Hvordan ble kollaboratører behandlet i krig?

[AnonymBruker]

Under okkupasjonen av Norge i 1940-45. Ble kollaboratører drept uten dom?

Hvordan skal kollaboratører behandles dersom norge igjen blir okkupert? De må vel arresteres og føres for retten på vanlig måte? Kan vel ikke bare drepe folk uten at det er bevist i domstolen at de samarbeider med okkupasjonsmakten?

Anonymkode: 9c088...5e3

[Lunda]

Ja, på begge sider.

393 nordmenn henrettet av okkupasjonsmakten og 19 av Quisling-regimet, 130 døde i fangenskap, 2091 politiske fanger og deltakere i motstandsbevegelsen døde. Av 100.000 sovjetiske fanger i Norge døde omkring 15500, mens det blant 4200 jugoslaviske krigsfanger var 2839 døde.

Her er det ikke regnet med hvor mange som ble drept av frontkjemperne som gikk i tysk krigstjeneste.

 

Av motstandsbevegelsen  ble det utført utført 82 til 84 likvideringer - avhengig av om man aksepterer Feldmann-saken som en likvidering eller ikke.

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Likvideringer_under_andre_verdenskrig

Endret mandag kl 05:45 av Lunda

[AnonymBruker]

Når Norge er okkupert så kan  man selvfølgelig ikke ha ordentlige rettssaker før man dreper kollaboratører.  Hvordan skulle det foregå? Når Norge er okkuper slik som under Andre verdenskrig så var jo politiet og domstolene under nazistenes kontroll. Skulle man hatt rettssak hadde man måttet kidnappe kollaboratørene og frate dem til England. Det ville vært alt for høy risiko og i tillegg så ville de jo ikke fått noe rettferdig rettsak der heller med mindre man også kidnappet alle potensielle vitner og fraktet med seg alle tekniske bevis. Det ville ikke vært mulig å gjennomføre. 

 

Anonymkode: b5e91...81e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når Norge er okkupert så kan  man selvfølgelig ikke ha ordentlige rettssaker før man dreper kollaboratører.  Hvordan skulle det foregå? Når Norge er okkuper slik som under Andre verdenskrig så var jo politiet og domstolene under nazistenes kontroll. Skulle man hatt rettssak hadde man måttet kidnappe kollaboratørene og frate dem til England. Det ville vært alt for høy risiko og i tillegg så ville de jo ikke fått noe rettferdig rettsak der heller med mindre man også kidnappet alle potensielle vitner og fraktet med seg alle tekniske bevis. Det ville ikke vært mulig å gjennomføre. 

Det holder vel med en kontorbeslutning, man trenger da ikke frakte forræderen til Amerika og stille han for en domstol før man henretter vedkommende. Men det vil bli rart for vi har allerede så mange quislinger i dette landet. Folk handler med Kina, sympatiserer med Putin osv. Slik var det under krigen også, Støres bestefar solgte med glede varmeovner til tyskerne som skulle ha okkupasjonsbrakker i landet her: I landssviksoppgjøret var det aktor Sven Arntzen som sablet ned dumme nordmenn,  men selv hadde han meldt en nordmann til okkupasjonsmakten for mistanke om at han ville rømme til Sverige. Noe det var dødsstraff for, og resultatet var tortur og opprulling av motstandsbevegelsen og mer enn hundre ofre. 

Hva vil vi gjøre med tystere og kollaboratører? Antageligvis ingenting, systemet dyrker tystere som Cappelen og andre kriminelle med samme egenskap. 

Anonymkode: a875b...a23

[katties]

Kan ikke si mye, men min bestemor (de bodde i liten bygd) sa at det var noen damer som frivillig valgte å hjelpe tyskerne, uten noen tvang. De håpet på å bli med tilbake til Tyskland, for et bedre liv, og de ble drept av tyskerne senere. 

[AnonymBruker]

katties skrev (6 timer siden):

Kan ikke si mye, men min bestemor (de bodde i liten bygd) sa at det var noen damer som frivillig valgte å hjelpe tyskerne, uten noen tvang. De håpet på å bli med tilbake til Tyskland, for et bedre liv, og de ble drept av tyskerne senere. 

Hvorfor ble de drept av tyskerne? 

Anonymkode: 18498...0f0

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor ble de drept av tyskerne? 

Anonymkode: 18498...0f0

Jeg vet ikke detaljene, men regner med at de var fine å ha for insider-info, men at de var ikke videre nyttige, selv om de var lyse og blåøyde damer. Eller kanskje tyskerne heller ikke syntes noe om folk som hoppet over på fiendenes side så fort de så muligheten. Hadde bestemoren min fortsatt levd så kunne jeg ha spurt, men er kjenner ingen gjenlevende som vet detaljene.