "sminket" mat og ferdig drikker. Han er så enig, sier han. Men han fortsetter jo å spise denne maten.

Jeg ar laget burgere av deilige råvarer, og blandet også inn karbonade med linser, løk, godt krydder. Jo da, han liker det, sier han. Men han spiser jo like gjerne hans ferdige kjøttkaker. Det er ikke like hyggelig å lage god mat som tar lang tid å lage, når han like gjerne eller foretrekker en ferdig kjøttkake med ferdig potetsalat. Ja, jeg lager deilig salat med utrolig deilig dressing. Likevel må han blande inn sin majones potetsalat. Jeg gremmes av det. Har sagt at jammen, du smaker jo ikke min salat da. Jo da, seier han og er fornøyd.

Uff, det er jeg som ikke er fornøyd. 

Anonymkode: bddd3...8c3

Skrevet

Det høres litt slitsomt ut i lengden. At dere i prinsippet må lage hver deres mat hele tiden, fordi den andre ikke "godtar" den. Spesielt om dere får barn, da har man gjerne ikke tid til at begge er opptatt med matlaging. Er kanskje ikke helt heldig heller, om barna alltid får velge mellom flere retter. 

  • Liker 2
Skrevet
Hansehan skrev (19 minutter siden):

Jeg har ingen tips, men jeg ser for meg at dette kan bli et stort problem hvis dere får barn. 

Det er jo allerede et problem.

AnonymBruker
Skrevet

Du høres veldig slitsom ut. 

Anonymkode: b175a...9a8

  • Liker 24
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Du høres fanatisk ut egentlig. Maten din høres kjip ut. Men kan dere spise mer av hva du spiser i ukene og mer av hva han spiser i helgene? 

Anonymkode: ceafa...036

  • Liker 17
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
Gramma skrev (2 minutter siden):

Jeg syns det er rart at dere har endt opp sammen i utgangspunktet med så forskjellig og kompromissløst syn på mat! Mat er utrolig viktig for meg også, og da jeg ble sammen med min mann, måtte vi tilnærme oss hverandre. Hadde vi ikke klart det, hadde vi ikke vært sammen. Mat er jo mer enn hva det gir deg, som du beskriver i et innlegg over her. Mat er jo felles opplevelser: lage mat sammen, planlegge middagsselskap og lørdagskvelden, ut å spise set meny sammen, bruke tid på å finne et sted vi begge vil prøve. Nå når vi har fått barn, har barna blitt en naturlig del av dette fellesskapet. 

For all del, hvis dette ikke er viktig for noen av dere, så kjør på. Han høres ut som en du elsker av mange andre grunner! Men hvis dette er viktig for deg, bør dere lage dere en plan for å nærme dere hverandre.

Du har helt rett.

Mange ganger tenker jeg på at det er rart. Men altså, vi har mange andre felles interesser vi elsker å gjøre sammen. Vi koser oss i hverandres selskap.

Han liker og f.eks å se kokkelering programmer på tv hvor de lager mat av mange deilige ingredienser. Derfor har jeg tenkt på at han vil forandre seg med tiden til å være villig til å spise og lage god mat. Han liker faktisk godt å lage mat. Men nesten alltid skal det være feite sauser, rødt kjøtt, bakte poteter eller fløte poteter

Ja, vi må legge enplan for å komme nærmere med noe felles om dette

 

Anonymkode: bddd3...8c3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette er ikke et problem! Ikke lag det til et problem. Det er kjedelig ja. Du ser for deg å lage mat i lag, spise i lag og ha det hyggelig rundt bordet. Men det er lov å være ulik her. Det høres ut som han er en flott mann ellers og ser man på det store bildet er dette ingen problem. Alt kan ikke være perfekt og om dette er det som er vanskelig så har du det godt i forhold til mange. 

Anonymkode: 00e15...c55

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Så flott at du liker sunn mat, men jeg er enig med andre her som sier kostholdet ditt høres litt ekstremt ut. Orthorexia er en besettelse av å bare spise sunn mat. Jeg sier ikke at du har det, men Orthorexia er en besettelse av å hele tiden å spise sunn og ren mat. Kanskje dere kunne lære litt av hverandre? Han kunne kanskje fått seg et sunnere kosthold, med en utskeielse av og til, istedenfor hver dag, mens du kunne spist noe usunt en gang iblant? Da kunne dere spist noe av den samme maten, og tilberedt den sammen.

Endret av Callista
  • Liker 6
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Kompromisser går begge veier men det kommer ganske tydelig frem at du mener han skal bli mer som deg. Alt du beskriver om egen mat er nydelig, deilig og kjempegodt - han synes åpenbart ikke det. Det må du faktisk godta på samme måte som han må godta at du ikke liker hans mat. Du skal slippe å spise fast food eller mat som gjør deg dårlig, men du må også åpne opp for å nærme deg ham uten nedlatenhet. Vær ydmyk og nysgjerrig. 

Husk bare at dersom man er vant til ultraporsessert mat er det laget for å skape avhengighet og være lett å like. Så det krever avvenning og tilvenning for ham å like annen mat. Det er ikke alle sauser som er usunne og laget av prosessserte matvarer. En ekte bearnaise kan være raffinert det! Hjemmelaget potetsalat også! Jeg spiser kun råvarebasert selv, men hadde blitt gretten dersom en burger måtte inneholde linser. Ikke føkk opp klassiske retter med daddelmentalitet! Innimellom er non Stop på kake det beste som finnes. 

Anonymkode: cc915...5fb

  • Liker 16
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Skrevet
watt skrev (14 minutter siden):

Det er jo allerede et problem.

Med barn blir det et stort problem. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har helt rett.

Mange ganger tenker jeg på at det er rart. Men altså, vi har mange andre felles interesser vi elsker å gjøre sammen. Vi koser oss i hverandres selskap.

Han liker og f.eks å se kokkelering programmer på tv hvor de lager mat av mange deilige ingredienser. Derfor har jeg tenkt på at han vil forandre seg med tiden til å være villig til å spise og lage god mat. Han liker faktisk godt å lage mat. Men nesten alltid skal det være feite sauser, rødt kjøtt, bakte poteter eller fløte poteter

Ja, vi må legge enplan for å komme nærmere med noe felles om dette

 

Anonymkode: bddd3...8c3

Det er jo dette som er god mat. Det man får på restauranter er ikke sunt

Anonymkode: ceafa...036

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvorfor synes du min mat høres vond ut? At du ikke liker det? Jeg elsker den type mat, og har det utrolig godt ed det i kroppen. Føler at det gjør meg så godt, at jeg ikke kan tenke meg det annerledes.

Anonymkode: bddd3...8c3

Ditt kosthold er det ikke så mange som følger, det er veldig sært for folk flest. Grenser til det ekstreme. Mens hans kosthold lyser det usunt av, høyt blodtrykk og overvekt. 

I vår familie spiser vi sunt og godt, og bruker mye pengeer på mat hver måned, to voksne med 2 tenåringer, men det er også rom for å spise både burgere og pølser. 

Vi er opptatt av råvarer og vi liker god bakst. Jeg hadde hellelr ikke likt raw kake. Og hadde ikke orket forholde meg til dine spisevaner. Det du holder på med er jo ikke fasiten, og det lyser veldig gjennom at du syntes bra om deg selv og din måte, mens du ser veldig ned på han. Du vil neppe kunne endre han til dine vaner, så dere må eventuelt møtes på midten.  Og du må også respektere at han vil ha både kjøtt og sauser, men alt med måte

 

Anonymkode: 86775...4a0

  • Liker 15
Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Takk. Ja, det handler mye om forskjellige smaksløker. Og det er veldig interessant i seg selv. Smaksløkene kan forandres til å venne seg til smaker så man faktisk liker det, alt etter hva man er vant med å spise over tid. Noen sier at smaksløker kan venne seg til nye smaker etter tre uker.

Jeg vil jo ikke være nedlatende med hans mat. Men jeg har sagt generelt om ferdig mat, ødelagt mat, "sminket" mat og ferdig drikker. Han er så enig, sier han. Men han fortsetter jo å spise denne maten.

Jeg ar laget burgere av deilige råvarer, og blandet også inn karbonade med linser, løk, godt krydder. Jo da, han liker det, sier han. Men han spiser jo like gjerne hans ferdige kjøttkaker. Det er ikke like hyggelig å lage god mat som tar lang tid å lage, når han like gjerne eller foretrekker en ferdig kjøttkake med ferdig potetsalat. Ja, jeg lager deilig salat med utrolig deilig dressing. Likevel må han blande inn sin majones potetsalat. Jeg gremmes av det. Har sagt at jammen, du smaker jo ikke min salat da. Jo da, seier han og er fornøyd.

Uff, det er jeg som ikke er fornøyd. 

Anonymkode: bddd3...8c3

Han spiser det jo? Hører ikke at han klager? Hva mangler du? At han gir deg praise? Se heller det positive, han spiser jo det du lager. 

Hvis du vil ha mer anerkjennelse får du heller lage en blogg som likesinnede kan finne. Eventuelt vurdere om dette er deal breaker. 

 

Jeg selv er veldig glad i god mat, men kan ikke forvente det samme av partnere. Selvfølgelig er det litt kjedelig når de får samme, om ikke mer, glede av å spise lunchkake fra Meny som gleden fra mat fra Michelin-restaurant. Men vi er forskjellige. Jeg burde heller date utelukkende etter mat dersom det er viktigst. 

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror kanskje maten din ikke er så god som du tror. Min mor er kokk og lager nydelig potetsalat, sauser og dressinger. Variert, sunn mat, alltid med grønnsaker, og veldig smakfullt. Jeg liker også veldig godt fastfood og alt mulig drit. Maten din høres ekstrem ut. De færreste ønsker å ha en slik livsstil. Du må nok lete lenge for å finne en partner som kan matche deg der, så anbefaler å beholde han du har, og møtes på midten. Begge er matinteresserte, ja, men i helt forskjellige retninger. Det blir som å si at dere begge er meget kunstinteresserte, men den ene er bare interessert i landskapsmalerier, mens den andre foretrekker dans. 

Anonymkode: 55082...619

  • Liker 10
  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...