Ikke hørt noe fra han siden i går?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt barna alene fra i går til i dag fordi mannen skulle på noe med jobben sin. For at han skulle få sove lenge, så dro jeg og barna bort etter jeg hentet i barnehagen. 

Dette er det flere grunner til, kort fortalt mest pga han skal få sove, men også at jeg blir fortvilt når han kommer hjem og er for full. Vært en trigger for meg alltid, og jeg sover også dårlig når han er ute. 
 

Men nå i dag, har jeg ikke hørt noe fra han? Ikke i går heller for den saks skyld. Helt greit at han vil sove ut osv, men jeg hadde følt det naturlig å sjekke inn for å høre hvordan det går med oss og barna. 
 

Vi har hatt en veldig tøff periode i det siste, og jeg har mye tanker på om dette er det riktige. Dette legger seg bare oppå ting som allerede irriterer meg. Sist vi var ute sammen (som er omtrent aldri nå etter barn) så endte han med å bare dra hjem uten å informere meg, og tok taxi (30 min) selv. Jeg sto lenge å ventet på han, og han svarte ikke. Da jeg kom hjem var han hjemme. Jeg synes slike ting er så merkelig!

Men fint å vite om det er jeg som overreagerer? Er det merkelig eller helt normalt for folk flest.

 

 

Anonymkode: 44f5d...c4b

[AnonymBruker]

Jeg ville reagert på dette, uavhengig av om det er barn involvert eller ikke. Det er jo langt ut på dag, drikker han seg så full at han må sove til ettermiddagen, på samme måte som en russ etter 17. mai feiring? 

Anonymkode: b0af8...8ce

[AnonymBruker]

Synes egentlig ikke det er så rart. Hvis dere har mye problemer fra før av, så synes jeg du skal la dette fare. Ikke kom med noen anklager. Det er ikke alle irritasjoner som må videreformidles.

Anonymkode: e1096...f55

[AnonymBruker]

Hadde tatt tingene mine å reist 

Anonymkode: afa09...3c5

[AnonymBruker]

Selvfølge er det merkelig. Ingen normale folk oppfører seg sånn, og ihvertfall ikke fedre.... 

Anonymkode: f98b9...810

[Disco]

Sånn du beskriver forholdet så regner han nok ikke med at kontakt nødvendigvis blir positivt.

 

 

 

[Dojakitty]

Er det en 24 åring du er sammen med?

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Æsj, jeg vet ikke. Det som jeg tror er årsaken til at jeg overreagerer nå i visse situasjoner er at når han først drikker, så mister han kontroll og blir for full. Det er et problem han har hatt hele veien. Drikker ikke så ofte, men når han drikker smeller det. Snakk om oppkast, tiss i senga, endret personlighet og usjarmerende. Helt enig med noen her som påpeker alder, for jeg er enig i at dette er så turn-off når man har blitt 36 år. 

Samtidig er jeg også enig i at det nok har satt seg et negativt mønster med kommunikasjon rundt dette tema. Jeg misunner dere som klarer å bare la det gå, jeg får ikke det til. Hvis jeg holder det inne så vises det tydelig utad og jeg føler jeg imploderer. Kanskje jeg ikke er så raus av natur, vet ikke..

Han har ventet på at vi skulle komme hjem da, så kan være jeg overreagerte litt i denne sammenhengen. 

Jeg er bare sur. Vet ikke hvorfor. Kanskje jeg ender med å bli en bitter sur dame 😩

Anonymkode: 44f5d...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har hatt barna alene fra i går til i dag fordi mannen skulle på noe med jobben sin. For at han skulle få sove lenge, så dro jeg og barna bort etter jeg hentet i barnehagen. 

Dette er det flere grunner til, kort fortalt mest pga han skal få sove, men også at jeg blir fortvilt når han kommer hjem og er for full. Vært en trigger for meg alltid, og jeg sover også dårlig når han er ute. 
 

Men nå i dag, har jeg ikke hørt noe fra han? Ikke i går heller for den saks skyld. Helt greit at han vil sove ut osv, men jeg hadde følt det naturlig å sjekke inn for å høre hvordan det går med oss og barna. 
 

Vi har hatt en veldig tøff periode i det siste, og jeg har mye tanker på om dette er det riktige. Dette legger seg bare oppå ting som allerede irriterer meg. Sist vi var ute sammen (som er omtrent aldri nå etter barn) så endte han med å bare dra hjem uten å informere meg, og tok taxi (30 min) selv. Jeg sto lenge å ventet på han, og han svarte ikke. Da jeg kom hjem var han hjemme. Jeg synes slike ting er så merkelig!

Men fint å vite om det er jeg som overreagerer? Er det merkelig eller helt normalt for folk flest.

 

 

Anonymkode: 44f5d...c4b

Det er så jævla mange som er i bedritne forhold. Klarer dere ikke velge ok mann å ha barn med?! Avslutt det jævla forholdet. Han er en pill råtten mann. Elendig person. Få han ut. Kom deg vekk!

Anonymkode: a3f1e...0fc

[AnonymBruker]

Herregud, ta nå bare kontakt med han selv! Min mann drikker seg ikke full eller noe, men når han er på hytta alene, så er det alltid meg som må ta kontakt. Det er ikke fordi han ikke vil ha kontakt, men fordi han rett og slett ikke tenker på det. 

Anonymkode: fa8af...a91

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om han drikker selv med oppkast, urin i senga o.l. så har han et alkoholproblem. Det minner meg om kjæresten min. Vi slo opp fordi han hadde et alkoholproblem og han greidde ikke å se det i øynene. Jeg tror nok han hadde dyp skam over at han brukte alkohol for å selvmedisinere sine sår. 

Etter bruddet traff han bunnen, begynte å jobbe med seg selv, innrømmet at han hadde et alkoholproblem. Han oppsøkte etter hvert også profesjonell hjelp. Og etter noen år prøvde vi igjen. 

Jeg synes ikke du høres ut som en bitter kjerring, TS. Det er utrolig frustrerende å være rundt noen som en selv mener har et problem, og som ikke respekterer oss nok til å ta tak i det når vi sier det er ubehagelig. Selv nå når jeg er sammen med ham igjen, og vi har det fint og han har tatt tak i problemene sine, jeg blir trigget rett og slett når han drikker, fordi jeg er redd han skal bli som han ble. Jeg var redd ham når han var alkoholpåvirket. Men etter mange erfaringer med at han tar det mye roligere nå, så blir det litt og litt bedre. Og han viser også at han respekterer at han har skadet meg på denne måten, og at hvis vi gjør noe sammen at han aldri drikker mer enn jeg har sagt. Så jeg forstår deg godt! 

Deres situasjon høres mye vanskeligere ut siden dere har barn. Jeg har ingen gode råd. Bare ikke bagatelliser det du står i selv, selv om han gjør det. 

Anonymkode: 56e77...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Herregud, ta nå bare kontakt med han selv! Min mann drikker seg ikke full eller noe, men når han er på hytta alene, så er det alltid meg som må ta kontakt. Det er ikke fordi han ikke vil ha kontakt, men fordi han rett og slett ikke tenker på det. 

Anonymkode: fa8af...a91

Jaja, stresser absolutt ikke med dette når vi er på hytteturer og lignende altså. Da er man jo opptatt med det sosiale og der man er. Jeg tar heller ikke spesielt kontakt når jeg er på jentetur, og det er ikke fordi jeg ikke savner han. Er veldig glad vi begge er avslappet til hverandre på den måten, og ikke trenger å «melde» hjem hver 1 liksom. Samtidig setter jeg nok alltid pris på en liten godnattmelding, men med tid er ikke det noe som skjer hver gang heller.

Men i dag har jeg dratt på overnatting til mine foreldre, å «ventet» på et signal på å komme hjem. Vet ikke, føler det er en litt annen situasjon. Men er ærlig på at jeg nok overreagerer i denne sammenhengen pga tidligere hendelser 😊

Anonymkode: 44f5d...c4b

[AnonymBruker]

Kanskje han er utro.

Anonymkode: 1fa18...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg tenker at om han drikker selv med oppkast, urin i senga o.l. så har han et alkoholproblem. Det minner meg om kjæresten min. Vi slo opp fordi han hadde et alkoholproblem og han greidde ikke å se det i øynene. Jeg tror nok han hadde dyp skam over at han brukte alkohol for å selvmedisinere sine sår. 

Etter bruddet traff han bunnen, begynte å jobbe med seg selv, innrømmet at han hadde et alkoholproblem. Han oppsøkte etter hvert også profesjonell hjelp. Og etter noen år prøvde vi igjen. 

Jeg synes ikke du høres ut som en bitter kjerring, TS. Det er utrolig frustrerende å være rundt noen som en selv mener har et problem, og som ikke respekterer oss nok til å ta tak i det når vi sier det er ubehagelig. Selv nå når jeg er sammen med ham igjen, og vi har det fint og han har tatt tak i problemene sine, jeg blir trigget rett og slett når han drikker, fordi jeg er redd han skal bli som han ble. Jeg var redd ham når han var alkoholpåvirket. Men etter mange erfaringer med at han tar det mye roligere nå, så blir det litt og litt bedre. Og han viser også at han respekterer at han har skadet meg på denne måten, og at hvis vi gjør noe sammen at han aldri drikker mer enn jeg har sagt. Så jeg forstår deg godt! 

Deres situasjon høres mye vanskeligere ut siden dere har barn. Jeg har ingen gode råd. Bare ikke bagatelliser det du står i selv, selv om han gjør det. 

Anonymkode: 56e77...62e

Takk 🩷

Godt å høre at det har blitt bedre og at han tok tak. Det har blitt bedre etter vi fikk barn, nå er det ikke så mange ganger han drikker ila et år, iallfall ikke på den måten. Men det er fortsatt tilstede. Han sier at han ikke merker at han blir for full. Så ja. Kan også nevnes at sist gang han drakk så endte det opp med at han slo meg. Derfor jeg flykte med barna nå for å forebygge konflikt.

Begynner egentlig å se nå sammenhengen om at det jeg kanskje er sur over i dag, ikke nødvendigvis handler om den lille meldingen han ikke sendte i dag, men det mye større som er bak. Går på samme fella hver gang, så mye enklere å bli sint for det lille konkrete man har foran seg, enn det store uhåndterlige følelsene som kanskje ligger dypere.

Anonymkode: 44f5d...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kanskje han er utro.

Anonymkode: 1fa18...59f

Kanskje, men nei det tror jeg ikke 😊

En liten del av meg tenkte at det kanskje hadde vært best om han var, så hadde jeg hatt en konkret grunn for å gå. Vet det er stygt og sikkert absolutt ikke bærekraftig å tenke det, men en del av meg tenker slik, den andre fornuften tenker ikke det.

Han endte med å sende meg melding til slutt, hvor han skrev at han virkelig har fått sovet ut, og at det var deilig. At han tenkte jeg kunne få gjøre det snart da vi nok begge har et stort underskudd av søvn. Så mens jeg sitter der sur, så skriver han altså en søt melding med mange hjerter. Vanskelig for å se at han er så kalkulerende å skriver slike meldinger hvis han er utro 🤷🏻‍♀️

 

Anonymkode: 44f5d...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Takk 🩷

Godt å høre at det har blitt bedre og at han tok tak. Det har blitt bedre etter vi fikk barn, nå er det ikke så mange ganger han drikker ila et år, iallfall ikke på den måten. Men det er fortsatt tilstede. Han sier at han ikke merker at han blir for full. Så ja. Kan også nevnes at sist gang han drakk så endte det opp med at han slo meg. Derfor jeg flykte med barna nå for å forebygge konflikt.

Begynner egentlig å se nå sammenhengen om at det jeg kanskje er sur over i dag, ikke nødvendigvis handler om den lille meldingen han ikke sendte i dag, men det mye større som er bak. Går på samme fella hver gang, så mye enklere å bli sint for det lille konkrete man har foran seg, enn det store uhåndterlige følelsene som kanskje ligger dypere.

Anonymkode: 44f5d...c4b

Ja, det endte slik hos oss også, han slo meg. Så det er klart at du reagerer! Jeg har 100% forståelse for det. Selv om den voldsepisoden vår er langt bak nå, det skal veldig lite til før jeg begynner å reagere på hans promille. Og det har han full forståelse for, og alt annet enn at han forstår at det er et hensyn HAN må ta fordi det var han som oppførte seg som et gedigent rasshøl, det hadde vært for lite for meg. 

Hadde jeg vært i din situasjon tror jeg nok at jeg hadde blitt satt ut av at han i det hele tatt tenkte det var OK at han drakk seg så full igjen overhodet. For meg var det helt vesentlig at han erkjente at han hadde et alkoholproblem, at han snakket høyt om det, og oppsøkte hjelp for det. Med tanke på hva dette gjør med deg, ikke vær redd for å forvente mer. Ikke klag, og forsøk å kontrollere, fortell hva det gjør med deg ærlig i en samtale der dere setter dere ned, og spør hva han har tenkt å gjøre for å reparere det han har forårsaket med sitt alkoholproblem. Tenk over selv hva du forventer, hva som kunne gjort dette godt igjen. 

Jeg synes det var veldig skamfull at min samboer hadde drukket seg så full og slått meg, jeg følte meg utrolig flau og tenkte at det var min feil. Det var vondt å kjenne på hva som lå i dypet. Så forstår godt at det er enklere å tenke at det handler om mangelen på en melding o.l. I ettertid innser jeg at all skammen var bare hans. Hans alkoholproblem, at han slo, alt av det, hans prioriteringer, det handlet om HAM, ikke at jeg ikke var verdt det. Og det samme gjelder deg. Dette skjer ikke DEG fordi du er feil. ❤️ 

Anonymkode: 56e77...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det har blitt bedre etter vi fikk barn, nå er det ikke så mange ganger han drikker ila et år, iallfall ikke på den måten. Men det er fortsatt tilstede. Han sier at han ikke merker at han blir for full. Så ja. Kan også nevnes at sist gang han drakk så endte det opp med at han slo meg.

Hvis han ikke klarer å stoppe pga at han ikke merker at han blir for full, så bør han ikke drikke. Og hvis mannen min presterte å slå meg i fylla, og ikke sluttet å drikke pga det, så hadde det vært slutt på dagen! Hadde gjerne vært slutt uansett da han slo,,, vanskelig å vite når jeg ikke har opplevd det

Anonymkode: 122b2...c4d

[AnonymBruker]

Han må i behandling for å slutte å drikke. Hvis han alltid blir for full, tisser i senga og endrer personlighet så er han en alkoholiker. Det at han har slått deg gir deg all grunn til å forlange at han oppsøker hjelp for å slutte. Hvis han ikke kan legge flaska på hylla for familien sin, så må du faktisk finne deg en som elsker deg mer. 

Anonymkode: 34e01...943

[AnonymBruker]

Ja, forstår det fremstår som han er alkoholiker, men det er han ikke. Han har et alkoholproblem når han drikker enkelte ganger, samtidig kan vi fint ta et glass vin uten at han må drikke opp flaksa liksom. Men han er ærlig på det at han alltid har hatt et alkoholproblem og blir for full i gitte settinger helt siden han var ungdom.

Derimot det at han slo meg, det kan jeg ikke bagatallisere. Jeg sliter veldig med å tilgi, derfor jeg sikkert ble så sur denne gangen. Jeg gjorde det slutt da, men han oppsøkte fastlege og han er henvist til psykolog, ikke pga alkohol men generelt nedstemthet og aggresjon.

Jeg føler meg råtten om jeg går nå som han har oppsøkt hjelp, samtidig vet jeg ikke om dette er reparerbart etter han slo. 

 

Anonymkode: 44f5d...c4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, forstår det fremstår som han er alkoholiker, men det er han ikke. Han har et alkoholproblem når han drikker enkelte ganger, samtidig kan vi fint ta et glass vin uten at han må drikke opp flaksa liksom. Men han er ærlig på det at han alltid har hatt et alkoholproblem og blir for full i gitte settinger helt siden han var ungdom.

Derimot det at han slo meg, det kan jeg ikke bagatallisere. Jeg sliter veldig med å tilgi, derfor jeg sikkert ble så sur denne gangen. Jeg gjorde det slutt da, men han oppsøkte fastlege og han er henvist til psykolog, ikke pga alkohol men generelt nedstemthet og aggresjon.

Jeg føler meg råtten om jeg går nå som han har oppsøkt hjelp, samtidig vet jeg ikke om dette er reparerbart etter han slo. 

 

Anonymkode: 44f5d...c4b

Dette er en alkoholliker. De kan forsøke å holde seg på matta med et glass vin, men det går alltid rett vest ved en senere anledning. HAN ER ALKOHOLIKER og må holde seg fullstendig unna heretter.

Anonymkode: c0eb8...af7