Hvordan ikke skremme bort folk på datingfronten med å være ufør?

[AnonymBruker]

Jeg ble nylig singel og har siden sist jeg var på datingmarkedet også blitt ufør. Mild autisme er grunnen til at jeg er ufør, og jeg er redd jeg vil skremme bort menn med dette.

Jeg er tilsynelatende oppegående, passe intelligent og har et over middels pent utseendet (om det går an å si selv, uten å høres helt innbilsk ut). Trener jevnlig, liker å pynte meg og ta vare på meg selv.

Utad er jeg nok ikke en person man typisk forbinder med autisme. Hvertfall ikke det jeg forbant med diagnosen før jeg selv ble ordentlig kjent med den.

Helst vil jeg unngå å si noe om diagnosen min før jeg evt blir litt bedre kjent med noen, men skjønner ikke helt hvordan dette skal være mulig å unngå, når «hva jobber du med?», er et av de første spørsmålene som stilles. Og da føler jeg jeg at jeg i tillegg til å si at jeg er ufør, må komme med en begrunnelse for hvorfor.

Hva tenker dere? Ønsker at folk skal bli kjent med meg før diagnosen min og er redd for å bli forhåndsdømt om de får rede på den veldig tidlig. Samtidig ønsker jeg jo ikke lyve…

Anonymkode: 42749...98c

[AnonymBruker]

Er forresten en kvinne på 29 år.

Anonymkode: 42749...98c

[AnonymBruker]

Blir man uføretrygdet av mild autisme altså? Hvordan gir det seg utslag? Tror du ikke at de uansett vil merke at det er «noe» med deg og at det kan være like godt å fortelle det?

Anonymkode: 0171b...212

[AnonymBruker]

Jeg er også ufør pga autisme. Jeg begynte å gi ridetimer til barn, og brukte det når jeg datet. "Hva driver du med?" "Jeg er rideinstruktør". Selv om det ikke er mye eller ofte, så er det liksom et helt greit svar før man vet om det går noe lenger. Før det pleide jeg å si at jeg studerte, eller jobbet som fotograf (fordi det var noe jeg drev med for gøy, og tok bilder for folk litt her og der). En annen jeg kjenner jobber som frivillig 1 gang i uka, og pleier å bruke det om noen spør. 

Anonymkode: e9fe4...4d8

[Bombasi]

Når det kommer til uførhet så er det beste å være proaktiv med å fortelle det så snart anledningen byr seg i en tidlig fase. For risikoen for at du sløser bort din egen og andres tid er der. 

Skjønner at du føler deg sårbar og at du ikke ønsker å dele helseopplysninger tidlig, men "mild autisme" er da ikke avskrekkende? Særlig ikke når du har både god funksjonsevne og ser bra ut. 

Det finnes mange ting mellom å gi et minimum av informasjon kontra å dele halve helsejournalen. Sistnevnte må du for all del unngå.

Den gode nyheten er at menn flest gir seg katta i om du er ufør, er lege, er konsulent, er renholder, er sykepleier osv. Så sjansen er meget stor for at du finner deg en bra mann som ikke bryr seg om jobbstatusen din. 

Om jeg skal komme med et tips så er det alltids fint å ikke ha et så anstrengt forhold til uførheten din selv. Har du en mer avslappet og kanskje mer selvironisk holdning til det, så når du lenger enn at du skal virke flau, være tilbakeholden og på bakbeina. Det handler ikke om informasjonen du deler, men om utstrålingen din og kjemien mellom dere. Spill litt på "det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det".

Ikke overtenk dette. Gå ut og ta noen risikoer. Det gir deg størst sjanse for å lykkes.

Det blir bra, TS!  

Endret mandag kl 20:24 av Bombasi

[KnekkeBørre]

Min personlige mening er at disse tingene egentlig ikke er av betydning når man skal møte nye mennesker.. 

Prøv å ikke gjør disse tingene til din "identitet".  Istedet for å presentere deg som en autist på uføretrygd, presenter deg med ditt navn og deretter vær deg selv.. 

Alle har sine feil. Det handler om å finne en med de feilene man kan leve med 🍀

[AnonymBruker]

Mild autisme og gjør ingenting? Ikke frivillig en gang? Hva fyller du dagene med da? Det du gjør kan du si, i stedet for at du er ufør. Men jeg hadde sagt det som det er, det mest irriterende jeg vet er når folk ikke svarer på spørsmål. Jeg vil jo også vite om dette er mennesket jeg vil satse på og investere tid og ressurser i. 

Anonymkode: af917...005

[AnonymBruker]

Om jeg hadde vært deg, hadde jeg ikke nevnte dette før daten selv bringer opp
temaet om jobb (eller helserelaterte ting). Men, hvis daten spør deg om slik alt for tidlig,
så ville jeg bare sagt at du vil bli litt bedre kjent først

Anonymkode: f13c9...0f7

[AnonymBruker]

For meg hadde det vært avgjørende om målet ditt var å komme deg tilbake inn i arbeidslivet, eller at du i det minste ville bidra tilbake til samfunnet på andre måter. Som å være eksamensvakt, støttekontakt osv. For meg hadde det ikke fungert ellers. 

Anonymkode: 56dc5...fdb

[AnonymBruker]

Om du er såpass påvirket av autistiske trekk at du ikke er i stand til å være i jobb, så vil jeg vel si at det hadde vært dealbreakeren for min del og ikke det at du er ufør...

Anonymkode: d07e8...52e

[Tradegy]

"Skulle gjerne jobbet innen xxxxxxx , da dette er noe jeg brenner for. Sånn ble det ikke. Hva er dine interesser, da?".

Mye handler om innstilling og aksept opp mot en selv. 

Pust med magen og ta det i eget tempo.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For meg hadde det vært avgjørende om målet ditt var å komme deg tilbake inn i arbeidslivet, eller at du i det minste ville bidra tilbake til samfunnet på andre måter. Som å være eksamensvakt, støttekontakt osv. For meg hadde det ikke fungert ellers. 

Anonymkode: 56dc5...fdb

Hvorfor har folk så lave krav til hvem som skal være støttekontakt? På hvilken måte skal det gagne de som sliter å få hjelp av folk som også sliter? De trenger støtte, folk som sliter har vanskeligere for å gi dem det de trenger.

Husker da en jeg kjennte som ytet vold på fritiden søkte om å bli støttekontakt. Det burde vært grenser. Er ufør så det er nevnt, men herregud, hadde blitt skeptisk om noe  godtkjennte meg til å hjelpe noen på tross av at jeg ikke skader ei flue. Men er da ufør av essensielle grunner som åpenbart vil skape problemer i arbeid, så da bør ikke det arbeidet være en ensom stakkar.

Anonymkode: 1c792...2a2

[AnonymBruker]

Må da vel gå an at uføre blir kjærester med andre uføre? Fylle dagene med overkommelig innhold sammen, osv. Friske mennesker har jo ofte interesser som ekskluderer mennesker med så sterkt nedsatt funksjonsevne som autister ol. 

Anonymkode: a27da...7d1

[AnonymBruker]

Det må vel være å væra aktiv ha interesser

Venner etc.

Anonymkode: 2b5da...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Om jeg hadde vært deg, hadde jeg ikke nevnte dette før daten selv bringer opp
temaet om jobb (eller helserelaterte ting). Men, hvis daten spør deg om slik alt for tidlig,
så ville jeg bare sagt at du vil bli litt bedre kjent først

Anonymkode: f13c9...0f7

Da hadde det ikke blitt noe date for min del. Mine krav er må ha jobb, ha førerkort og bil og ikke røyk og snus. Det er første som må være på plass for min del. Da jeg har dette på plass sjøl.  Jeg vil ikke ha en som sitter hjemme hele dagen mens jeg er på jobb hele dagen for å komme hjem sliten og trett og skal jeg da underholde han? Det blir som å ha ett barn hjemme ser jeg for meg og det gidder jeg ikke. Vi må være likeverdige i det minste. Ser ikke for meg at det der vil tilføre mitt liv noe positivt som jeg ikke har fra før lissom. 

Dame

Anonymkode: 0b339...4b3

[AnonymBruker]

Kan du tenke deg å bli sammen med en som er ufør? Jeg er ufør av samme grunn som deg og har funnet ut at jeg passer best sammen med en som er ufør selv. 

Anonymkode: 6dd30...ebd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er forresten en kvinne på 29 år.

Anonymkode: 42749...98c

Du ønsker jo å utelukke partnere som ikke liker deg.

Tanken om at man skal beholde «flest mulig» potensielle partnere, ts, er irrasjonell. Man har og skal ha krav til potensielle partnere. Og de skal ha sine krav. Og å utelukke de man ikke er kompatibel med er ønskelig. Får man gjort det helt i starten? Supert. Man ønsker ikke date «alle og enhver». Man ønsker sortere, luke og sikre seg et lite fåtall som passer til ens eget liv. 

Tenk på det som å kjøpe  bolig. Du ønsker ikke gå på visning til alt fra en ettroms til en vårt på 120 hektar, langs hele Norges land. Du gjør deg et lite utvalg tilpasset deg selv. Og ignorerer alle andre. 

Anonymkode: 89e9a...199

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke dette. Hvis diagnosen din er så mild at du ikke en gang var klar over den, hvorfor er du da ufør? Det er ærlig talt veldig mange folk med ulike "preg" mentalt og fysiske utfordringer som er i full jobb og fungerer helt ok.  

Jeg mener ikke egentlig å være dømmende. Jeg bare forstår det ikke. Det er er velkjent psykologisk fenomen at man kan tenke seg syk (fysisk syk!) ved å fokusere mest mulig på hvor ille man har det. På samme måte er det utrolig hvor frisk man kan føle seg ved å tenke positivt og gjøre det beste ut av situasjonen sin. 

Jeg tror mange reagerer på å observere både hvor mange mennesker som sliter med helsa og allikevel er i full jobb og positiv innstilling og hvor mange som er tilsynelatende friske, men som pga en eller annen diagnose er 100% ufør. 

Grunnen til at jeg tar denne vendingen på det er:

1) Vil livet ditt egentlig kunne vært bedre ?

2) De tankene jeg setter ord på her går inn i kjernen på hvorfor mange vil være skeptiske. 

Hvis du har dine gode grunner til å være ufør og ellers lever livet ditt på en så meningsfyllt måte som mulig, tror jeg ikke folk vil ha noe problemer med det når de blir kjent med deg. Jeg ville ikke gått for langt i å lyve om situasjonen din, men heller kommet med en god historie om hvordan situasjonen din er og hva du gjør i livet ditt.

Anonymkode: a3656...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg hadde det vært avgjørende om målet ditt var å komme deg tilbake inn i arbeidslivet, eller at du i det minste ville bidra tilbake til samfunnet på andre måter. Som å være eksamensvakt, støttekontakt osv. For meg hadde det ikke fungert ellers. 

Anonymkode: 56dc5...fdb

Ønsker bare å poengtere at eksamensvakt og støttekontakt er betalte jobber, på lik linje med andre betalte jobber 😊

Anonymkode: 3561e...a5c

[AnonymBruker]

Mange får høre at de har «mild» autisme som en slags oppmuntring/trøst. Dessverre kan det gjøre at de ikke selv innser hvordan utviklingsforstyrrelsen faktisk påvirker hverdagen og hvilke begrensinger de har. Det er nok en grunn til at TS ikke fungerer i arbeidslivet. Hyppige konflikter, kanskje, eller mestrer  ikke oppgavene, forstår ikke arbeidsmiljøet osv. Dette er jo ting som også vil påvirke parforholdet, så etter min mening er det bedre å være åpen enn å lyve.

Anonymkode: 0171b...212