Folk som snakker mest om seg og sitt

[AnonymBruker]

Hvorfor er det noen mennesker som snakker om seg og sitt i ett kjør? Sier du noe om deg og ditt liv hører de så vidt på. Det er ikke at det de snakker om nødvendigvis er særlig interessant eller spesielt heller.. 

Tenker dere noe over at dere snakker 90% av samtalene? Og hvorfor gjør dere det? Er det ikke interessant og høre hvordan andre har det? 

Anonymkode: a0180...251

[AnonymBruker]

Jeg liker godt de som snakker mye om seg selv for da slipper jeg for mye spørsmål om meg og mitt, er ikke interessert i å mase om meg og mitt så de som snakker og deler alt for mye passer meg perfekt, da kan jeg bare suse gjennom. Spesielt glad i de på slike felles foreldremøter og diverse for de maser så mye at jeg kan koble ut med god samvittighet og plutselig er møtet over og vi kan gå.

Har ikke venner som er slik for det hadde jeg ikke orket og man merker jo fort hvem som er den typen så da kan man fint unngå de på privaten. Men bekjente og familie utenfor kjernen, helt greit, la de gnåle, de er så opptatt av seg selv at de ikke får med seg at du ikke følger med.  

Anonymkode: f34ae...476

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenker dere noe over at dere snakker 90% av samtalene? Og hvorfor gjør dere det? Er det ikke interessant og høre hvordan andre har det? 

Snakker mye fordi andre spør. Pleier å fortsette fordi dem virker interesserte og derfor stopper jeg ikke, selv om dem kanskje bare virker interessert for høflighetens skyld. Men det er vanskelig å vite om dem faktisk vil høre på eller ikke når dem ikke viser tegn til at det er nok...

Jo, jeg er interessert i å høre om andres liv. Men jeg er dårlig på å vise det😊

Jeg er autist, så kan hende det er noe annerledes for andre. Men kan jo hende at det er noe lignende for dem.

 

 

Endret 30. juni 2024 av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Mora mi kan ha en hel samtale med seg selv, og har skikkelig munn diarè. I hennes tilfelle er det ADHD'en som kicker inn.

Anonymkode: 9ca5f...73e

[AnonymBruker]

Opplever ofte at godt voksne folk kan være slik, bare opptatt av å snakke om seg og sitt. Kanskje man blir mer og mer selvopptatt til eldre man blir? 
Det er jo litt rart når folk man kjenner godt prater og prater om seg selv, og er helt uinteressert i å høre noe om hvordan det går med deg. Og hvis man får inn noen ord så avbryter de og snakker videre om sitt. 

Anonymkode: 1adf5...7fa

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å ha monologer om meg selv, men jeg deler gjerne av meg selv så lenge samtalepartner deler tilbake slik at samtalen kan utvikle seg. Hvis den andre ikke takler utveksling-taktikk i samtalen, så faller jeg ut av det etterhvert. Og det trenger ikke handle om meg og den andre personlig, men en gjensidig utveksling av tanker, erfaringer og evt kunnskap innenfor ulike temaer. 

Anonymkode: 8760a...335

[Laraa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er det noen mennesker som snakker om seg og sitt i ett kjør? Sier du noe om deg og ditt liv hører de så vidt på. Det er ikke at det de snakker om nødvendigvis er særlig interessant eller spesielt heller.. 

Tenker dere noe over at dere snakker 90% av samtalene? Og hvorfor gjør dere det? Er det ikke interessant og høre hvordan andre har det? 

Anonymkode: a0180...251

Jeg har en svoger som er akkurat sånn.  Jeg liker han som person og  har ikke  noe imot han personlig, for han er både snill og omtenksom,  men et mareritt å tilbringe tid med.  Han snakker kun om jobben sin, ting vi ikke har det minste interesse eller  peiling på,  dypt og detaljert sine egne og sære interesser og funfacts som kun han synes er spennende. Snakker på inn og utpust om jobbrelaterte reiser,  folk han har møtt som vi ikke kjenner,  bøker han har lest. Han enser ikke at andre ønsker å  ta ordet og vrir ting tilbake til egne interesser og tema. Jeg får helt bokstavelig talt gåsehud og prikking i huden av å være med han 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er det noen mennesker som snakker om seg og sitt i ett kjør? Sier du noe om deg og ditt liv hører de så vidt på. Det er ikke at det de snakker om nødvendigvis er særlig interessant eller spesielt heller.. 

Tenker dere noe over at dere snakker 90% av samtalene? Og hvorfor gjør dere det? Er det ikke interessant og høre hvordan andre har det? 

Anonymkode: a0180...251

Har fått opp øynene for at folk kan være på autismespekteret. 

Anonymkode: b9e2f...6ec

[AnonymBruker]

Laraa skrev (7 minutter siden):

Jeg har en svoger som er akkurat sånn.  Jeg liker han som person og  har ikke  noe imot han personlig, for han er både snill og omtenksom,  men et mareritt å tilbringe tid med.  Han snakker kun om jobben sin, ting vi ikke har det minste interesse eller  peiling på,  dypt og detaljert sine egne og sære interesser og funfacts som kun han synes er spennende. Snakker på inn og utpust om jobbrelaterte reiser,  folk han har møtt som vi ikke kjenner,  bøker han har lest. Han enser ikke at andre ønsker å  ta ordet og vrir ting tilbake til egne interesser og tema. Jeg får helt bokstavelig talt gåsehud og prikking i huden av å være med han 

Autist. 

Anonymkode: b9e2f...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er det noen mennesker som snakker om seg og sitt i ett kjør? Sier du noe om deg og ditt liv hører de så vidt på. Det er ikke at det de snakker om nødvendigvis er særlig interessant eller spesielt heller.. 

Tenker dere noe over at dere snakker 90% av samtalene? Og hvorfor gjør dere det? Er det ikke interessant og høre hvordan andre har det? 

Anonymkode: a0180...251

Jeg snakker ofte i samtaler. Men så holder jeg også munn om andre tar ordet. Når folk snakker om kjedelige egen ting er fordi du ikke snakker om noenting også blir det pinlig stillhet. Så da slipper du dette om du byr bittelitt på deg selv også.

Når man ikke helt vet hva man skal snakke om . Blir det ofte det man styrer mest på i hverdagen. I håp om at du penser over på et annet tema. Så hvis du syntes andres prat er litt kjedelig,  skal de5 utrolig lite til å snu det til et tema du selv syntes er mer interssant. 

Anonymkode: e5a82...b6d

[AnonymBruker]

Jeg har mest erfaring med at det er foreldre som blir sånn. Eller mest mødre, for å være ærlig. Uansett emne kan det raskt vris over på noe om barnet. 

Anonymkode: b3ef3...44a

[Lissepasning]

41 minutter siden, Kassettspiller said:

Snakker mye fordi andre spør. Pleier å fortsette fordi dem virker interesserte og derfor stopper jeg ikke, selv om den kanskje bare virker interessert for høflighetens skyld. Men det er vanskelig å vite om dem faktisk vil høre på eller ikke når dem ikke viser tegn til at det er nok...

Jo, jeg er interessert i å høre om andres liv. Men jeg er dårlig på å vise det😊

Jeg er autist, så kan hende det er noe annerledes for andre. Men kan jo hende at det er noe lignende for andre.

 

 

Skjønte at du var autist med en gang, før du forklarte det. Kjenner meg igjen. I familien min er vi en rekke med nevrodivergente, og så kommer det partnere utenfra og lurer på hvorfor vi aldri spør hverandre hvordan det går, eller om man har det bra. Nei, vi begynner bare å snakke og så snakker alle om det de vil ettersom det relaterer til en. Ingen oppfordring nødvendig. Så problemet oppstår når de utenfra ikke skjønner at invitasjonen til å relatere og dele er implisitt i samtalen. 

Dessuten er det i min erfaring ofte slik at når du bare svarer autentisk og ikke etter avtalte spilleregler er det liksom uventet og forfriskende, så det er ikke nødvendigvis bare av høflighet at folk fortsetter å spørre. De som da bare er interessert i lyden av sin egen stemme mister man jo fort, fordi man ikke mater dem.

[Lissepasning]

28 minutter siden, Laraa said:

Jeg har en svoger som er akkurat sånn.  Jeg liker han som person og  har ikke  noe imot han personlig, for han er både snill og omtenksom,  men et mareritt å tilbringe tid med.  Han snakker kun om jobben sin, ting vi ikke har det minste interesse eller  peiling på,  dypt og detaljert sine egne og sære interesser og funfacts som kun han synes er spennende. Snakker på inn og utpust om jobbrelaterte reiser,  folk han har møtt som vi ikke kjenner,  bøker han har lest. Han enser ikke at andre ønsker å  ta ordet og vrir ting tilbake til egne interesser og tema. Jeg får helt bokstavelig talt gåsehud og prikking i huden av å være med han 

Han høres ut som om han er langt inni autismespekteret. Spesielt om han ikke engang fanger opp at andre ikke er interessert. 

[Lissepasning]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Opplever ofte at godt voksne folk kan være slik, bare opptatt av å snakke om seg og sitt. Kanskje man blir mer og mer selvopptatt til eldre man blir? 

Anonymkode: 1adf5...7fa

Det tror jeg man kan si, på generelt grunnlag. Og det er jo forståelig på mange måter.

[AnonymBruker]

Mannen min kan være sånn. Han er klar over det, og er blitt bedre.

Det kommer bl.a av at han tror det må snakkes hele tiden. At stillhet er pinlig. 

Anonymkode: c548b...90e

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som er slik, men det rare er at hun tydeligvis ikke ser det slik siden hun anklager alle andre om å kun snakke om seg og sitt. 

 

Anonymkode: a8d98...66b

[AnonymBruker]

Jeg snakker aldri om meg selv.  Er det bedre? Prater ikke om andre heller. 

Anonymkode: 64d0f...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det noen mennesker som snakker om seg og sitt i ett kjør? Sier du noe om deg og ditt liv hører de så vidt på. Det er ikke at det de snakker om nødvendigvis er særlig interessant eller spesielt heller.. 

Tenker dere noe over at dere snakker 90% av samtalene? Og hvorfor gjør dere det? Er det ikke interessant og høre hvordan andre har det? 

Anonymkode: a0180...251

Det kan f.eks være folk som er alene og ensomme, de/vi er veldig pratsomme når vi treffer folk. Vi lengter litt etter å bli sett. Så ikke døm for hardt, du vet ikke deres historie. 

Anonymkode: 5a267...204

[AnonymBruker]

Har tung traumelidelse. Blir jeg aktivert/stressa/overveldet klarer jeg ikke stoppe munndiareen. Er helt forferdelig. Driter meg ut og andre (jeg ikke kjenner så godt) tror jeg alltid er sånn. Er ikke sånn når det er trygge nok omstendigheter.

Anonymkode: 7edbd...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg snakker ofte i samtaler. Men så holder jeg også munn om andre tar ordet. Når folk snakker om kjedelige egen ting er fordi du ikke snakker om noenting også blir det pinlig stillhet. Så da slipper du dette om du byr bittelitt på deg selv også.

Når man ikke helt vet hva man skal snakke om . Blir det ofte det man styrer mest på i hverdagen. I håp om at du penser over på et annet tema. Så hvis du syntes andres prat er litt kjedelig,  skal de5 utrolig lite til å snu det til et tema du selv syntes er mer interssant. 

Anonymkode: e5a82...b6d

Ts 

Dette høres ikke likt ut i dette tilfelle jeg snakker om. Jeg snakker om de som snakker om seg og sitt og overhodet ikke får med seg at andre sier andre ting. Og fortsetter og snakke. Gjerne på repeat. 

Anonymkode: a0180...251