Hva skjer med noen som er sammen med en partner som er konstant aggressivt eksplosiv om alt mulig. Ikke voldelig men som alltid kjefter.

[AnonymBruker]

Hva skjer med noen om de lever lenge i samliv med noen som kan bli hissig om alt mulig? 

Hvor lenge orker folk slike forhold? 

Anonymkode: c9cc6...5af

[AnonymBruker]

Jeg har holdt ut lenge, snart 20 år. Vi har barn sammen, og han er roligere med dem. Det er stort sett jeg som får kjeft. Jeg vet jeg går foran med et dårlig eksempel på hvordan man skal la seg behandle i et forhold. Men her er jeg ennå. Jeg tror faktisk at om noen går, så er det han, siden jeg er så håpløs at han «trenger» å bli så sint.. 

Anonymkode: 6d8d7...d12

[Trolltunge]

Da blir man psykisk nedbrutt. Slikt oppleves som, og er, psykisk vold. 

[AnonymBruker]

Psykisk vold skal ikke aksepteres. Jeg levde med det ti år. Jeg sluttet å snakke og smile. Mistet livsmotet. Ting jeg var interessert i, sluttet jeg med. Kun eksisterte. Er nå 8 år siden, og er ikke helt reparert enda. 

Anonymkode: 0f7c5...57d

[AnonymBruker]

Mine foreldre har et slikt forhold. Min mor bjeffer hele tiden og ingenting min far gjør er godt nok. Jeg må si jeg respektere ham for å holde ut men, unner ham en skilsmisse. For dette går kraftig ut over psyken til min far. Han er ofte fortvilet og selvtilliten som en gang var der er borte. 
Tror noen klarer å leve lenge i slike forhold om de er redd for forandringer, noe jeg vet min far er. 
 

Anonymkode: 4c4fb...f74

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å leve i et sånt forhold, men jeg vet om noen som gjør det. Men der kjefter de begge to på hverandre, selv om hun har kortest lunte. 
 

Verst er det vel for barn som vokser opp med sånne foreldre.

Anonymkode: f4e92...aa4

[AnonymBruker]

Var på et sted med familien her om dagen. Et typisk sted hvor familier går. Var en annen familie der med to barn. Mannen i den familien var helt klikkings hele tiden. Kjeftet og lagde scener over en lav sko. Virket ikke som om han skammet seg over sin egen atferd. Jeg og min mann var helt rystet over at det er mulig. Alt konen hans sa var galt, og hun fikk huden full. Til slutt forlot han stedet i sinne fordi konen ikke fant noe hun ville ha på menyen, og hun måtte skamfullt pakke alle sakene og slepe med seg de to små barna ut etter han. Alle i kafeen fikk det med seg. Det verste er at denne mannen garantert tror at det er synd på han og at det er alle andre det er noe galt med. Hvordan er man bak husets fire vegger når man har null problemer med å kjøre det shitshowet der i full offentlighet? Fatter ikke at noen orker å leve sammen med slike menn. 

Anonymkode: 89b04...825

[AnonymBruker]

Jobber i barnevernstjenesten, og der snakker vi ofte om de familien som vi kaller Caps Lock - familiene. Der kjefting og roping er en helt dagligdags greie. Barna som vokser opp under slike forhold tar selvsagt skade av det. Det er nitrist! 

Anonymkode: 89b04...825

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva skjer med noen om de lever lenge i samliv med noen som kan bli hissig om alt mulig? 

Hvor lenge orker folk slike forhold? 

Anonymkode: c9cc6...5af

I starten så listet jeg meg rundt og skvatt av småting. En stund forsøkte jeg å gjøre alt riktig for å ikke skape slike reaksjoner. Så er man veldig sosial og morsom av seg alle andre steder, men blir mutt så fort man kommer hjem. 

Etter hvert orker man ikke å oppleve noe fint i livet utenom hjemmet. For så fort man kommer hjem blir all gleden revet vekk, den overgangen er ganske vond. Alle tanker er "ikke vær for glad."

Så skaper man så mange egne hobbyer, tidsfordriv, dagdrømming for å distansere seg fra livet hjemme. 

Så bare lever man slik, jeg vet ikke hvor lenge man kan leve slik før alt raser. Min partner fikk hjelp til sine problemer etter 5 år med dette og er nå en ny mann. Så her er det ikke problemer lengre. 

Anonymkode: efd2a...f90

[AnonymBruker]

Eksen min var sånn, i tillegg til sjalu og kontrollerende. Vi var sammen i 7 år. 
Jeg ble en nervøs skygge som gikk på eggeskall og alltid prøvde å unngå å tirre han. 
Til slutt brøt jeg helt sammen og fikk hjelp til å komme meg vekk fra ham. Det første halve året slet jeg med angst, panikk, søvnvansker og voldsom migrene. Det gikk bedre etterhvert, men jeg var nervøs og skvetten i mange år. Fortsatt blir jeg engstelig når folk hever stemmen, takler ikke at folk er sinte. Det er 15 år siden forholdet tok slutt, men noe sitter fortsatt i kroppen. 

Anonymkode: 45308...405

[Andro]

En person som alltid kjefter er voldelig. Verbalt voldelig.
Det er også traumatiserende, det endrer adferden din og du slutter å kunne slappe av.
Om å gjøre å komme seg unna før man mister seg selv.

[AnonymBruker]

Psykisk mishandling. Kanskje man ikke er så pen som mange andre og så har man endelig fått seg en mann. Man vil heller være i et slikt forhold enn å måtte være alene. Man holder ut alt– selv om man blir nummen og deprimert. 
 

Jeg er ei sånn ei. Snart 10nde året. Han kan skrike, banne, kjefte meg huden full. For å beskytte meg selv er jeg nå helt død innvendig. Kjenner ingen kjærlighet, glede, smerte +++. På det verste drev jeg selvskading. 

Anonymkode: 190c1...982

[AnonymBruker]

Moren min levde med en sånn mann i 45 år før han endelig døde av alderdom og bitterhet.

Hun var bare god og snill og omsorgsfull og sliten og redd. Alltid redd. Dette har preget henne gjennom hele livet og hun er nervøs og tør ikke ha egne meninger. 

Dette har også preget oss barna. Han var stefaren min, ingen gener å skylde på, men jeg har blitt som han når jeg blir sint så jeg tør ikke bli sint. Jeg blir som moren min og holder maska - "alt for husfreden" lærte jeg av henne.

Jeg er 50+ nå og det lengste forholdet jeg har vært i varte i 5 år. Jeg vil ikke være i noe forhold for det første fordi følelsene mine er ødelagte så selv om jeg blir hodestups forelska så går det over fort og det går aldri over i dypere og gode følelser, det går bare over.

De to andre søsknene mine fungerer sånn noenlunde. Storebroren min har familie, men jeg tror neppe han ellers har det så bra inni seg. Han er preget av oppveksten han også. (Og så hjalp det aldri på at vår biologiske far ikke ville ha oss, så vi var prisgitt denne stefaren som bare kjeftet og var sinna hele tiden)

Han var ikke voldelig fysisk, bortsett fra et par ganger som han sparket meg.

Anonymkode: 3567e...684