Jeg sa han ikke skulle dumpe frustrasjonen sin over en venn på meg

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten var på en ukes ferie med søskenbarnet hans og hans kone i samme Airbnb. Kona er kontrollerende, overbærende og veldig oppmerksomhetsyk. Min kjæreste blir ofte utålmodig på folk og normalt ikke redd for å vise det til dem, selv serviceansatte etc. men til henne viser han det litt, men det er mest meg det går utover. 
 

Jeg sa til han at han ikke kan dumpe det over på meg, det var konstant irritasjon som han la utover meg. Jeg ble sur og ba han stoppe. Samtidig skjønner jeg at det er vanskelig for han da han er veldig glad i søskenbarnet og ikke vil lage mer trøbbel med kona hans. 
Burde jeg vært litt mer forståelsesfull for at han trengte å uttrykke frustrasjonen når vi er så tett på dem, eller var jeg rett i å si nei til det? 

Anonymkode: cf624...f0e

[AnonymBruker]

Siden du skriver "konstant irritasjon" som ble lagt utover deg i kanskje en ukes tid, kjenner jeg at du har rett til å si nei til dette. 

Gnåling er det verste jeg vet også og sånt vil jeg kalle gnåling. Hvorfor i alle dager reiser han på tur med andre når han irriterer seg over alle? 

Anonymkode: 48109...638

[AnonymBruker]

Engelsk "overbearing" og norsk "overbærende" betyr nesten det motsatte av hverandre. Slitsom buldoser vs tålmodig....

Uansett, regner med dette var siste ferien med dere 4 tett på. Let it go. Eller på norsk; vær litt mer overbærende med at han sliter med å sette grenser for slekta. 

Anonymkode: be99e...1b4

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg og kjæresten var på en ukes ferie med søskenbarnet hans og hans kone i samme Airbnb. Kona er kontrollerende, overbærende og veldig oppmerksomhetsyk. Min kjæreste blir ofte utålmodig på folk og normalt ikke redd for å vise det til dem, selv serviceansatte etc. men til henne viser han det litt, men det er mest meg det går utover. 
 

Jeg sa til han at han ikke kan dumpe det over på meg, det var konstant irritasjon som han la utover meg. Jeg ble sur og ba han stoppe. Samtidig skjønner jeg at det er vanskelig for han da han er veldig glad i søskenbarnet og ikke vil lage mer trøbbel med kona hans. 
Burde jeg vært litt mer forståelsesfull for at han trengte å uttrykke frustrasjonen når vi er så tett på dem, eller var jeg rett i å si nei til det? 

Anonymkode: cf624...f0e

Han nå regulere seg som alle andre.