Troen på monogami

[AnonymBruker]

Jeg begynner å miste troen på monogami. Har likevel levd slik i mange år med en god partner, men drømmer så intenst om andre at jeg ikke forstår hvordan jeg skal kunne fortsette monogamt på sikt.
Samtidig ser jeg jo hvordan venner og bekjente i forhold oppfører seg etter noen enheter alkohol. Oppførsel helt på kanten og mange ganger over. Meg selv inkludert egentlig…
Jeg tenker at den normen som det monogame forholdet med evig troskap er en romantisk tanke men litt utopisk og urealistisk kanskje? 
 

Hva er dine tanker om monogami egentlig? 

Anonymkode: ff998...4ce

[Dojakitty]

Tenker at de som ikke klarer å være monogame har ingenting hos meg å gjøre. Hva de gjør utover det bryr ikke meg noe særlig 

[megda]

Monogami kan bli kjedelig i tider og det er jeg helt inneforstått med som en del av hverdagen, men i lengden har det større verdi totalt sett enn et mer utsvevende samliv.

Litt alkohol en en sprøyte av cupid inn i det monogame til tider. mulig det er deler av grunnen til at alkohol har fått en så sentral plass i menneskelivet.  

 

 

[AnonymBruker]

Dojakitty skrev (3 minutter siden):

Tenker at de som ikke klarer å være monogame har ingenting hos meg å gjøre. Hva de gjør utover det bryr ikke meg noe særlig 

Men tror du på innerst inne at vi er laget for å være monogame? 
Fra naturens side ser det jo ikke slik ut. Jeg reflekterer litt rundt hvorfor og hvordan det ble normen i samfunnet når det egentlig ikke er vår natur. Hvorfor vi mennesker tillater naturstridige sosiale normer. 

Anonymkode: ff998...4ce

[AnonymBruker]

Så en dokumentar om dette engang, forskere mener at 1/3 av mennesker er programmert for å ikke være monogame, dette mest sannsynlig for å "vanne ut" innavl siden vi har mesteparten av menneskers historie levd i ganske små stammer og innavl har vært ganske vanlig og kan totalt ødelegge en stamme pga. hvor viktig genetisk variasjon er i lengden.

Anonymkode: 90a51...963

[Trek]

Jeg har prøvd åpent forhold og erfaringen det gav meg var at monogame forhold er det eneste som er aktuelt for meg. 

Klart det kan være spennende og besnærende om det er noe som mangler i ett forhold, men jeg vil mye heller prioritere å få tilbake spenningen i forholdet over å søke den andre steder. 

En for alltid ride or die er det eneste jeg egentlig ønsker meg. Alt annet er bare støy og distraksjoner.

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men tror du på innerst inne at vi er laget for å være monogame? 
Fra naturens side ser det jo ikke slik ut. Jeg reflekterer litt rundt hvorfor og hvordan det ble normen i samfunnet når det egentlig ikke er vår natur. Hvorfor vi mennesker tillater naturstridige sosiale normer. 

Anonymkode: ff998...4ce

Det er jo sagt at vi ikke er det! Er vel gjerne forsket på også. Men JEG er lagd for å være monogam. Det er også heldgvis han jeg er sammen med. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt fair å ikke være monogam, men at man da må være åpen og ærlig om det mot sin(e) partner(e) slik at man ikke ender opp med misforståelser og løftebrudd.

Dersom den ene forventer monogami, og den andre ikke er monogam, så blir det jo problemer. Og hvis den ikke-monogame har inngått et monogamt forhold og dermed ikke klarer å holde løftet sitt og er utro.

De som er ikke-monogame må finne seg parnere som er ikke-monogame selv, eller i det minste aksepterer ikke-monogami som utgangspunkt.

Monogami er ikke utopisk for de fleste. For noen, kanskje, og det er helt greit.

Anonymkode: af504...97c

[Irak]

Å leve i et monogamt forhold kan være utfordrende for noen, og lett for andre. Det kommer jo litt an på. Likevel mener jeg at det er viktig med en partner man kan føle seg så trygg på at man kan dele fantasiene sine, og det man tenner på selv om den andre ikke nødvendigvis gjør det. Felles respekt og forståelse er veldig viktig for meg i et forhold. Liker ikke at ting holdes skjult, og jeg ville aldri ha vært dømmende i den forstand. Jeg er en person som liker å utforske, og utfordre meg selv. Så sånn sett er jeg ganske open-minded. Er ikke redd for å prøve noe nytt, så lenge jeg føler meg ivaretatt. 

Trygghet og tillit er det aller aller viktigste for meg i et forhold, og det må opparbeides over tid. Selv er jeg monogam til fingerspissene, og trofast mot min partner. 

[AnonymBruker]

Seksuelt monogami er ikke mennesker laget for og det har heller ingen fordeler. Relasjonelt monogami er dog fordelaktig mtp på ressursdeling osv. 

Anonymkode: d32c0...018

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg begynner å miste troen på monogami. Har likevel levd slik i mange år med en god partner, men drømmer så intenst om andre at jeg ikke forstår hvordan jeg skal kunne fortsette monogamt på sikt.
Samtidig ser jeg jo hvordan venner og bekjente i forhold oppfører seg etter noen enheter alkohol. Oppførsel helt på kanten og mange ganger over. Meg selv inkludert egentlig…
Jeg tenker at den normen som det monogame forholdet med evig troskap er en romantisk tanke men litt utopisk og urealistisk kanskje? 
 

Hva er dine tanker om monogami egentlig? 

Anonymkode: ff998...4ce

Jeg tror at i de aller fleste forhold som har vårt over flere tiår så er det høyst sannsynlig perioder hvor en eller begge har hatt enten en emosjonell, seksuell eller fantasi- relasjon til andre. Og at vi må normalisere det. Slik at man klarer å få bukt på denne «sort/hvitt» tankesettet, hvor «monogami» defineres som at man skal være 110% prosent dedikert til partneren 110% prosent av tida, i et langt liv.

Det er nok flust av besteforeldre- par som mange idoliserer som «det perfekte paret» hvor perioder av ekteskapet har vært preget av det som lett kan defineres som svik. 

Seksualitet er flytende og varierende med alder. Man kan være hyperseksuell i perioder og fantasere om andre, og slik du sier: kanskje tråkker man over kanten mtp flørt, under en fuktig bytur. Samtidig kan man ha et sterkt behov for emosjonell trygghet og langvarig trofasthet i et forhold. Vær grei med deg selv: du er bare et menneske. Det er trist hvis man begynner å tvile på sitt eget forhold bare fordi man ikke holder den standarden man trodde skulle være, x-antall år inn i forholdet, om man faktisk ønsker å bevare forholdet. 

[AnonymBruker]

Har vært sammen med min mann i snart 20 år og kan si med sikkerhet at jeg er fullstendig monogam. Ikke trår jeg over grenser heller og kjenner ikke behov for det. God og hyppig sex med en jeg er trygg på og som jeg har en emosjonell tilknytning til. 

Hadde et åpent forhold i starten av 20-årene og selv om det var riktig i det forholdet var ikke det et forhold som jeg kunne ha levd i for resten av livet. Ikke minst fått barn i. For min del forsvinner mye av den seksuelle og emosjonelle tilknytningen når den ikke er eksklusiv med partner. 

Vi drikker ikke alkohol annet enn 1-2 øl innimellom, så aldri at vi havner i noen gråsoner i fylla heller. 

Anonymkode: 726e1...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er dine tanker om monogami egentlig? 

Anonymkode: ff998...4ce

Jeg har selv vært monogam så langt i livet. Nå er reproduksjonen over. Bygge og skape hjem er også en illusjon som sprekker, jeg kan godt ha en base, men det er mer for å sove og restituere når nødvendig. Det er vel elementer som også har bidratt til å gjøre meg åpen for alternative samlivsformer. 

Når det gjelder selve monogami og dets utbredelse så finnes det vel flere faktorer som spiller inn her. Forhindre sykdomsspredning er ofte nevnt, religion og statlig kontroll er en annen. Konformitet. 

Uansett samlivsform må alle få gjøre som de vil. Det finnes ingen felles fasit, den er høyst individuell. Men jeg har erfart like stor tilknytning til ulike personer samtidig, om enn på hver sin måte. Som det tidligere er nevnt i tråden så må det være åpenhet og ryddighet rundt slike tema. Helst fra før forholdet starter om det lar seg gjøre. Videre er jo spørsmål for deg, TS, om du er polyseksuell eller polygam. Vil du ha åpent forhold for å treffe andre seksualpartnere, eller vil du date og ha et sekundært forhold?  

Anonymkode: 560cd...bc2

[AnonymBruker]

Jeg kunne gjerne ha levd i et emosjonelt monogamt forhold, men med flere sexpartnere. Dvs. én partner som er min "sjelevenn", den jeg snakker med, lener meg på, vil gi alt til. Men med mulighet for å utforske seksualiteten min og få oppleve nytelse i alle former.

Dette er vanskelig å forklare til mange fordi sex og følelser er så sterkt knyttet sammen for dem. Jeg kan fint ha sex uten at det er kjærlighetsfølelser involvert, på samme måte som man kan dele en fantastisk konsertopplevelse med en venn.

Utfordringen er at det er så få som klarer å leve på denne måten med den kommunikasjonen som kreves uten at det oppstår sjalusi, mistro, mistillit eller andre vonde følelser.

Så jeg lever monogamt, men jeg tror ikke monogami er det rette for alle.

Anonymkode: 6007d...270

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg kunne gjerne ha levd i et emosjonelt monogamt forhold, men med flere sexpartnere. Dvs. én partner som er min "sjelevenn", den jeg snakker med, lener meg på, vil gi alt til. Men med mulighet for å utforske seksualiteten min og få oppleve nytelse i alle former.

Dette er vanskelig å forklare til mange fordi sex og følelser er så sterkt knyttet sammen for dem. Jeg kan fint ha sex uten at det er kjærlighetsfølelser involvert, på samme måte som man kan dele en fantastisk konsertopplevelse med en venn.

Utfordringen er at det er så få som klarer å leve på denne måten med den kommunikasjonen som kreves uten at det oppstår sjalusi, mistro, mistillit eller andre vonde følelser.

Så jeg lever monogamt, men jeg tror ikke monogami er det rette for alle.

Anonymkode: 6007d...270

Dette er drømmemannen min.

Dessverre forventer ofte menn, som er sånn som du beskriver, at jeg også skal pule rundt. Og dermed forsvinner magien.

Eller, for å si det på ditt språk, jeg klarer ikke være sjelevenn med noen som ikke forstår meg og ikke godtar meg sånn som jeg er.

Anonymkode: af090...f71

[AnonymBruker]

Om man ikke vil eller klarer å være monogam, er man ikke med rett person. 
Om man er enig om åpent forhold etc, er det noe annet selvfølgelig

Anonymkode: a20c1...d81

[LukeDanes]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er drømmemannen min.

Dessverre forventer ofte menn, som er sånn som du beskriver, at jeg også skal pule rundt. Og dermed forsvinner magien.

Eller, for å si det på ditt språk, jeg klarer ikke være sjelevenn med noen som ikke forstår meg og ikke godtar meg sånn som jeg er.

Anonymkode: af090...f71

Det som er så synd, er at det nok er mange som er litt preget av fiksjon og fantasier, og glemmer hverdagen i det hele. Og usikkerhet og redsel for hvordan andre skulle reagere eller finne på å si dersom de fant ut at man ikke lever monogamt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Seksuelt monogami er ikke mennesker laget for og det har heller ingen fordeler. Relasjonelt monogami er dog fordelaktig mtp på ressursdeling osv. 

Anonymkode: d32c0...018

Uten fordeler å være seksuelt monogam? Er da mange fordeler ved det. Ikke minst mtp. smitte av seksuelt overførbare infeksjoner. 

Anonymkode: ce294...607

[AnonymBruker]

Vi lever forsåvidt ikke monogamt, men vi lever slik at vi deler samtlige seksuelle erfaringer. Å operere på egenhånd er ikke noe vi ønsker, for vårt sexliv er felles, og å oppleve sammen er hva vi synes er fint. Dele fantasier, opplevelser og minner. 

Anonymkode: 1f414...fdc

[KallePils]

Monogami krever og motivasjon og innsats.

Når forholdet er nede i en bølgedal, anledningen byr seg og lysten trenger seg på må du ha ett eller annet du setter høyere enn dine egne kortsiktige behov som motiverer deg til å avstå.

Du må ha brettet opp ermene og opparbeidet evnen og viljen til å nekte deg selv det du har lyst på. Men selv da er det ikke enkelt, så det krever faktisk uansett at du ofrer noe.

Hvor er disse to trekkene i dag? Hva slags "standing" har ekteskap i Norge i 2024? Hvis du spør noen om drømmene deres, hvor mange svarer ved å beskrive et stabilt og trygt familieliv som ramme for barnas oppvekst?

Er det rart at monogami nærmest er blitt en vits?