Har jeg Asperger?

[AnonymBruker]

Har tatt den testen, som endte på 35 poeng. 
 

• har så lenge jeg kan huske hatt angst. Allerede på barneskolene gruet jeg meg til å gå på skolebussen, fordi jeg ikke kunne planlegge hvor jeg kunne sitte, dersom noen satt på setet jeg normalt satt på. Hadde mye angst i slike settinger hele barndommen.

 

• Fra barneskole-alder fikk jeg også spisevegring, og nektet og spise noe særlig. Ikke fordi jeg ville være tynn, kan ikke huske å ha reflektert over dette, men jeg ville bare ikke spise. 

 

• Sliter med vennskap og relasjoner. Kan bli kjent med mennesker, men får like fort «uvenner». Har blitt fortalt at jeg er altfor direkte og ærlig, og sier ting rett frem, noe som fornærmer folk slik at jeg blir mislikt. Klarer ikke å forstå at jeg fornærmer noen.

 

• mistrives sterkt i selskaper og sosiale settinger. Klarer ikke forholde meg til mennesker, og synes det er bare unødvendig og slitsomt. Ser ikke poenget, og vil alltid velge å være hjemme hvis jeg kan. Sliter med å holde samtaler og synes det er energitappende. 

 

• unngår blikkontakt, tilogmed med min egen mann. Synes det er ubehagelig, og må tvinge meg selv for å se noen i øynene. 

 

• har de siste 15 årene kalt noe for «sprudlemaska», som jeg tar på meg ute blant folk. Jeg har lært meg å være som andre utad, speiler dem for å passe inn, og kan maskere meg i de fleste settinger. Visste ikke før nylig at dette er et vanlig tegn på Asperger. Denne masken krever ekstremt mye av meg, og jeg er omtrent konstant sliten. Utmattelse er noe jeg har slitt med i årevis uten noen forklaring. 

 

• kan bli så sliten at jeg blir syk. I lange perioder har jeg feberfølelse og verk i hele kroppen. Har også dårlig immunforsvar, blir ekstremt lett syk. 

 

• liker ikke å bli tatt på av andre enn barna mine og samboeren. Hater når noen vil gi meg en klem, men jeg gjør det fordi det er sosialt rart å trekke seg unna. 

 

• Alltid hatt problemet med balanse og fysikk. 

 

• blir oppslukt av ting. Og da vil jeg ikke gjøre noe annet, og vil ikke bli forstyrra. Kan glemme tid, glemme å spise og glemme at jeg er sliten. Kan bli irritert hvis jeg må gjøre noe annet. 

 

• dropper ut av jobber fordi jeg ikke takler stress, det sosiale, kravet om å levere noe. Får angst av presset. Hatt masse strøjobber, men takler det aldri over tid. Får alltid angst, blir mislikt/misforstått på jobb/mestrer ikke arbeidsoppgavene slik andre enkelt gjør.

 

• veldig avhengig av rutiner.
  Dersom det er avvik fra  rutinene blir jeg i dårlig humør, stressa, kan få angst, bli lei meg. 

 

• har ofte blitt fortalt at jeg avbryter når folk snakker, og at jeg fortsetter å snakke selv uten å skjønne når jeg skal stoppe. Som igjen er enda en grunn til at jeg ikke får gode nære relasjoner til andre. Har noen få venner, men det er bare ei jeg har hatt i flere år. Alle andre er bare kortvarige vennskap eller overfladiske relasjoner. Har heller ikke glede av vennskap, fordi jeg har på meg masken for å oppføre meg korrekt, ei heller energi til å være sosial. Er bare sosial fordi jeg må eller er forventet, aldri fordi jeg har lyst. 

 

• har ikke klart å forstå hvorfor jeg ikke klarer å være normal, hvorfor andre får til ting og ikke jeg.

 

• stort kontrollbehov, må ha alt systematisk og i orden hjemme, og ha kontroll på alt og alle til enhver tid. Kan vi sinna dersom det er avvik, at middagen er en annen enn planlagt feks

 

• tåler svært dårlig kritikk

 

• overtenker i samtaler med andre blir utslitt av det, ting kan plage meg i ukesvis, enten ting jeg selv har sagt/burde sagt, eller noe andre sa/ikke sa

 

• har blitt kalt kald og følelsesløs feks da bestemor døde og jeg ikke klarte å vise sorg eller gi trøst til søsteren min

 

Hva tror dere, er dette normal introvert, eller Asperger?

Anonymkode: 1a895...ae1

[Phoenix Heart]

Introvert er det ikke, jeg er introvert og kjenner meg ikke igjen.

Om det er asperger, eller noe annet må fagfolk svare på.

[AnonymBruker]

Hva det er er vanskelig for oss å si, men du bør kanskje oppsøke hjelp og få det undersøkt.

Anonymkode: c48a2...43d

[svartkatt]

Det kan godt hende. Du kan be om utredning, lese bøker om emnet, se foredrag og videoer om det på youtube. Tenker egentlig at å utforske dette selv er det viktigste. Og det kan være greit å vite mer før utredning. Skulle hvertfall ønsket jeg utforsket det bedre selv før utredning. 

[AnonymBruker]

Det er i hvert fall typiske trekk for asperger. Snakk med fastlegen din om utredning, evnt gå privat. Jeg var sikker på at jeg hadde ASP selv, men det viste seg å være adhd (er en del fellestrekk). 

Anonymkode: 6bbee...7a8

[AnonymBruker]

Alle slike ting må vurderes av helsepersonell, folk på nett kan virkelig ikke gi gode svar på slike spørsmål.

Jeg har autissmediagnose og selv om mye av det du ramser opp stemmer for min del også så er det et så stort spekter at det du eller jeg tenker er «unormalt» eller anneledes fint kan være bare variasjoner av det som er normalt. Alt handler om helheten og hvor mye det evt hindrer deg i hverdagen. 
 

Anonymkode: e8b11...33b

[AnonymBruker]

Hvordan var oppveksten din, da? 
Sånn som voksen, når du ser tilbake? Var dere et fungerende hjem? Lærte du noe om selvregulering, vedlikehold av egen psykiske og fysiske helse, modellerte foreldre eller annen slekt sunne relasjoner, relasjonsbygging og sosialisering? 
 

For vi mennesker overvurderer noe helt enormt hva en baby kan. Som er absolutt intet annet enn å lære. Av sine omgivelser. Om du har en diagnose eller ei? Det kan kun helsepersonell svare på. Men «ikke optimal oppvekst» kan forklare 100% av alt du nevner. Når man møter noens foreldre tenker man jo ofte «ah! De er diagnosen hens, ja!» Så kanskje trenger du ikke se lengre enn dit, du heller?

Anonymkode: b5d6e...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har tatt den testen, som endte på 35 poeng. 
 

• har så lenge jeg kan huske hatt angst. Allerede på barneskolene gruet jeg meg til å gå på skolebussen, fordi jeg ikke kunne planlegge hvor jeg kunne sitte, dersom noen satt på setet jeg normalt satt på. Hadde mye angst i slike settinger hele barndommen.

 

• Fra barneskole-alder fikk jeg også spisevegring, og nektet og spise noe særlig. Ikke fordi jeg ville være tynn, kan ikke huske å ha reflektert over dette, men jeg ville bare ikke spise. 

 

• Sliter med vennskap og relasjoner. Kan bli kjent med mennesker, men får like fort «uvenner». Har blitt fortalt at jeg er altfor direkte og ærlig, og sier ting rett frem, noe som fornærmer folk slik at jeg blir mislikt. Klarer ikke å forstå at jeg fornærmer noen.

 

• mistrives sterkt i selskaper og sosiale settinger. Klarer ikke forholde meg til mennesker, og synes det er bare unødvendig og slitsomt. Ser ikke poenget, og vil alltid velge å være hjemme hvis jeg kan. Sliter med å holde samtaler og synes det er energitappende. 

 

• unngår blikkontakt, tilogmed med min egen mann. Synes det er ubehagelig, og må tvinge meg selv for å se noen i øynene. 

 

• har de siste 15 årene kalt noe for «sprudlemaska», som jeg tar på meg ute blant folk. Jeg har lært meg å være som andre utad, speiler dem for å passe inn, og kan maskere meg i de fleste settinger. Visste ikke før nylig at dette er et vanlig tegn på Asperger. Denne masken krever ekstremt mye av meg, og jeg er omtrent konstant sliten. Utmattelse er noe jeg har slitt med i årevis uten noen forklaring. 

 

• kan bli så sliten at jeg blir syk. I lange perioder har jeg feberfølelse og verk i hele kroppen. Har også dårlig immunforsvar, blir ekstremt lett syk. 

 

• liker ikke å bli tatt på av andre enn barna mine og samboeren. Hater når noen vil gi meg en klem, men jeg gjør det fordi det er sosialt rart å trekke seg unna. 

 

• Alltid hatt problemet med balanse og fysikk. 

 

• blir oppslukt av ting. Og da vil jeg ikke gjøre noe annet, og vil ikke bli forstyrra. Kan glemme tid, glemme å spise og glemme at jeg er sliten. Kan bli irritert hvis jeg må gjøre noe annet. 

 

• dropper ut av jobber fordi jeg ikke takler stress, det sosiale, kravet om å levere noe. Får angst av presset. Hatt masse strøjobber, men takler det aldri over tid. Får alltid angst, blir mislikt/misforstått på jobb/mestrer ikke arbeidsoppgavene slik andre enkelt gjør.

 

• veldig avhengig av rutiner.
  Dersom det er avvik fra  rutinene blir jeg i dårlig humør, stressa, kan få angst, bli lei meg. 

 

• har ofte blitt fortalt at jeg avbryter når folk snakker, og at jeg fortsetter å snakke selv uten å skjønne når jeg skal stoppe. Som igjen er enda en grunn til at jeg ikke får gode nære relasjoner til andre. Har noen få venner, men det er bare ei jeg har hatt i flere år. Alle andre er bare kortvarige vennskap eller overfladiske relasjoner. Har heller ikke glede av vennskap, fordi jeg har på meg masken for å oppføre meg korrekt, ei heller energi til å være sosial. Er bare sosial fordi jeg må eller er forventet, aldri fordi jeg har lyst. 

 

• har ikke klart å forstå hvorfor jeg ikke klarer å være normal, hvorfor andre får til ting og ikke jeg.

 

• stort kontrollbehov, må ha alt systematisk og i orden hjemme, og ha kontroll på alt og alle til enhver tid. Kan vi sinna dersom det er avvik, at middagen er en annen enn planlagt feks

 

• tåler svært dårlig kritikk

 

• overtenker i samtaler med andre blir utslitt av det, ting kan plage meg i ukesvis, enten ting jeg selv har sagt/burde sagt, eller noe andre sa/ikke sa

 

• har blitt kalt kald og følelsesløs feks da bestemor døde og jeg ikke klarte å vise sorg eller gi trøst til søsteren min

 

Hva tror dere, er dette normal introvert, eller Asperger?

Anonymkode: 1a895...ae1

Jeg synes det høres ut som det er Asperger, men det trenger selvfølgelig ikke være det selv om jeg synes det😅 Jeg har selv Asperger-diagnose, og har det veldig likt. Asperger/autisme er forskjellig hos alle og er et hav av flere ting enn dette som nevnes her. Hvis du leser mer om det kan det hende du får aha-opplevelser på mange flere ting, det gjorde jeg. 
Kan anbefale å følge neurodovergent_lou på Instagram eller Facebook. Veldig mye essensielle poenger, formidlet ekstremt effektivt og to the point (greit for de som er kognitivt utbrent, som man kan bli med Asperger). 
 

Anonymkode: b9056...295

[AnonymBruker]

Du høres veldig lik ut som eksen min som har asperger. Har du og mannen din diskusjoner hvor du har oppfattet noe annerledes enn han? Får du sammenbrudd hvor alt er galt innimellom? Er du følsom for støy, lys, lapper i klær eller lignende? Hvor opptatt er du av regler? Har du monoton stemme? Blir du oppfattet som frekk/ufin innimellom? Skravler du for mye om interessene dine?

Anonymkode: 082b3...299

[Kassettspiller]

Jeg har asperger og kjenner meg igjen av noen av symptomene ovenfor.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

har så lenge jeg kan huske hatt angst. Allerede på barneskolene gruet jeg meg til å gå på skolebussen, fordi jeg ikke kunne planlegge hvor jeg kunne sitte, dersom noen satt på setet jeg normalt satt på. Hadde mye angst i slike settinger hele barndommen.

Endringer i rutiner kan være svært utfordrende for mange med autisme, noe som ofte fører til stress og ubehag i potensielle situasjoner.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fra barneskole-alder fikk jeg også spisevegring, og nektet og spise noe særlig. Ikke fordi jeg ville være tynn, kan ikke huske å ha reflektert over dette, men jeg ville bare ikke spise.

Jeg slet med en lignende utfordring,  da når det gjaldt å spise andre steder enn hjemme. Spisetidene på skolen var ikke de samme som hjemme og derfor nektet jeg å spise niste. Det er verdt å merke seg at spisevegring ikke er uvanlig for personer med autisme

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har blitt fortalt at jeg er altfor direkte og ærlig, og sier ting rett frem, noe som fornærmer folk slik at jeg blir mislikt. Klarer ikke å forstå at jeg fornærmer noen.

Mange med autisme sliter med sosiale settinger. Å tolke sosiale situasjoner og tilpasse seg etter dem er vanlige utfordringer for personer med autisme.

En annerledes tankegang kan være et symptom på autisme. Jeg er også blitt fortalt at jeg er altfor direkte. Må bli sies av andre for å skjønne at jeg fornærmet noen. 

 

Det som får meg til å tenke på autisme (og ikke "bare" introvert) er at du ofte prater uten å vite når du bør stoppe, hvor viktige rutiner er for deg, konsekvensene du får av å ikke følge dem og ikke minst at du blir oppslukt av ting!

Symptomene kan komme av annen årsak, men med tanke på symptomene og hvordan jobbsituasjonen er så ville jeg tatt dette opp med fastlege eller psykolog.

Hvis du får en diagnose på spekteret så det være mulighet for å kunne få tilrettelegging på jobb, tilbud om behandling osv.

Håper dette ordner seg!😊

[Meowmere]

Kanskje. Kanskje ikke. En psykolog bruker en stund på å gi en slik diagnose. Kan ikke regne med at vi klarer det på en tråd. Ut fra det du skriver, vil jeg ikke utelukke det, men det lureste er å spørre fastlegen om du kan få utredning, så henviser legen deg videre. 

[AnonymBruker]

Eller du har et ønske om å ha det...? 

Mange har disse symptomene, men dette diagnosejaget er jo helt utrolig nå. 

Anonymkode: fcd39...c2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har tatt den testen, som endte på 35 poeng. 
 

• har så lenge jeg kan huske hatt angst. Allerede på barneskolene gruet jeg meg til å gå på skolebussen, fordi jeg ikke kunne planlegge hvor jeg kunne sitte, dersom noen satt på setet jeg normalt satt på. Hadde mye angst i slike settinger hele barndommen.

 

• Fra barneskole-alder fikk jeg også spisevegring, og nektet og spise noe særlig. Ikke fordi jeg ville være tynn, kan ikke huske å ha reflektert over dette, men jeg ville bare ikke spise. 

 

• Sliter med vennskap og relasjoner. Kan bli kjent med mennesker, men får like fort «uvenner». Har blitt fortalt at jeg er altfor direkte og ærlig, og sier ting rett frem, noe som fornærmer folk slik at jeg blir mislikt. Klarer ikke å forstå at jeg fornærmer noen.

 

• mistrives sterkt i selskaper og sosiale settinger. Klarer ikke forholde meg til mennesker, og synes det er bare unødvendig og slitsomt. Ser ikke poenget, og vil alltid velge å være hjemme hvis jeg kan. Sliter med å holde samtaler og synes det er energitappende. 

 

• unngår blikkontakt, tilogmed med min egen mann. Synes det er ubehagelig, og må tvinge meg selv for å se noen i øynene. 

 

• har de siste 15 årene kalt noe for «sprudlemaska», som jeg tar på meg ute blant folk. Jeg har lært meg å være som andre utad, speiler dem for å passe inn, og kan maskere meg i de fleste settinger. Visste ikke før nylig at dette er et vanlig tegn på Asperger. Denne masken krever ekstremt mye av meg, og jeg er omtrent konstant sliten. Utmattelse er noe jeg har slitt med i årevis uten noen forklaring. 

 

• kan bli så sliten at jeg blir syk. I lange perioder har jeg feberfølelse og verk i hele kroppen. Har også dårlig immunforsvar, blir ekstremt lett syk. 

 

• liker ikke å bli tatt på av andre enn barna mine og samboeren. Hater når noen vil gi meg en klem, men jeg gjør det fordi det er sosialt rart å trekke seg unna. 

 

• Alltid hatt problemet med balanse og fysikk. 

 

• blir oppslukt av ting. Og da vil jeg ikke gjøre noe annet, og vil ikke bli forstyrra. Kan glemme tid, glemme å spise og glemme at jeg er sliten. Kan bli irritert hvis jeg må gjøre noe annet. 

 

• dropper ut av jobber fordi jeg ikke takler stress, det sosiale, kravet om å levere noe. Får angst av presset. Hatt masse strøjobber, men takler det aldri over tid. Får alltid angst, blir mislikt/misforstått på jobb/mestrer ikke arbeidsoppgavene slik andre enkelt gjør.

 

• veldig avhengig av rutiner.
  Dersom det er avvik fra  rutinene blir jeg i dårlig humør, stressa, kan få angst, bli lei meg. 

 

• har ofte blitt fortalt at jeg avbryter når folk snakker, og at jeg fortsetter å snakke selv uten å skjønne når jeg skal stoppe. Som igjen er enda en grunn til at jeg ikke får gode nære relasjoner til andre. Har noen få venner, men det er bare ei jeg har hatt i flere år. Alle andre er bare kortvarige vennskap eller overfladiske relasjoner. Har heller ikke glede av vennskap, fordi jeg har på meg masken for å oppføre meg korrekt, ei heller energi til å være sosial. Er bare sosial fordi jeg må eller er forventet, aldri fordi jeg har lyst. 

 

• har ikke klart å forstå hvorfor jeg ikke klarer å være normal, hvorfor andre får til ting og ikke jeg.

 

• stort kontrollbehov, må ha alt systematisk og i orden hjemme, og ha kontroll på alt og alle til enhver tid. Kan vi sinna dersom det er avvik, at middagen er en annen enn planlagt feks

 

• tåler svært dårlig kritikk

 

• overtenker i samtaler med andre blir utslitt av det, ting kan plage meg i ukesvis, enten ting jeg selv har sagt/burde sagt, eller noe andre sa/ikke sa

 

• har blitt kalt kald og følelsesløs feks da bestemor døde og jeg ikke klarte å vise sorg eller gi trøst til søsteren min

 

Hva tror dere, er dette normal introvert, eller Asperger?

Anonymkode: 1a895...ae1

Kan veldig like gjerne være ADHD.

 

(...eller PTSD da disse diagnose kriteriene overlapper hverandre)

 

 .....eller det kan være ingenting. Noen er "bare sånn".

Anonymkode: 9919e...07a

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Eller du har et ønske om å ha det...? 

Mange har disse symptomene, men dette diagnosejaget er jo helt utrolig nå. 

Anonymkode: fcd39...c2f

Kan være at dem ønsker å bli diagnosert fordi det gir rettigheter til flere ting. For eksempel tilrettelegging og behandling.

Man kan ha autisme udiagnosert og flere lever greit med det. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eller du har et ønske om å ha det...? 

Mange har disse symptomene, men dette diagnosejaget er jo helt utrolig nå. 

Anonymkode: fcd39...c2f

Diagnosejaget? Hvis du hele ditt liv gikk og slet og slet, til du ble syk. Og ingen rundt deg forstod hvorfor og hadde derfor ingen forståelse, og du selv visste ikke hvorfor og derfor strekte deg selv langt over det kroppen din tålte og du likevel fortsatte å slite, og du hatet deg selv for at du aldri greide det andre greide…  

Ville ikke det da hjulpet deg å få vite hvorfor? At der var en grunn? 
 

Hvis jeg forenkler det da. Dersom du hadde vondt i føttene hver dag hele livet, men ingen fant ut hva som feilte deg, ingen rundt deg trodde at du hadde noen grunn til å ikke greie å løpe som alle andre, og du selv ikke skjønte hvorfor. Ville ikke det hjulpet deg å få en diagnose som forklarte hvorfor? 
 

Det handler ikke om å ville ha en diagnose, det handler om å ønske å vite hvorfor man har de vanskene man har. Det er en nyanse som det burde være mulig å skjønne. 
 

Hvis noen har migrene så har de migrene uansett om de får diagnose eller ikke, men det hjelper jo dem å vite hva som feiler dem? Da kan de gjøre de tiltakene de trenger. Det betyr jo for svingende ikke at de ønsker å ha migrene.  
 

Seriøst, koman.

Anonymkode: b9056...295

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er ganske sannsynlig at du har det utfra beskrivelsen her, men så er det selvfølge masse faktorer vi ikke vet noe om som også kan ha spilt inn på at du har blitt som du har blitt. Du bør i hvert fall oppsøke helsevesenet og be om en utredning. 

Anonymkode: 6c7b7...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg synes det høres ut som det er Asperger, men det trenger selvfølgelig ikke være det selv om jeg synes det😅 Jeg har selv Asperger-diagnose, og har det veldig likt. Asperger/autisme er forskjellig hos alle og er et hav av flere ting enn dette som nevnes her. Hvis du leser mer om det kan det hende du får aha-opplevelser på mange flere ting, det gjorde jeg. 
Kan anbefale å følge neurodovergent_lou på Instagram eller Facebook. Veldig mye essensielle poenger, formidlet ekstremt effektivt og to the point (greit for de som er kognitivt utbrent, som man kan bli med Asperger). 
 

Anonymkode: b9056...295

Jeg skrev det feil, det skulle være neurodivergent_lou

Anonymkode: b9056...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Diagnosejaget? Hvis du hele ditt liv gikk og slet og slet, til du ble syk. Og ingen rundt deg forstod hvorfor og hadde derfor ingen forståelse, og du selv visste ikke hvorfor og derfor strekte deg selv langt over det kroppen din tålte og du likevel fortsatte å slite, og du hatet deg selv for at du aldri greide det andre greide…  

Ville ikke det da hjulpet deg å få vite hvorfor? At der var en grunn? 
 

Hvis jeg forenkler det da. Dersom du hadde vondt i føttene hver dag hele livet, men ingen fant ut hva som feilte deg, ingen rundt deg trodde at du hadde noen grunn til å ikke greie å løpe som alle andre, og du selv ikke skjønte hvorfor. Ville ikke det hjulpet deg å få en diagnose som forklarte hvorfor? 
 

Det handler ikke om å ville ha en diagnose, det handler om å ønske å vite hvorfor man har de vanskene man har. Det er en nyanse som det burde være mulig å skjønne. 
 

Hvis noen har migrene så har de migrene uansett om de får diagnose eller ikke, men det hjelper jo dem å vite hva som feiler dem? Da kan de gjøre de tiltakene de trenger. Det betyr jo for svingende ikke at de ønsker å ha migrene.  
 

Seriøst, koman.

Anonymkode: b9056...295

Hvis det er dét, ok. Men mange jager diagnoser bare for å ha en grunn til å søke om uføretrygd. 

Anonymkode: fcd39...c2f

[AnonymBruker]

Slutt å ta tester.

Diagnosehysteriet er helt ute av kontroll, som mye annet i samfunnet. Asperger er jo en meget omstridt diagnose som ikke bør brukes.

Anonymkode: d825d...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis det er dét, ok. Men mange jager diagnoser bare for å ha en grunn til å søke om uføretrygd. 

Anonymkode: fcd39...c2f

Jeg tenker vi sier at du tenker at mange jager diagnoser for å få uføretrygd. Fordi du tenker slik, og derfor konkluderer med at da er det nok sånn. 

Du har ingen måte å faktisk vite om «mange som jager diagnoser for å få uføretrygd» (med mindre du faktisk kjenner mange som sier de gjør dette, merkelig omgangskrets da i så fall)

 

Og jeg tror ikke du skjønner hvor omfattende det er å få diagnose og hvor mye spesifikt som må stemme for at man får den. Det er i praksis umulig å få Asperger-diagnose uten at det stemmer, fordi det er så mange små spesifikke ting som skal stemme. 

Anonymkode: b9056...295