Gjest Azarael Skrevet 29. juni #1 Del Skrevet 29. juni (endret) Hei! Jeg og min far samt stefamilien har et vanskelig forhold til hverandre, fikk akkurat høre at dem vil prøve å få til et bedre forhold til oss i mellom, et av kravene er at jeg begynner å jobbe. Jeg er uføretrygdet og det blir man ikke bare for å bli det, det var en lang og tung prosess. Etter mange år i inaktivitet, har jeg så vidt begynt å være aktiv og holde på rutiner (være mye ute spesielt i fint vær, gå mye, ta armhevinger og situps, sove om natten å være våken på dagen, spise sunnere og bedre (går bedre så langt men er mye rom for bedring), jeg føler meg langt ifra klar for å begynne å jobbe, på Rema 1000. Det andre kravet er at jeg går til fastlegen men han har gjort veldig lite for meg så langt så er ikke sikker på hva han kan gjøre for meg. Jeg har innsett at det er jeg som må starte og gjøre jobben for å bli friskere / bedre, som jeg har begynt på. Har dere noen råd? Takk! Endret 29. juni av Azarael Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #2 Del Skrevet 29. juni Hvorfor vil du ha kontakt med ham? Han er jo en idiot! Å sette som krav at en som er ufør må begynne å jobbe for å være verdig kontakt er helt sinnsykt slemt. Hvis du føler helsa er litt bedre enn før så kan du jo godt snakke med fastlegen din og spørre om det er noen behandlingstilbud som kanskje kan hjelpe deg mer nå som ikke har hjulpet før mens du var verre. Men jeg ville gjort det for din egen del, ikke fordi faren din setter det som krav. Han høres veldig toxic ut. Anonymkode: 55d51...b7c 16 16 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Azarael Skrevet 29. juni #3 Del Skrevet 29. juni AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvorfor vil du ha kontakt med ham? Han er jo en idiot! Å sette som krav at en som er ufør må begynne å jobbe for å være verdig kontakt er helt sinnsykt slemt. Hvis du føler helsa er litt bedre enn før så kan du jo godt snakke med fastlegen din og spørre om det er noen behandlingstilbud som kanskje kan hjelpe deg mer nå som ikke har hjulpet før mens du var verre. Men jeg ville gjort det for din egen del, ikke fordi faren din setter det som krav. Han høres veldig toxic ut. Anonymkode: 55d51...b7c Jeg tror at jeg vil ha kontakt med han fordi han er min far, jeg er glad i han og fordi jeg vil ha relasjon til andre mennesker. Det er slemt. Jeg kan spørre fastlegen min om det. Vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre videre når det gjelder min far, jeg sitter på gjerdet foreløpig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #4 Del Skrevet 29. juni Hvorfor er du ufør da, er det noe du kan bli frisk av? Anonymkode: e1254...64b 3 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #5 Del Skrevet 29. juni Det er supert at du prøver å bli friskere, og ta gjerne kontakt med fastlegen for å be om råd. Men du skal gjøre det for din egen skyld, ikke fordi far krever det for at dere skal ha en relasjon! Han høres ko-ko ut, og det der har ingenting med kjærlighet til sitt barn å gjøre. Jeg regner med at du er voksen, så din helse og ditt liv er ditt ansvar og privat. Far bør respektere det. Anonymkode: 25b46...1bb 6 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Azarael Skrevet 29. juni #6 Del Skrevet 29. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hvorfor er du ufør da, er det noe du kan bli frisk av? Anonymkode: e1254...64b Jeg er ufør på grunn av misbruk og omsorgssvikt i barndommen, ptsd \ kptsd. Frisk, til en viss grad kanskje men det tar tid. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #7 Del Skrevet 29. juni Kan du vurdere å gi faren din litt innsyn i ditt sykdomsbilde, eventuelt at far blir med deg til fastlegen, slik at far får en økt forståelse for deg og din helseproblematikk? Det kan faktisk hjelpe både deg (med tanke på støtte i familien) og deres relasjon Anonymkode: 6e3b3...39a 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #8 Del Skrevet 29. juni Azarael skrev (1 time siden): Hei! Jeg og min far samt stefamilien har et vanskelig forhold til hverandre, fikk akkurat høre at dem vil prøve å få til et bedre forhold til oss i mellom, et av kravene er at jeg begynner å jobbe. Jeg er uføretrygdet og det blir man ikke bare for å bli det, det var en lang og tung prosess. Etter mange år i inaktivitet, har jeg så vidt begynt å være aktiv og holde på rutiner (være mye ute spesielt i fint vær, gå mye, ta armhevinger og situps, sove om natten å være våken på dagen, spise sunnere og bedre (går bedre så langt men er mye rom for bedring), jeg føler meg langt ifra klar for å begynne å jobbe, på Rema 1000. Det andre kravet er at jeg går til fastlegen men han har gjort veldig lite for meg så langt så er ikke sikker på hva han kan gjøre for meg. Jeg har innsett at det er jeg som må starte og gjøre jobben for å bli friskere / bedre, som jeg har begynt på. Har dere noen råd? Takk! Trenger du egentlig folk i livet ditt som hinter om at du har fått uføretrygd på feil grunnlag og bør jobbe? De mener du er kriminell. Anonymkode: 17f16...e8f 4 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #9 Del Skrevet 29. juni AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Kan du vurdere å gi faren din litt innsyn i ditt sykdomsbilde, eventuelt at far blir med deg til fastlegen, slik at far får en økt forståelse for deg og din helseproblematikk? Det kan faktisk hjelpe både deg (med tanke på støtte i familien) og deres relasjon Anonymkode: 6e3b3...39a Hva skal faren med det etter, han kommer til å håne TS enda mer. Anonymkode: 17f16...e8f 4 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pippi Lotta Skrevet 29. juni #10 Del Skrevet 29. juni Det høres helt fjernt ut å kreve at barne sitt må jobbe for å ha kontakt! Så synes du skal svare at du ønsker et bedre forhold, men da må dere jobbe med relasjonene ikke din arbeidsevne. Forstår det er vanskelig å si nei til en forelder, foreldrene våre er foreldre uanset hvor voksne vi blir. Men her er faren din ikke bra for deg, og du må sette grender for hva han kan forlange. Lykke til, du fortjener bedre en dette ❤️ 5 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Pippi Lotta Skrevet 29. juni #11 Del Skrevet 29. juni AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Kan du vurdere å gi faren din litt innsyn i ditt sykdomsbilde, eventuelt at far blir med deg til fastlegen, slik at far får en økt forståelse for deg og din helseproblematikk? Det kan faktisk hjelpe både deg (med tanke på støtte i familien) og deres relasjon Anonymkode: 6e3b3...39a I mange situasjoner synes jeg dette høres lurt ut, men her virker faren til TS så fjern at jeg ikke tror det er lurt! Om han har så manglende antenner eller virkelihets oppfatning så er det kansje ikke så lurt å starte med å bære sårbar. Skal de få et bedre forhold så tror jeg de trenger sunne grenser, ikke mer underkastelse fra TS. 3 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ThereGoesBob Skrevet 29. juni #12 Del Skrevet 29. juni Det du beskriver er et motbydelig menneske. INGEN, ikke en gang kongen kan kreve at du som er uføretrygdet skal begynne å jobbe. Er dette et eller annet muslimsk miljø der ære ofte kommer før medmenneskelighet??? 2 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #13 Del Skrevet 29. juni Du bør ta avstand fra faren din, han svikter deg fortsatt. Anonymkode: 17f16...e8f 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #14 Del Skrevet 29. juni Azarael skrev (10 minutter siden): Jeg er ufør på grunn av misbruk og omsorgssvikt i barndommen, ptsd \ kptsd. Frisk, til en viss grad kanskje men det tar tid. Så han krever at du skal jobbe, fordi han ikke vil innse at han er en del skyld i din sykdom. Så han nekter for at du er syk, at du er ufør pga feil grunnlag osv. Hva positivt bringer han i livet ditt egentlig? Anonymkode: d06b5...b53 8 11 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Azarael Skrevet 29. juni #15 Del Skrevet 29. juni (endret) AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Kan du vurdere å gi faren din litt innsyn i ditt sykdomsbilde, eventuelt at far blir med deg til fastlegen, slik at far får en økt forståelse for deg og din helseproblematikk? Det kan faktisk hjelpe både deg (med tanke på støtte i familien) og deres relasjon Anonymkode: 6e3b3...39a Han har faktisk vært med til fastlegen min før (når jeg hadde det verre, skikkelig deprimert, lite livslyst og apati). Som far har sagt til meg før: Jeg forstår ikke hva psykisk helse kan gjøre med mennesker. Før i tiden så lette jeg etter aksept og forståelse fra min far men det har jeg gitt opp! Nye tider nå i min hjerne. Endret 29. juni av Azarael Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #16 Del Skrevet 29. juni Azarael skrev (Akkurat nå): Han har faktisk vært med til fastlegen min før (når jeg hadde det verre, skikkelig deprimert, lite livslyst og apati). Som far har sagt til meg før: Jeg forstår ikke hva psykisk helse kan gjøre med mennesker. Men da sier han : Jeg forstår ikke diagnosen din og retten din på uføretrygd. Han mener du kan jobbe og lurer systemet. Hva skal du med han? Anonymkode: 17f16...e8f 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Azarael Skrevet 29. juni #17 Del Skrevet 29. juni AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Trenger du egentlig folk i livet ditt som hinter om at du har fått uføretrygd på feil grunnlag og bør jobbe? De mener du er kriminell. Anonymkode: 17f16...e8f Nei men det er vanskelig å gi slipp på dem. Han sliter med helsa si og er 60 år, jeg vil gjerne ha en god avslutning om det er det som må til. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 29. juni #18 Del Skrevet 29. juni Azarael skrev (2 minutter siden): Nei men det er vanskelig å gi slipp på dem. Han sliter med helsa si og er 60 år, jeg vil gjerne ha en god avslutning om det er det som må til. En god avslutning vil være minst mulig kontakt. Anonymkode: 17f16...e8f 4 2 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Azarael Skrevet 29. juni #19 Del Skrevet 29. juni AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Så han krever at du skal jobbe, fordi han ikke vil innse at han er en del skyld i din sykdom. Så han nekter for at du er syk, at du er ufør pga feil grunnlag osv. Hva positivt bringer han i livet ditt egentlig? Anonymkode: d06b5...b53 Det er akkurat det. Jeg har til og med oppriktig tilgitt han for barndommen min, gjorde det nylig. Orker ikke å være fastlåst i fortiden mer, er ikke helt der enda men er på vei. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Azarael Skrevet 29. juni #20 Del Skrevet 29. juni Pippi Lotta skrev (22 minutter siden): Det høres helt fjernt ut å kreve at barne sitt må jobbe for å ha kontakt! Så synes du skal svare at du ønsker et bedre forhold, men da må dere jobbe med relasjonene ikke din arbeidsevne. Forstår det er vanskelig å si nei til en forelder, foreldrene våre er foreldre uanset hvor voksne vi blir. Men her er faren din ikke bra for deg, og du må sette grender for hva han kan forlange. Lykke til, du fortjener bedre en dette ❤️ Jeg vurderer faktisk å skrive til min far "jeg ønsker et bedre forhold, men da må vi jobbe med relasjonen, ikke min arbeidsevne" men er litt redd for å gjøre det.., siden han kommer nok til å tro at jeg er lat og at han tar meldingen som at jeg ikke vil gjøre alt som han krever på at vi skal få et bedre forhold til hverandre og at at han da gir meg opp.. Tusen takk! 😀❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå