Hvorfor oppfører barnet mitt seg sånn? Jeg klikker snart

[AnonymBruker]

Har en på snart 3. Hun fungerer veldig bra i bhg, sosialt, tidlig i utvikling osv.

Men jeg opplever henne ofte uregulert, og at det skal så lite til. Nå er vi på ferie. I dag syns jeg hun har virka uregulert 70% av tida. Ting hun gjør da:

- har masse brå og "ukontrollerte" bevegelser, kan springe gjennom rommet og veive med armene og helt vilkårlig ta tak i noe som ligger på et bord og bare slenge/dra det med seg i gulvet. Da vi gikk inn på badet gjorde hun liksom en stor armbevegelse og slengte en hårbørste over rommet

- hun biter og slår meg masse. Hver gang jeg setter en grense. Ellers virker hun overveldet og er ekstremt nærgående og putter hånda si ned i genseren min, sleiker, spiser og susser på meg (susser fordi jeg har sagt at hun ikke får lov å sleike/spise på meg, men at hun kan gi meg en suss på kinnet". Videre klatrer hun masse på meg, hopper brått på meg når jeg sitter på gulvet, og generelt ekstremt fysisk nærgående (hun får masse kos og kontakt altså, vi har alltid delt rom og hun sover i senga mi fra hun våkner på natta)

- hun hører ikke på beskjeder, og det er episoder hvor hun bare slenger lekene sine over rommet og ler masse når jeg ber henne stoppe. Når jeg stopper henne fysisk hyler hun og kan begynne å springe over hele leiligheten

- hun kan springe fra meg ute på gata (bilvei). Jeg holder henne i hånda, men hun sliter seg så hardt fra hånda mi at jeg er redd for at hun skal få armen ut av ledd

- klarer ikke å sitte rolig ved bordet

- lar meg ikke snakke med andre voksne og blir kjempesint og roper "mamma! Mamma! Mamma" og prøver å ta ta i ansiktet mitt om jeg forsøker å ha en samtale med noen. 

Lista kunne fortsatt... det er ikke alltid slik, og har vært ekstra ille denne ferien hos besteforeldre. De har passa henne når jeg har vært på jobb de siste dagene, så det kan jo være en reaksjon på å være et nytt sted og være uten meg på dagtid (selv om hun kjenner dem godt). 

Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre... særlig de ville bevegelsene og slenging av saker og ting gjennom rommet vet jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i, for hun virker veldig "uregulert" når hun gjør det. Dvs å få henne til å ta en beskjed (å plukke opp tingen etterpå) fungerer IKKE. Jeg forsøker å stoppe henne fysisk, men hun sliter seg løs. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig sint, og har vært streng flere ganger i dag.... hun avviser totalt besteforeldrene nå også, så jeg kan ikke gå ut av synsfeltet hennes heller, dvs null pauser for meg..

Hjelp!

Anonymkode: 91fe0...b64

[AnonymBruker]

Hekt normal 3 åring etter min mening

 

rydd sammen mrd hun, musikk hjelper ofte

 

Anonymkode: 014d4...2d4

[AnonymBruker]

Helt normal oppførsel for et norsk barn.

Anonymkode: bebe2...b4b

[Hans Tore Lem]

Gi det 4-5 år, så skal du se det roer seg. Frem til hen blir tenåring. 🤯

[Katten89]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt normal oppførsel for et norsk barn.

Anonymkode: bebe2...b4b

Så du mener at norske barn er annerledes en andre barn?

[AnonymBruker]

Sett tydelige grenser. Stopp utageringa fysisk. Ikke gi henne valg.

Anonymkode: 8d4f2...08f

[AnonymBruker]

Katten89 skrev (Akkurat nå):

Så du mener at norske barn er annerledes en andre barn?

Tja, du kan jo sammenlikne med franske..

Anonymkode: 8d4f2...08f

[AnonymBruker]

Har du prøvd å si :Nei! Og stoppe henne fysisk?

Anonymkode: 534ed...2bf

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn gutt på 5,5 år. 

Anonymkode: c3d25...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har en på snart 3. Hun fungerer veldig bra i bhg, sosialt, tidlig i utvikling osv.

Men jeg opplever henne ofte uregulert, og at det skal så lite til. Nå er vi på ferie. I dag syns jeg hun har virka uregulert 70% av tida. Ting hun gjør da:

- har masse brå og "ukontrollerte" bevegelser, kan springe gjennom rommet og veive med armene og helt vilkårlig ta tak i noe som ligger på et bord og bare slenge/dra det med seg i gulvet. Da vi gikk inn på badet gjorde hun liksom en stor armbevegelse og slengte en hårbørste over rommet

- hun biter og slår meg masse. Hver gang jeg setter en grense. Ellers virker hun overveldet og er ekstremt nærgående og putter hånda si ned i genseren min, sleiker, spiser og susser på meg (susser fordi jeg har sagt at hun ikke får lov å sleike/spise på meg, men at hun kan gi meg en suss på kinnet". Videre klatrer hun masse på meg, hopper brått på meg når jeg sitter på gulvet, og generelt ekstremt fysisk nærgående (hun får masse kos og kontakt altså, vi har alltid delt rom og hun sover i senga mi fra hun våkner på natta)

- hun hører ikke på beskjeder, og det er episoder hvor hun bare slenger lekene sine over rommet og ler masse når jeg ber henne stoppe. Når jeg stopper henne fysisk hyler hun og kan begynne å springe over hele leiligheten

- hun kan springe fra meg ute på gata (bilvei). Jeg holder henne i hånda, men hun sliter seg så hardt fra hånda mi at jeg er redd for at hun skal få armen ut av ledd

- klarer ikke å sitte rolig ved bordet

- lar meg ikke snakke med andre voksne og blir kjempesint og roper "mamma! Mamma! Mamma" og prøver å ta ta i ansiktet mitt om jeg forsøker å ha en samtale med noen. 

Lista kunne fortsatt... det er ikke alltid slik, og har vært ekstra ille denne ferien hos besteforeldre. De har passa henne når jeg har vært på jobb de siste dagene, så det kan jo være en reaksjon på å være et nytt sted og være uten meg på dagtid (selv om hun kjenner dem godt). 

Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre... særlig de ville bevegelsene og slenging av saker og ting gjennom rommet vet jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i, for hun virker veldig "uregulert" når hun gjør det. Dvs å få henne til å ta en beskjed (å plukke opp tingen etterpå) fungerer IKKE. Jeg forsøker å stoppe henne fysisk, men hun sliter seg løs. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig sint, og har vært streng flere ganger i dag.... hun avviser totalt besteforeldrene nå også, så jeg kan ikke gå ut av synsfeltet hennes heller, dvs null pauser for meg..

Hjelp!

Anonymkode: 91fe0...b64

Høres ut som en helt vanlig, normal 3 åring.

Kanskje justere dine krav og forventninger til barnet? 

 Gi barnet med stimuli? Klarere regler? Tydeligere beskjeder og forventninger? Mindre fokus på negative ting, mer fokus på positive ting? 

Anonymkode: 42da6...b62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tja, du kan jo sammenlikne med franske..

Anonymkode: 8d4f2...08f

Og hvordan er franske barn?

Anonymkode: b47bf...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du prøvd å si :Nei! Og stoppe henne fysisk?

Anonymkode: 534ed...2bf

Selvfølgelig. Det er min vanligste respons, så jeg lurer på om jeg burde gjort noe annet. 

Ts. 

Anonymkode: 91fe0...b64

[Gjest Chicchi]

Ååh, som å lese om min snart treåring, særlig dette om å bli nærgående, ikke la meg prate med andre, slenge saker og skrike høyt ute av det blå og bite/slå. Kjempeslitsomt og iblant gleder jeg meg bare til hun skal legge seg. Tror man bare har fått et veldig temperamentfullt barn. Hun trenger mye stimuli og det er krevende, men absolutt ikke unormalt. Så ingen råd, bare sympati 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som en helt vanlig, normal 3 åring.

Kanskje justere dine krav og forventninger til barnet? 

 Gi barnet med stimuli? Klarere regler? Tydeligere beskjeder og forventninger? Mindre fokus på negative ting, mer fokus på positive ting? 

Anonymkode: 42da6...b62

Jeg gir ganske tydelige grenser og rammer, for jeg merker at hun blir mer uregulert av å få bestemme så mye selv. Så jo mer uregulert hun virker, jo mer "strammer jeg inn", vet ikke om det er helt riktig...men jeg kan absolutt bli flinkere til å fokusere på det positive, jeg bare er så jævla sliten at det er skikkelig vanskelig å endre mine vante responser...

Ts

Anonymkode: 91fe0...b64

[visp]

Ja, man kan bli ganske gal av det der:) Men, siden det er ferietid; passer du på at hun er utslitt nok av  gjøremål ute? Slik at ikke hele dagen dreier seg om besøk og kos etc?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har en på snart 3. Hun fungerer veldig bra i bhg, sosialt, tidlig i utvikling osv.

Men jeg opplever henne ofte uregulert, og at det skal så lite til. Nå er vi på ferie. I dag syns jeg hun har virka uregulert 70% av tida. Ting hun gjør da:

- har masse brå og "ukontrollerte" bevegelser, kan springe gjennom rommet og veive med armene og helt vilkårlig ta tak i noe som ligger på et bord og bare slenge/dra det med seg i gulvet. Da vi gikk inn på badet gjorde hun liksom en stor armbevegelse og slengte en hårbørste over rommet

- hun biter og slår meg masse. Hver gang jeg setter en grense. Ellers virker hun overveldet og er ekstremt nærgående og putter hånda si ned i genseren min, sleiker, spiser og susser på meg (susser fordi jeg har sagt at hun ikke får lov å sleike/spise på meg, men at hun kan gi meg en suss på kinnet". Videre klatrer hun masse på meg, hopper brått på meg når jeg sitter på gulvet, og generelt ekstremt fysisk nærgående (hun får masse kos og kontakt altså, vi har alltid delt rom og hun sover i senga mi fra hun våkner på natta)

- hun hører ikke på beskjeder, og det er episoder hvor hun bare slenger lekene sine over rommet og ler masse når jeg ber henne stoppe. Når jeg stopper henne fysisk hyler hun og kan begynne å springe over hele leiligheten

- hun kan springe fra meg ute på gata (bilvei). Jeg holder henne i hånda, men hun sliter seg så hardt fra hånda mi at jeg er redd for at hun skal få armen ut av ledd

- klarer ikke å sitte rolig ved bordet

- lar meg ikke snakke med andre voksne og blir kjempesint og roper "mamma! Mamma! Mamma" og prøver å ta ta i ansiktet mitt om jeg forsøker å ha en samtale med noen. 

Lista kunne fortsatt... det er ikke alltid slik, og har vært ekstra ille denne ferien hos besteforeldre. De har passa henne når jeg har vært på jobb de siste dagene, så det kan jo være en reaksjon på å være et nytt sted og være uten meg på dagtid (selv om hun kjenner dem godt). 

Men jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre... særlig de ville bevegelsene og slenging av saker og ting gjennom rommet vet jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i, for hun virker veldig "uregulert" når hun gjør det. Dvs å få henne til å ta en beskjed (å plukke opp tingen etterpå) fungerer IKKE. Jeg forsøker å stoppe henne fysisk, men hun sliter seg løs. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig sint, og har vært streng flere ganger i dag.... hun avviser totalt besteforeldrene nå også, så jeg kan ikke gå ut av synsfeltet hennes heller, dvs null pauser for meg..

Hjelp!

Anonymkode: 91fe0...b64

Uregulert barn? Nei!
uvitende og uforstående mamma? Ja!

Ikke vet jeg hva du forventer av et barn på snart 3 år, men det du beskriver er å forvente for mye. Hun har i tillegg fått en helt ny hverdag, fordi hun er andre steder enn der hun pleier å være. 
 

Prøv å begynne å prate med henne, men ikke når hun utagerer, da hører hun ikke. 
Nå skal vi ut, og du skal holde meg i hånda, hele turen. Slipper du hånda mi, må jeg bære deg hjem. Og så får du være konsekvent og bære henne hjem, når hun har prøvd seg på å slippe hånda en, to ganger og har fått to advarsler. 
 

Et så lite barn kan ikke lære seg voksenverdenen i løpet av noen timer eller dager, hun trenger uker, måneder og år. Din rolle som forelder er å være der for henne i alle situasjoner hun opplever krevende, klare å stå i disse situasjonene med henne for resten av livet, nesten. Dette kalles å være forelder og gode rollemodeller, uansett hvor vanskelig og krevende det kan være 24/7. 

Anonymkode: 0f530...b24

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forsøker å stoppe henne fysisk, men hun sliter seg løs.

Anonymkode: 91fe0...b64

Er treåringen din fysisk sterkere enn deg? Det høres veldig rart ut...

[AnonymBruker]

Heh, har en treåring og en del av det høres rimelig kjent ut. Jeg blir også sint og streng oftere enn jeg liker. Passer på å prate om det etterpå, da. Unnskyld, mamma skulle ikke blitt så sint. Ellers så... håper det går over med tiden 😅

Anonymkode: 74f30...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Uregulert barn? Nei!
uvitende og uforstående mamma? Ja!

Ikke vet jeg hva du forventer av et barn på snart 3 år, men det du beskriver er å forvente for mye. Hun har i tillegg fått en helt ny hverdag, fordi hun er andre steder enn der hun pleier å være. 
 

Prøv å begynne å prate med henne, men ikke når hun utagerer, da hører hun ikke. 
Nå skal vi ut, og du skal holde meg i hånda, hele turen. Slipper du hånda mi, må jeg bære deg hjem. Og så får du være konsekvent og bære henne hjem, når hun har prøvd seg på å slippe hånda en, to ganger og har fått to advarsler. 
 

Et så lite barn kan ikke lære seg voksenverdenen i løpet av noen timer eller dager, hun trenger uker, måneder og år. Din rolle som forelder er å være der for henne i alle situasjoner hun opplever krevende, klare å stå i disse situasjonene med henne for resten av livet, nesten. Dette kalles å være forelder og gode rollemodeller, uansett hvor vanskelig og krevende det kan være 24/7. 

Anonymkode: 0f530...b24

Det er et godt råd. Prate om det i fredstid.

Anonymkode: 74f30...b1b

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja, du kan jo sammenlikne med franske..

Anonymkode: 8d4f2...08f

Eller kinesiske 😂