Jusstudent

[AnonymBruker]

Hei. 
jeg startet nylig på jus i UiO, jeg er 28 år og har en bachelor fra før på sykepleie. Jeg hadde nylig eksamen og besto ikke denne. Alle sier at dette emne på første året er den letteste, altså  Jus1111. Jeg har brukt nesten 3 år på å ta opp fag, komme meg inn på jus. Når jeg skulle flytte til Oslo, så var det heller ikke lett. Jeg slet veldig psykisk, jeg er en veldig familiekjær person, det ble mye psykisk belastning for meg å flytte til Oslo, ny jobb og kjøpe leilighet. Nå når jeg ikke klarte å bestå det som blir ansett som det letteste emne, så begynner jeg å tvile på alt. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå😞.. På den ene siden så knuste denne eksamen meg litt og hele det halvåret her har vært helt jævelig. På den andre siden så har jeg jobbet så hardt for å komme meg in at jeg føler at jeg svikter meg selv og føler meg mislykket. Leser om folk som har tatt studiet forteller om sine historier, også sier de at de som strøk på denne eksamen var de som ga faen eller ikke hadde åpnet boka, jeg jobba kontinuerlig, leste alt, møtte på undervisning. Og ga IKKE FAEN. Jeg jobba virkelig hardt. 

Anonymkode: 5c8a8...8d7

[AnonymBruker]

Ikke la deg knekke! Du er dedikert og målrettet, og har arbeidet hardt for å komme inn. Du er dermed god nok, ikke glem det! 

Juss er et modningsfag - juridisk metode kommer gradvis. Noen tar det raskt, for andre tar det lenger tid. Og noen har litt flaks på de første eksamenene, og klarer å treffe noenlunde godt på jussen, uten at metoden og forståelsen sitter. 

For meg var juridisk metode noe som tok tid. Jeg følte jeg knekte koden mot slutten av tredje året på jussen, og  i dag er jeg forretningsadvokat. 

Jeg gjorde det ikke bra på min første eksamen (etter exphil og exfac) på jusstudiet, og gikk helt i kjelleren. Jeg tenkte at jeg ikke hadde det som trengtes, og vurderte å hoppe over til en master i økonomi (hadde en bachelor i økonomi, der jeg briljerte med kun A og B). 

Men! Jeg VILLE jo studere juss, og det var jurist jeg ville bli. Jeg fortsatte, og det gikk gradvis bedre og bedre.

I dag er jeg forretningsadvokat med en flott karriere og ettertraktet kompetanse. 

Jeg heier på deg! 

Anonymkode: 3a2d4...4a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hei. 
jeg startet nylig på jus i UiO, jeg er 28 år og har en bachelor fra før på sykepleie. Jeg hadde nylig eksamen og besto ikke denne. Alle sier at dette emne på første året er den letteste, altså  Jus1111. Jeg har brukt nesten 3 år på å ta opp fag, komme meg inn på jus. Når jeg skulle flytte til Oslo, så var det heller ikke lett. Jeg slet veldig psykisk, jeg er en veldig familiekjær person, det ble mye psykisk belastning for meg å flytte til Oslo, ny jobb og kjøpe leilighet. Nå når jeg ikke klarte å bestå det som blir ansett som det letteste emne, så begynner jeg å tvile på alt. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå😞.. På den ene siden så knuste denne eksamen meg litt og hele det halvåret her har vært helt jævelig. På den andre siden så har jeg jobbet så hardt for å komme meg in at jeg føler at jeg svikter meg selv og føler meg mislykket. Leser om folk som har tatt studiet forteller om sine historier, også sier de at de som strøk på denne eksamen var de som ga faen eller ikke hadde åpnet boka, jeg jobba kontinuerlig, leste alt, møtte på undervisning. Og ga IKKE FAEN. Jeg jobba virkelig hardt. 

Anonymkode: 5c8a8...8d7

Det er ikke for alle. Sånn er det bare i livet.

Anonymkode: 3f133...910

[AnonymBruker]

Og en ting til: I dag er kommer de fleste jusstudenter direkte fra vgs, og uteksamineres som en ganske så homogen gruppe. Er det noe vi trenger, så er det jurister med bredere forståelse for andre fag og felt. Sykepleierstudiet ditt og eventuell erfaring fra helsesektoren gir deg flere fasetter og mer å spille på som jusstudent (og senere jurist). 

Anonymkode: 3a2d4...4a9

[AnonymBruker]

Kjøp heftene med mønsterbesvarelser, og analyser hvordan de har skrevet oppgaven etter juridisk metode. En stor del av nøkkelen ligger i å kunne metoden. Du kommer til å høre mange ganger på jussen at det er ikke nok å lese mye, man må skrive mye, og helst på samme vilkår som eksamen. Alle får høre dette, men de færreste gjør det, fordi lesestoffet oppleves som overveldende. Når du lærer metoden, blir det lettere å se hva som er sentralt, eller "de overordnede" linjene. Dermed blir det mer overkommelig. 

Anonymkode: 6eb34...be8