Troen på monogami

[AnonymBruker]

Tenkmedhodet skrev (14 minutter siden):

Dette er fasiten, men dessverre får disse anekdotiske gamle tantene som «kun tenner på sin partner gjennom 25år» sette agendaen for hva som er riktig og galt.

Fasiten for noen er ikke fasiten for alle. 

Fasiten for deg og vedkommende er det bedre å si. Jeg lever ikke monogamt selv, og kvalifiserer altså ikke til å være slik "gammel tante" (Hvilket jeg fant svært ufint av deg. Må være mulig å ha ulike meninger uten å bli ekkel og ufin.), men den der "dette er fasiten" er ingen fasit for meg heller. Altså selv om jeg er poly.

Anonymkode: 1f414...fdc

[AnonymBruker]

Har erfaring med dette som mann type straks 40 med barn.

Kort fortalt så fungerte det supert i starten hvor vi prøvde ut litt forskjellig hver for oss med andre. Hun ville ha litt mer "forhold" uten at det skulle gå utover vårt forhold. Jeg likte oppmerksomheten og "jakten" (flåsete sagt, men ja).

I bunn så er jeg monogam, men hun begynte etter noen år å gi signaler på at hun ikke var det. Så omstillingen var vanskelig for min del da jeg føler/følte meg A4 på dette området, men jeg valgte å kaste meg ut i det likevel. Forholdet vårt ble veldig mye bedre det første året. Vi følte vi kunne snakke om alt sammen og det var en slags mestringsfølelse. Utroskap er jo eliminert nå!?

Nja etter 1 år så begynte typen hun sporadisk holdt på med å bli mer enn forelsket og ble såpass comitted. Hun kommuniserte mindre med meg og holdt enkelte ting skjult. Hun var ikke så åpen lenger. Hun begynte å bruke en del penger på reiser til denne typen også, som ikke gikk så mye utover økonomien vår, men det var plutselig merkbart. 

Jeg gjorde det slutt etter dette da jeg følte at tilliten min til henne forsvant gradvis.

Om det skal fungere for min del igjen så må det være utmerket kommunikasjon rundt hva jeg og min partner føler om situasjonen og noen gode "spilleregler" må begge være enige om så det ikke går for langt.

Jeg er for slike type forhold og tror det kan fungere om man virkelig elsker hverandre. Det gir en dæsj med spenning i hverdagen 🙂

Anonymkode: f158b...b75

[AnonymBruker]

Tenkmedhodet skrev (54 minutter siden):

Dette er fasiten, men dessverre får disse anekdotiske gamle tantene som «kun tenner på sin partner gjennom 25år» sette agendaen for hva som er riktig og galt.

Ufin måte å karakterisere folk på. Men å ikke akseptere at noen er monogame er snevert. Husk at mange kvinner får bedre og bedre sex når de kjenner sin partner godt. Der ligger mye av forklaringen på det du kaller gamle tanter.

Anonymkode: b5649...328

[AnonymBruker]

For meg handler et godt forhold om tilnærmet ubegrenset åpenhet, tillit og intimitet. Det er vanskelig nok overfor en person, og for meg er det kun mulig overfor en person. Så realistisk er jeg.

Det er ikke gitt for alle å lykkes. Så dere som ikke tror på monogami tror kanskje ikke helt på dere selv? Og finner det beleilig å skylde på monogamiet heller, kanskje.

Anonymkode: 522f6...4ec

[Sparkling_Pink]

Jeg er åpen av meg, med et følelsesliv som er litt for seg selv, og har sterke tendenser til monogami. Jeg ønsker å tilbringe resten av livet med ett menneske. De jeg møter som er monogame kutter meg ofte ut på grunn av at jeg er for åpen og helt uforståelig glad i folk.

For min del har jeg ikke mistet troen på monogamiet, det jeg er skeptisk til er normene og motnormene.

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Ufin måte å karakterisere folk på. Men å ikke akseptere at noen er monogame er snevert. Husk at mange kvinner får bedre og bedre sex når de kjenner sin partner godt. Der ligger mye av forklaringen på det du kaller gamle tanter.

Anonymkode: b5649...328

Er vel "gammel onkel", jeg da - som ikke tenner på annet enn min kone gjennom 17 år. Hvis begge lever godt med å være monogame, er det da virkelig ingen andres problem!

 Folk som vet de vil "gå lei" av samme partner over tid burde jo virkelig ikke gå inn i seriøse forhold og utsette seg selv og partneren for hva dette innebærer. Såpass til selvinnsikt burde oppegående mennesker ha. 

Anonymkode: 6a05d...7b7

[SPOCA]

Det er samlivsformen som passer for meg, det er mine tanker om monogami. 

Følelsene for mannen er så sterke at jeg kan ikke tenke meg å skulle innlede forhold til noen andre. Vår felles forståelse, tosomhet, samhold, erfaringer og sterke følelser gjør bare kjærligheten dypere og sterkere.  Eller som mannen sier: det er ingen som kan erstatte det jeg har sammen med deg, så hvorfor skulle jeg se etter andre? Og jeg er enig, det vi har stått i sammen, godt og vondt, gjør at man virkelig ikke ønsker å miste det. 

[AnonymBruker]

Vi er alle skapt forskjellige. Litt drøyt å si det er naturstridig når det tydeligvis ikke passer deg men er viktig for mange.

Blir som at jeg sier matte er naturstridig fordi jeg personlig ikke liker det.

Jeg kunne ikke levd i et forhold som ikke er monogamt hva andre velger å gjøre er opp til dem. Jeg har aldri gått over noen grense eller traktet etter andre enn min partner så for meg vil et åpent forhold være naturstridig.

Anonymkode: a5694...c7c

[AnonymBruker]

Tenkmedhodet skrev (7 timer siden):

Dette er fasiten, men dessverre får disse anekdotiske gamle tantene som «kun tenner på sin partner gjennom 25år» sette agendaen for hva som er riktig og galt.

Man er logisk sett middelaldrende eller mer hvis man har hatt en fast partner i 25 år. Godt observert.

Anonymkode: 3db4c...35b

[AnonymBruker]

Serie-monogami er greia. Ca. 7 år er passe. Når en mister interessen for sex er det på tide å bytte.

Anonymkode: f1d5d...d2f

[AnonymBruker]

On 6/30/2024 at 11:01 AM, AnonymBruker said:

Jeg begynner å miste troen på monogami. Har likevel levd slik i mange år med en god partner, men drømmer så intenst om andre at jeg ikke forstår hvordan jeg skal kunne fortsette monogamt på sikt.
Samtidig ser jeg jo hvordan venner og bekjente i forhold oppfører seg etter noen enheter alkohol. Oppførsel helt på kanten og mange ganger over. Meg selv inkludert egentlig…
Jeg tenker at den normen som det monogame forholdet med evig troskap er en romantisk tanke men litt utopisk og urealistisk kanskje? 
 

Hva er dine tanker om monogami egentlig? 

Anonymkode: ff998...4ce

Jeg er kvinne og jeg er veldig monogam 🙂  kunne aldri tenkt meg å leve i et åpent forhold. 

Anonymkode: c8c70...ad3

[AnonymBruker]

Tenkmedhodet skrev (8 timer siden):

Dette er fasiten, men dessverre får disse anekdotiske gamle tantene som «kun tenner på sin partner gjennom 25år» sette agendaen for hva som er riktig og galt.

Så enig med deg! 

Anonymkode: ff998...4ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette gir ingen mening.

Det blir som de damene som ligger med en mann langt over deres liga og som tror at ‘han må da kunne forelske seg i meg og binde seg til meg hvis han er villig til å ligge med meg’.

Hvis ikke din nåværende partner er innstilt på at du kan pule andre, så må du enten være monogam eller du må finne en annen partner som synes det er greit (men som kanskje har andre mangler).

Eventuelt så må du selv forbedre deg slik at partneren kanskje kan gå med på å gi deg frie tøyler. Ingen av oss kan love noe på hennes vegne.

Dette kalles markedsverdi.

Anonymkode: af090...f71

Jeg tviler sterkt på at det er markedsverdien som avgjør om partner går med på å åpne forholdet etter mange år. Det må da være vedkommendes egne verdier, holdninger og ikke minst grad av kjærlighet til sin partner som avgjør, sammen med vilje til å være med å utforske for å ivareta et forhold som betyr noe for dem. 

Og om man er heldig kan det være mulig å få i både pose og sekk. Både et vedvarende godt emosjonelt forhold der man er hverandres bestevenner og partnere i livet, men også spenningen av å utforske andre. 

Anonymkode: ff998...4ce

[KnekkeBørre]

Monogami finnes som bare rakker'n det. Helt til det dukker opp noe bedre.. 

Jeg har personlig blitt erstattet av en "oppgradering".. 

Å finne monogame mennesker, er som å ta jackpotten i vikinglotto. Det er ikke veldig sannsynlig, men man må jo velge å satse allikevel ❤️

 

 

Endret 1. juli 2024 av KnekkeBørre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg tviler sterkt på at det er markedsverdien som avgjør om partner går med på å åpne forholdet etter mange år. Det må da være vedkommendes egne verdier, holdninger og ikke minst grad av kjærlighet til sin partner som avgjør, sammen med vilje til å være med å utforske for å ivareta et forhold som betyr noe for dem. 

Og om man er heldig kan det være mulig å få i både pose og sekk. Både et vedvarende godt emosjonelt forhold der man er hverandres bestevenner og partnere i livet, men også spenningen av å utforske andre. 

Anonymkode: ff998...4ce

Høyt henger de. Og sure er de  

Anonymkode: af090...f71

[Ebbeliten]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2024 den 11.01):

Jeg begynner å miste troen på monogami. Har likevel levd slik i mange år med en god partner, men drømmer så intenst om andre at jeg ikke forstår hvordan jeg skal kunne fortsette monogamt på sikt.
Samtidig ser jeg jo hvordan venner og bekjente i forhold oppfører seg etter noen enheter alkohol. Oppførsel helt på kanten og mange ganger over. Meg selv inkludert egentlig…
Jeg tenker at den normen som det monogame forholdet med evig troskap er en romantisk tanke men litt utopisk og urealistisk kanskje? 
 

Hva er dine tanker om monogami egentlig? 

Anonymkode: ff998...4ce

Jeg tenker at man ikke har funnet den rette partneren, eller at man egentlig ikke er forpliktet til partneren lenger, om man ikke klarer å være monogam. 

Jeg var aldri monogam før jeg traff mannen. Jeg var notorisk utro i alle tidligere forhold. Nå har jeg vært sammen med mannen i ca 20 år og jeg har aldri vært inne på tanken om andre i det hele tatt. Andre menn interesserer meg ikke på noen måte.