-

[Pingleton]

-

Endret 30. juni 2024 av Pingleton

[Pingleton]

Tilleggsinfo;
Jeg er 33 år, singel, bor ikke hjemme, men bor i samme by som familien. 

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (14 minutter siden):

Jeg har en mor som er veldig krevende. Hun snakker i ETT kjør, stopper ikke å snakke når noen andre begynner å snakke, avbryter, snakker høyere enn alle andre,  insisterer på at det hun mener er rett og kan si/ "spørre" om det samme gang på gang fordi hun ikke lytter godt nok, snakker om seg selv og egne problemer konstant. Hun lar aldri to andre i familien ha en samtale uten at hun skal være en del av den, og hvis hun ikke synes den er interessant skifter hun over på noe annet eller spør "ja men nok om det".  

Hun har alltid vært sånn til en viss grad, men blitt verre de siste kanskje 6 årene (hun er nå i tidlig 60-årene).  Jeg har begynt å tenke mer og mer at hun HØYST sansynligvis har ADHD, så jeg prøver å ikke bli for frustrert og sint når jeg er med henne, men det er EKSTREMT vanskelig. Jeg har vurdert å bare la henne holde på og snakke på når vi er sammen, men det hadde isåfall gjort at jeg ikke hadde fått inn et eneste ord med broren min eller faren min. Jeg er sikker på at hun kunne kjørt en monolog og kun snakket uten å legge merke til at vi andre ikke har sagt et eneste ord på i hvertfall en time.

Så det gjør at jeg avbryter henne når hun har snakket for mye, sier ting som "Hører du hva jeg sier", "Ja men jeg vil høre hva (feks) pappa har å si om det", gi henne blikk som indikerer at hun har avbrutt, osv. Jeg prøver hardt å gjøre det på en hyggelig måte, for jeg ser at hun blir såret av det, men jeg blir også fryktelig trigget av måten hun oppfører seg på. Det er ikke mulig å sette seg ned med henne og si "legger du merke til at du snakker helt sinnsykt mye, og ikke lar oss andre få si noe" eller  lignende, men det er ikke mulig. Hun blir ekstremt offensive og kaster det vekk som en usannhet.  "Nei sånn er det ikke. JEG MÅ JO FÅ LOV Å SNAKKE. SKAL JEG IKKE SI NOE DA", osv. Så det går ikke. Det er også svært vanskelig å få tilgang til å bare møte pappa alene.  

Jeg får alltid dårlig samvittighet og blir lei meg etter å ha hengt med familien pga dette. Og jeg tror som sagt at hun har sterk udiagnostisert ADHD, så jeg prøver virkelig å tenke at dette er en diagnose. I tillegg tror jeg hun har vært vant til å ikke bli hørt og at hennes mening ikke er viktig i hennes barndom, ettersom hun er oppvokst med tre eldre brødre som snakket høyt og mye. Det har også skjedd ting i familien med et nært familiemedlem som gjør at jeg tror moren min jobber hardt for å holde familien sammen, og ikke la "det mørke sive frem", men hun gjør det på HELT feil måte. 

Men det ødelegger familiedynamikken vår, gjør at jeg ikke får snakket ordentlig med pappa eller bror, og gjør at jeg ikke har lyst å være mer med familien enn jeg absolutt må. 

Dette ble veldig langt, men hva skal jeg gjøre? 





 

Du skal stille henne til ansvar og behandle henne som en samtykkekompetent voksen. Med andre ord forklarer du henne på skikkelig vis hvordan du føler dette og ber henne om å vise hensyn. Hun har ingen unnskyldninger for å ikke lytte til deg selv om det ligger traumer, kultur eller adhd bakom. Da bør hun søke behandling. Mange får ikke selvinnsikt før de går på snørra, men i det lange løp er det bedre enn å være en energityv. 
Noen ganger er det å høre på seg selv i en samtale helt grusomt i etterkant. Du har lov til å ta opp uten å informere så lenge du selv er en del av samtalen. La henne få høre seg selv noen dager etterpå. 

Anonymkode: 45704...666

[Pingleton]

-

Endret 30. juni 2024 av Pingleton

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som ADHD, mer en PF. 

Anonymkode: e7b4d...945

[Pingleton]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ikke ut som ADHD, mer en PF. 

Anonymkode: e7b4d...945

Hva er PF? 

[AnonymBruker]

Pingleton skrev (33 minutter siden):

Hva er PF? 

Personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 9251d...d3d

[Pingleton]

-

Endret 30. juni 2024 av Pingleton