Vennepar - venner når ekteskap/forhold tar slutt..

[AnonymBruker]

Jeg står i et brudd nå, vi skal skilles. I løper av årene så har man jo fått venner som par, såkalte vennepar også....som man omgås sammen med sin partner.

Blir jo veldig rart etterpå da, blir jo ikke som før da. Allerede nå har vi jo ikke den kontakten, jeg har litt med kvinnen i ene paret vi var endel med. Men merker at dette er kanskje noe jeg ikke har behov for når vi er skilt.

Hvordan løste dere felles venner etterpå?

Tenk på alt man bygger opp sammen, så er det plutselig slutt. Det føles så bortkastet ut, uansett nå fremover etterpå vil jeg aldri bli samboer igjen. Men bygge opp mitt eget liv med egne venner, dette er det viktigste jeg har funnet ut av. At man må ha eget liv, selv om man er i forhold. Alt trenger ikke skje sammen som par heletiden, har nok gått i en felle der.

❤️

Anonymkode: 8e233...af7

[Dojakitty]

Hvorfor legger du så mye i det? 

Om du ikke føler det blir naturlig så la det være da? Det er vel heller ikke naturlig for de lenger så det er jo ikke akkurat et stort problem. 
Hadde ikke vært fokuset mitt overhodet oppi et samlivsbrudd. 

[AnonymBruker]

De vennene man tar med inn, tar man med ut. 

De vennene man får underveis, blir stort sett hos den parten som opprettholder/inviterer til de aktivitetene man pleide å gjøre sammen. 

Skjønner godt at det er en ekstra sorg å miste venner midt oppi et samlivsbrudd ❤️

Anonymkode: 0fc5f...11c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette skal være er argument for å ikke få samboer igjen? For man kan fint gjøre ting på egen hånd og skaffe seg nye venner som ikke er «deres» venner, selv om man er i et parforhold. Men det er klart at man blir stående litt på bar bakke, om man glemte å være et selvstendig individ bare fordi man er i et parforhold. 
 

Uansett har det vel ikke vært bortkastet? Regner med at du har hatt mange fine opplevelser med disse «par-vennene» deres, som du kan se tilbake på, selv om dere vokser fra hverandre nå. 

Anonymkode: 1093a...24c

[AnonymBruker]

Det er viktig å ha og holde på egne venner. Man har vel som oftest med seg noen inn i forholdet, eller? Om det blir slutt med meg og kjæresten, så vil jo de som har vært vennene mine i ørten år, fremdeles være det. 

Men man vil jo også seg andre venner via partner eller sammen med partner, gjennom et langt samliv, som er enten hans eller mer felles. 

At noen vennskap forsvinner er en av sorgene ved samlivsbrudd, om det er et vondt brudd vil de føle de må velge side også. Men du kan kanskje finne at noen du ikke trodde var så nære, blir nærmere, eller fortsetter vennskapet etter skilsmissen. 

Det er uansett mye i livet som blir revet opp og snudd på hodet under en skilsmisse. Du starter et nytt kapittel i livet nå. Prøv og ta vare på det du vil ha med videre, og ta vare på de gode minnene ved det som blir lagt bak deg.

Anonymkode: 9b01d...26f

[AnonymBruker]

Dette er komplisert. 2 av 4 vennepar jeg og kona har hatt siste er blitt skilt, og eks.parene er ikke bestevenner for å si det sånn.

Nå kan jeg kun snakke for meg selv. Men hvorfor forholdet tok slutt har betydning. Liker jeg at kona blir invitert på jentevors og pub med venninna som var utro og ble skilt. Når denne venninna skal ut på byen og vil ha med seg min kone slik at hun ikke må dra alene. Og vil at kona skal være "wingmann" når hun er ute å sjekker og bli spandert på, treffe nye menn?? Selvsagt ikke. 

Hun eks.venninna kan gått komme på kaffe men har ikke lyst at min kone skal på vors,fest og nach med den nysingle dama som skal ta igjen 20 årene. Slike ting er smittsomt. 

Det virker som menn har mer respekt for forholdet enn mange kvinner. Jeg ville aldri dratt på "sjekketurne" med min nyskilte kompis. kvinner pakker det inn annerledes og tegner et annet bilde , men det er nettop det det ofte blir.

 

Anonymkode: 75443...2e9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er komplisert. 2 av 4 vennepar jeg og kona har hatt siste er blitt skilt, og eks.parene er ikke bestevenner for å si det sånn.

Nå kan jeg kun snakke for meg selv. Men hvorfor forholdet tok slutt har betydning. Liker jeg at kona blir invitert på jentevors og pub med venninna som var utro og ble skilt. Når denne venninna skal ut på byen og vil ha med seg min kone slik at hun ikke må dra alene. Og vil at kona skal være "wingmann" når hun er ute å sjekker og bli spandert på, treffe nye menn?? Selvsagt ikke. 

Hun eks.venninna kan gått komme på kaffe men har ikke lyst at min kone skal på vors,fest og nach med den nysingle dama som skal ta igjen 20 årene. Slike ting er smittsomt. 

Det virker som menn har mer respekt for forholdet enn mange kvinner. Jeg ville aldri dratt på "sjekketurne" med min nyskilte kompis. kvinner pakker det inn annerledes og tegner et annet bilde , men det er nettop det det ofte blir.

 

Anonymkode: 75443...2e9

I alle dager? Smittsomt?? 😂

Jeg har vært i seriøse forhold og fra jeg var i 20 årene og nå oppi 40 årene har jeg ALDRI vært utro. I hele den perioden har jeg kost meg ute med venninner.
 

De forholdene, inkludert ekteskap, røk av helt andre grunner.

Har nå en kjæreste som er alt jeg vil ha. Og han er heldigvis verken sjalu eller usikker. Så og si alle venninnene mine er single eller på dater’en og vi har venninnekvelder der vi koser oss på barer eller nyter vin i sola på byen. Han synes det bare er koselig. 
 

Og ja, selv om de fleste nødvendigvis ikke har vært utro har de jo hatt noen interessante opplevelser med å date, noe ONS, sveiping osv. Og jeg vet hver detalje og historie. Har blitt sjekket opp både på gaten og på byen, gjennom SoMe etc. Men jeg er krystallklar på at jeg ikke er tilgjengelig. 

At venninnen var utro og ble skilt: tenker historien er noe mer kompleks enn det. Og ja, utroskap er ikke ok. Men som venninne ville jeg ikke dumpet en venninne med mindre hun gjorde noe forferdelig som påvirket meg eller hadde gjort noe som var så forkastelig at jeg hadde mistet all respekt for henne. 
 

Anonymkode: 4abc6...546

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I alle dager? Smittsomt?? 😂

Jeg har vært i seriøse forhold og fra jeg var i 20 årene og nå oppi 40 årene har jeg ALDRI vært utro. I hele den perioden har jeg kost meg ute med venninner.
 

De forholdene, inkludert ekteskap, røk av helt andre grunner.

Har nå en kjæreste som er alt jeg vil ha. Og han er heldigvis verken sjalu eller usikker. Så og si alle venninnene mine er single eller på dater’en og vi har venninnekvelder der vi koser oss på barer eller nyter vin i sola på byen. Han synes det bare er koselig. 
 

Og ja, selv om de fleste nødvendigvis ikke har vært utro har de jo hatt noen interessante opplevelser med å date, noe ONS, sveiping osv. Og jeg vet hver detalje og historie. Har blitt sjekket opp både på gaten og på byen, gjennom SoMe etc. Men jeg er krystallklar på at jeg ikke er tilgjengelig. 

At venninnen var utro og ble skilt: tenker historien er noe mer kompleks enn det. Og ja, utroskap er ikke ok. Men som venninne ville jeg ikke dumpet en venninne med mindre hun gjorde noe forferdelig som påvirket meg eller hadde gjort noe som var så forkastelig at jeg hadde mistet all respekt for henne. 
 

Anonymkode: 4abc6...546

Akkurat skilsmisse er jo kjent for å være smittsomt. Nærmest så gifte par skyr unna de som skiller seg fordi de er redde for å bli bitt av basillen 😛 

Jeg tror det er mange som går og gnager på om de skal skille seg, men ikke tar steget. Så når venner og kjente gjør det, er i samme situasjon, så blir man inspirert og motivert til å selv gjøre det. Jeg kjenner også flere som da de skilte seg, omtrent avtalte med en kompis - dvs begge har snakket om at de vil det og støtter hverandre i det og blir omtrent enige om å si det til kona samme dagen. Det er enklere å gå gjennom når man er flere som gjør det samme. 

Men om du bare ikke liker at kona er med single venner på byen, så har du et sjalusiproblem - og/eller evt et dårlig ekteskap. Med det ymse utvalget av menn på byn for oss voksne daemr, så tror jeg nok heller hun - gitt at de har et godt ekteskap - vil sette enda mer pris på mannen og tenke takk gud for at jeg har han 😅

Anonymkode: 9b01d...26f

[AnonymBruker]

Er endel som skiller seg i 50åra etter barna er flyttet ut.....ting blir annerledes da.

Anonymkode: 8e233...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Men om du bare ikke liker at kona er med single venner på byen, så har du et sjalusiproblem - og/eller evt et dårlig ekteskap. Med det ymse utvalget av menn på byn for oss voksne daemr, så tror jeg nok heller hun - gitt at de har et godt ekteskap - vil sette enda mer pris på mannen og tenke takk gud for at jeg har han 😅

Anonymkode: 9b01d...26f

Vil ikke si det. Men så har vi vært et par i 20 år. Poenget er man legger lett til rette for det. Ei nysingel venninne som trenger en wingman vil ut ofte. Så la oss si at kona går ut 2-3 ganger pr.mnd med sine single venninner. De treffer de samme folkene, fester har det gøy, danser, drikker, blir bedre kjent, flørter, blir spandert på. Oppfører seg som single. De skaper seg blir et "spennende liv" på utsiden av forholdet.  Og de fleste vil hevde at sålenge de ikke har sex så gjør de ikke noe galt. men etter å ha veveg seg på kanten lenge nok så kommer den dagen hun har drukket litt for mye  og fyren er litt for pågående så går det lenger en man hadde planlagt.

Det begynner med å bli kjent, så kommer vennskapet, så kommer betroelsene, så kommer tiltrekningen, så gikk det for langt.

Slippery slope.

Dette har jeg dessverre sett flere ganger.

jeg ville ikke beskyttet mitt forhold med kona hvis jeg prioriterte gutta stemning og afterski fremfor henne og vårt forhold.

Anonymkode: 75443...2e9

[AnonymBruker]

Her ble det til at eksen tok over alle vennene mine (som jeg hadde med inn i forholdet. Han hadde veldig få fra før), fordi jeg falt nedi en dyp depresjon. Det var han som tok kontakt og avtalte med dem, og det orket ikke jeg, så da ble det sånn.

Ikke gjør samme feil som meg, for det føles ganske ensomt og håpløst

Anonymkode: e9e2a...d51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vil ikke si det. Men så har vi vært et par i 20 år. Poenget er man legger lett til rette for det. Ei nysingel venninne som trenger en wingman vil ut ofte. Så la oss si at kona går ut 2-3 ganger pr.mnd med sine single venninner. De treffer de samme folkene, fester har det gøy, danser, drikker, blir bedre kjent, flørter, blir spandert på. Oppfører seg som single. De skaper seg blir et "spennende liv" på utsiden av forholdet.  Og de fleste vil hevde at sålenge de ikke har sex så gjør de ikke noe galt. men etter å ha veveg seg på kanten lenge nok så kommer den dagen hun har drukket litt for mye  og fyren er litt for pågående så går det lenger en man hadde planlagt.

Det begynner med å bli kjent, så kommer vennskapet, så kommer betroelsene, så kommer tiltrekningen, så gikk det for langt.

Slippery slope.

Dette har jeg dessverre sett flere ganger.

jeg ville ikke beskyttet mitt forhold med kona hvis jeg prioriterte gutta stemning og afterski fremfor henne og vårt forhold.

Anonymkode: 75443...2e9

Poenget mitt står. Sjalu. Du tror hun kan være utro om hun går ut med single venninner, eller har det "for" spennende.

I alle mine forhold har vi både dratt ut alene og dratt på guttastemning og afterski og hva det nå skal være. Aldri blitt bedratt, og om alternatievet er å bli låst inne i et skap eller at kjæresten skal kommandere hvem jeg er med og hva jeg får lov til å gjøre fordi han er usikker på om jeg klarer å klemme beina sammen, så tar jeg heller den risken det er når begge får tillit og frihet. Spenning utenfor forholdet, tas også med hjem og beriker det. I all fall her i huset. 

Men det blir litt på siden av tema. Annet enn at TS kanskje vil møte på noen som deg, som ikke vil la kona være med henne lengre. Da er det vel greit å skjønne tankegangen.

Anonymkode: 9b01d...26f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Poenget mitt står. Sjalu. Du tror hun kan være utro om hun går ut med single venninner, eller har det "for" spennende.

I alle mine forhold har vi både dratt ut alene og dratt på guttastemning og afterski og hva det nå skal være. Aldri blitt bedratt, og om alternatievet er å bli låst inne i et skap eller at kjæresten skal kommandere hvem jeg er med og hva jeg får lov til å gjøre fordi han er usikker på om jeg klarer å klemme beina sammen, så tar jeg heller den risken det er når begge får tillit og frihet. Spenning utenfor forholdet, tas også med hjem og beriker det. I all fall her i huset. 

Men det blir litt på siden av tema. Annet enn at TS kanskje vil møte på noen som deg, som ikke vil la kona være med henne lengre. Da er det vel greit å skjønne tankegangen.

Anonymkode: 9b01d...26f

Den eneste i din relasjon du kan være sikker på ikke har vært utro er deg selv. Du vet ikke om partneren din har vært utro eller ikke. Det er "smittsomt" med skilsmisser, mange sitter på gjerdet og tør ikke å ta steget ut. Når venninnen gjør det og det viser seg at det var et godt valg for henne som gjør henne lykkelig så kan man gjerne bli inspirert til å gjøre det samme. It happens. Jeg tenker at så lenge kvinner er lykkelige i forholdet sitt så er sjansen for at de er utro minimal. Men det betyr ikke at man ikke kan glippe i et svakt øyeblikk.

Anonymkode: e83d3...ae9

[AnonymBruker]

Dette er jo grunnen til at det ikke er noe poeng å bli venner med kjærestens venner. Forholdet tar jo uansett slutt en dag også ser du ikke de noe mer. Totalt bortkastet tid. Menn bytter jo konstant damer så ingen poeng å bli en av mange. Bedre å ha egne venner. Det samme med svigerfamilie, er ikke noe poeng å ha noe særlig med de å gjøre. Når forholdet er over er det jo rart å ha kontakt med exens familie og venner. Waste of time, finn på noe mer konstruktivt  

Anonymkode: e5d22...0bf

[AnonymBruker]

Det er ingen vits i å overkomplisere det. Min erfaring er at nye relasjoner dannes naturlig. 

Vi har et vennepar der hun i utgangspunktet var min venninne/kollega. Men så var det "full klaff" mellom mennene våre også, og de begynte å møttes bare de for treningsturer. Og slik har vi fortsatt. 

Et annet par var også min venninne, der vi etterhvert også møttes som par. Men aldri noen direkte kontakt mellom meg/mannen og hennes mann, derfor forsvant han naturlig ut av vårt liv igjen ved brudd. 

Anonymkode: 5da65...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette er jo grunnen til at det ikke er noe poeng å bli venner med kjærestens venner. Forholdet tar jo uansett slutt en dag også ser du ikke de noe mer. Totalt bortkastet tid. Menn bytter jo konstant damer så ingen poeng å bli en av mange. Bedre å ha egne venner. Det samme med svigerfamilie, er ikke noe poeng å ha noe særlig med de å gjøre. Når forholdet er over er det jo rart å ha kontakt med exens familie og venner. Waste of time, finn på noe mer konstruktivt  

Anonymkode: e5d22...0bf

😂 Jeg har vært sammen med mannen i 24 år, uten tull. Hadde vært triste år om alle valg jeg tok måtte vært basert på at han sikkert gikk videre. 

Er til og med fadder for hans søskens barn 🙈 Og har hatt et nært forhold til dem i 14 år nå (eldste).  Fullstendig waste of time

Anonymkode: 5da65...8f7