23 år gammel jente som begynner å miste håpet

[AnonymBruker]

Hei, dere.

Jeg er en jente på 23 år som har begynt å miste håpet på kjærligheten. Vet at jeg fremdeles er ung, men det er absolutt ingenting som skjer på den fronten og det har det heller aldri gjort. Har ALDRI hatt kjæreste, aldri hatt noe situationship eller noe sånt. Nærmeste jeg har kommet noe slags intimitet med det motsatte kjønn er gjennom meningsløse one night stands. Jeg har prøvd å dra på dates gjennom datingapper, men har funnet ut av at det ikke er noe for meg. Føler hele situasjonen blir så falsk, og klarer ikke å være meg selv. Liker heller ikke det forventningsaspektet rundt at det er en "date" om det gir mening. Har også prøvd å bli satt opp på blind dates av venner, uten hell. Samtidig føler jeg at det å dra på byen kun fører til ONS og ikke noe mer. Hva gjør jeg galt? Nå er jeg den siste i vennegjengen uten kjæreste, og det begynner å bli litt deprimerende...

Nå har jeg ett år igjen på studiet, og jeg hadde hele tiden en forventning om at det var på studiet det skulle skje... Er jo det alle sier! Her er det likesinnede mennesker, folk på egen alder med samme ambisjonsnivå og masse aktiviteter å være med på. Jeg er et ja-menneske, blir med på det meste, relativt ekstrovert og tar vare på eget utseende. Mine venner beskriver meg som morsom, snill og pen, og jeg går et anerkjent studie med gode fremtidsutsikter. Jeg er heller ikke særlig kresen, kanskje rundt gjennomsnittlig kresen. Skal også sies at jeg er en person som veldig lett/fort får følelser, men kanskje fort mister de også.

Noen som har noen tips eller støttende ord?💔

Anonymkode: ea8f1...53d

[AnonymBruker]

Hvor aktiv er du selv da? Prøver du deg på gutter, eller sitter du pent og venter?

Anonymkode: 7c181...578

[BlackSunshine]

Hallo! Du sier det selv: du er ung, så forsøk å ta det med ro.

Men jeg forstår følelsen meget godt - jeg var der i 20-årene også. Nå er jeg 48 og har vært gjennom mange faser i livet allerede. Noen bra, noen dårlige. Det viktigste jeg kan dele, er at du må være ærlig med deg selv hele tiden. Hva andre tenker og gjør, må du forsøke å parkere mest mulig. Det er masse sosiale konvensjoner som blir presset på oss. Finn deg selv først. 

Dating apper er en "slippery slope", det er mange menn der ute som har som primærmål og ha sex uten forpliktelser. Men jeg vet også at det er mange menn som ønsker solide, gode og reflekterte kvinner for langtidsforhold. 

Kanskje du kan finne disse gjennom hobby? Trening, fotokurs, malekurs, skikurs, klatrekurs, studiegrupper, frivillig arbeid. 

En annen erfaring jeg har, er at menn er mer gutter på din alder. Det kan være at de mer seriøse mennene er nærmere 30. Her også snakker jeg av erfaring. Jeg har en nevø på 22 og tenker ofte "herremin, jeg håper at han ikke etablerer seg og får seg unge enda..." - han er jo i bunn og grunn en gutt og trenger mer tid på å komme på plass.

Dette kommer til å gå bra. Start med å gi deg selv litt slack 🙂

 

Endret mandag kl 09:36 av BlackSunshine

[AnonymBruker]

Dette høres ut som boligselgeren som ikke fikk inn bud over prisantydning etter første visning.

Du er 23 år gammel kvinne. Det mest ettertraktede som finnes. Slapp av, det ordner seg.

Anonymkode: 4c5f3...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor aktiv er du selv da? Prøver du deg på gutter, eller sitter du pent og venter?

Anonymkode: 7c181...578

Enig i denne.
Failer det når du legger an på gutter (eller jenter??) som intersserer deg?
Eller sitter du og forventer at noen bare skal komme til deg?

Kan ikke sitte og vente altså. Er du interessert i noen må du prøve deg  

Men, altså, du er ung da, det er faktisk ingen hast.
Jeg tulla mye rundt i forhold jeg i staren av 20-åra, sett tilbake kunne jeg bare latt være egentlig, det var jo bare tull og tøys egentlig. Møtte mannen da jeg var 25, da ble det orden. Og sett tilbake igjen, var jeg heller ikke spesielt hverken voksen eller moden før jeg ble såpass gammel heller. Og det stemmer godt, hjernen vår er ikke ferdig utviklet før den er 25 år gammel, så at livet føles rart før man kommer på plass i seg selv er ikke rart i det hele tatt.

Ikke bli deppa av det, kjæreste er ikke alt, og kjæreste det kommer. Kanskje er du en av de som skal møte den rette og det bi din eneste. Noen har det slik. Og egentlig er det like greit. Har ei venninne som har hatt samme mann hele livet. Fortsatt gift, maaaaange år etter. Så ikke stress med at det må være mange heller. Finn en du trives sammen med, en du ikke kan slutte å snakke med, en som får deg til å le og timene flyr forbi. Når du finner denne, da må du legge inn støtet så vedkommende skjønner at du er interessert i mer enn vennskap, da må du slutte å vente og go for it.

Alt for tidlig å bli deppet for dette ved 23 års alder. Nyt livet ditt, gjør ting DU synes er gøy og morsomt, kos deg! Så er du plutselig i selskap med en der du tenker at det får være nok venting, på tide å satse  

Anonymkode: 0e602...67e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen, for jeg hadde det sånn selv da jeg var på din alder. Det var så sårt å se "alle" andre i forhold mens jeg selv var evig singel. Min beste venninne på den tiden hadde samboer og barn da hun var 22. Følte ofte på at hun var kommet "lenger" i livet enn meg. (Hører med til historien at de gikk fra hverandre halvannet år etter. Ser at flertallet av de som etablerte seg unge i min vennekrets dessverre har gjort det).

Men sett i et større perspektiv er det ingen grunn til bekymring, for du ER faktisk bare 23! Du kan være i en helt annen situasjon om kun noen få år. Tenk på det. Jeg ville heller fokusert på studiet, og gitt full gass dette siste året. La datingen ligge litt på is, men fortsett å være sosial og treff folk. Jeg vet det høres ut som en klisje, men det er når man slutter å lete, og slutter å tenke så mye at det ofte skjer noe. Jeg var selv helt oppgitt over datingsider, hadde masse dårlige dates og "forhold" som ikke førte til noe. Bestemte meg en dag for å bare slette profilen. Da jeg logget inn for å slette skumret jeg raskt igjennom de nyeste meldingene bare for å se. Og der var han. Drømmemannen. Valgte å dra på date med han, og kort tid etter ble vi et par. Dette er nå 8 år siden. I dag er vi gift og har to barn. Det kommer til å ordne seg for deg også ❤️

 

Anonymkode: 127df...212

[AnonymBruker]

Kvinne i sin aller beste alder av 23 som ikke finner mann? Du er for kresen, det florerer av single menn rundt deg 24/7.

Anonymkode: 26364...a68

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode svar! Hjelper å høre at flere har følt på det samme tidligere, men at det har ordnet seg.

Til dere andre som mener at jeg er for kresen og/eller mangler å ta initiativ selv: Jeg kan med hånden på hjertet si at det faktisk ikke er sant! Jeg er en person som ser det gode i de fleste, og med mindre en mann oppfører seg enten direkte ufyselig mot meg eller vennene mine eller har null personlig hygiene så ser jeg på ham som et "alternativ" eller hva man skal kalle det. Hvis noen kommer bort til meg på byen så slår jeg ALLTID av en prat før jeg bestemmer meg for om jeg har lyst til å ta det videre eller ikke, og det er absolutt ikke sjelden at jeg tar initiativ til en prat selv. Og ja, det fungerer ofte og jeg tror ikke det er flørteevnene det står på, men jeg føler liksom alltid at det ikke skjer noe mer. Altså at etter utveksling av kontaktinfo så enten får jeg ikke noe melding i etterkant, eller så får jeg ikke noe særlig engasjerende svar om jeg sender først. Kan virke som at mange der jeg studerer kun er ute etter å ligge?

Om noen har tips til en eller annen genial måte å møte likesinnede folk på utenom tinder så settes det stor pris på😅 Så det var noen som nevnte det å møte folk gjennom hobby. Det har jeg faktisk prøvd (uten særlig hell) men skal gi det også et nytt forsøk!

Usikker på relevansen, men det kan kanskje også nevnes at jeg går et svært mannsdominert studie (vi er ca 20% kvinner), noe man kunne tenkt ville økt sjansene mine, men gjør det bare at jeg føler meg enda mer singel da alle jentevennene mine på studiet har kjæreste. Tror også jeg har havnet i vennesonen hos de fleste...

Anonymkode: ea8f1...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette høres ut som boligselgeren som ikke fikk inn bud over prisantydning etter første visning.

Du er 23 år gammel kvinne. Det mest ettertraktede som finnes. Slapp av, det ordner seg.

Anonymkode: 4c5f3...58a

Dere er så uvitende til realiteten. 

Anonymkode: bb618...4d9

[AnonymBruker]

Største tips jeg ville gitt som mann er i hvert fall å slutte å hoppe til køys før det har blitt litt mer seriøst.

Om en dame er lett på tråden så har jeg nada respekt for hun og kommer aldri til å ta hun seriøst, men pule hun gjør jeg gjerne.

Anonymkode: 28ada...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Største tips jeg ville gitt som mann er i hvert fall å slutte å hoppe til køys før det har blitt litt mer seriøst.

Om en dame er lett på tråden så har jeg nada respekt for hun og kommer aldri til å ta hun seriøst, men pule hun gjør jeg gjerne.

Anonymkode: 28ada...9ab

Lat som det du har skrevet er skrevet av noen andre, så leser du det igjen.

De du anerkjenner som for billig for forhold, gjelder jo tydeligvis degselv også. Så kanskje tenke før du avslører for alle hvor lite selvinnsikt du har? At du er så dømmende mens du sier det, komplett uvitende til at du fremstiller deg både billig og dum gjør alt verre.

Du er skikkelig turn off, å jeg har aldri hatt lyst på ons.

Anonymkode: bb618...4d9

[AnonymBruker]

Tips: ikke ga random ons. Fokuser på deg selv og utvikling. Høy body count vil ikke hjelpe deg i det hele tatt. Anbefaler å se litt andre steder enn dating apper som for eksempel gjennom en hobby. De ordentlig gode mennene finner du der, ikke på en app hvor majoriteten bare vil ha ons.

Anonymkode: 29443...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei, dere.

Jeg er en jente på 23 år som har begynt å miste håpet på kjærligheten. Vet at jeg fremdeles er ung, men det er absolutt ingenting som skjer på den fronten og det har det heller aldri gjort. Har ALDRI hatt kjæreste, aldri hatt noe situationship eller noe sånt. Nærmeste jeg har kommet noe slags intimitet med det motsatte kjønn er gjennom meningsløse one night stands. Jeg har prøvd å dra på dates gjennom datingapper, men har funnet ut av at det ikke er noe for meg. Føler hele situasjonen blir så falsk, og klarer ikke å være meg selv. Liker heller ikke det forventningsaspektet rundt at det er en "date" om det gir mening. Har også prøvd å bli satt opp på blind dates av venner, uten hell. Samtidig føler jeg at det å dra på byen kun fører til ONS og ikke noe mer. Hva gjør jeg galt? Nå er jeg den siste i vennegjengen uten kjæreste, og det begynner å bli litt deprimerende...

Nå har jeg ett år igjen på studiet, og jeg hadde hele tiden en forventning om at det var på studiet det skulle skje... Er jo det alle sier! Her er det likesinnede mennesker, folk på egen alder med samme ambisjonsnivå og masse aktiviteter å være med på. Jeg er et ja-menneske, blir med på det meste, relativt ekstrovert og tar vare på eget utseende. Mine venner beskriver meg som morsom, snill og pen, og jeg går et anerkjent studie med gode fremtidsutsikter. Jeg er heller ikke særlig kresen, kanskje rundt gjennomsnittlig kresen. Skal også sies at jeg er en person som veldig lett/fort får følelser, men kanskje fort mister de også.

Noen som har noen tips eller støttende ord?💔

Anonymkode: ea8f1...53d

Beklager om jeg er litt hardt nå,men det er nok du som er litt sær...

Du er kun 23 år. Du ser bra ut. Skoleflink.

Du har null problem finne deg en mann,men så lenge du syned dating er "rart" " overfladisk" osv må du jo selv endre hvordan du ser på ting.

Ingen mann kommer ridende på en hvit hest..

Man må som regel gjøre litt for å finne noen bra.

Anonymkode: 4f1a8...fe1

[AnonymBruker]

Ts, ons er ikke verdens ende. Jeg sa bare han var slut fordi han fortjente å høre bedømming han selv gir andre. De kvinnene jeg kjenner som har hatt ons før har fine kjærester. Men det varierer hvor de møter dem.

Jeg har ikke hatt ons fordi jeg er sky og trenger trygghet, ikke fordi jeg er anti sex. Så du vet det.

Anonymkode: bb618...4d9

[AnonymBruker]

I en alder av 23 så har nok toget gått for deg og kjærligheten resten av livet.

Drama altså

Anonymkode: b46ce...751

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt likt da jeg var 23! Trodde jeg aldri skulle få et langvarig forhold. Tenkte jeg ikke ville klare å slappe av, slippe folk så tett på liksom. Men så, litt ut av det blå- dukket mannen min opp. Nå 20 år senere sitter vi med 3 barn og et skikkelig fint liv! Tror jeg ville ventet med å stresse om jeg kan gi deg det rådet. Nyt tiden, nyt livet og ikke stress. Menn merker slik desperasjon og trekker seg. Tenk at du ikke trenger en mann, men gjerne vil ha en dersom den rette dukker opp.

Jeg var ikke interessert i noen i løpet av mine seks år på studier. I arbeidslivet derimot tror jeg det ville vært mange gode kandidater! Du har altså så mange gode år foran deg! Og så mange nye arenaer med potensiale for å treffe noen kjekke, passende menn! 
 

Lykke, lykke til!

Anonymkode: 803f0...aca

[AnonymBruker]

Å være et sosialt og snilt ja-menneske, sier egentlig veldig lite. Hva slags hobbyer har du? Er det noe du er interessert i? Hvis du virkelig er pen og prater med gutter uten at de har lyst til å møte deg igjen, så tror jeg det handler om at de syns du er kjedelig (uten at det betyr at du faktisk er kjedelig).

Anonymkode: f0cde...0ce

[AnonymBruker]

Jeg også synes dating er vanskelig fordi settingen blir så unaturlig. Mitt råd er å ikke ligge med menn du møter på byen slik at de ender opp som ons, men i stedet flørte, gi fra deg kontaktinformasjon og ta det derfra. 

Anonymkode: 804a5...546

[Sugerøret]

Du er KUN 23.nyt livet! 

[AnonymBruker]

I atorbyene er det vanskelig å være ung kvinne, da det er overvekt av kvinner der. Og de aller kjekkeste mennene høvler over hva som helst. 

Hvis du er på landet, så finner du deg fort en gifteklar håndverker i midten av tjueårene. Men i byene vil ingen menn forplikte seg før de nesten er middelaldrende.

Anonymkode: 0aef2...289