Hvorfor er noen svigermødre slemme?

[AnonymBruker]

Hun bor langt unna, og da ungene var små prøvde hun å komme oppover et par ganger i året. Til bursdag og jul. 

Jeg har prøvd mitt beste for å få et godt forhold til henne, og jeg har vært den som inviterer henne, sender bilder og film av ungene, ringer på facetime og slike ting. 

Fra ungene var ca 2 og 3 år gamle, var hun kun intr i å komme på besøk til min samboer/sin sønn. Han jobber ofte til 17, jeg er ferdig på jobb 15:30. Hun ville ikke bli med å hente i barnehagen, men sa enkelte ganger ja til å passe på de mens jeg gjorde husarbeid. Da passet hun ikke på, jeg kunne komme opp fra vaskekjelleren for å så finne ungene ved postkassen eller ute på trampolina. Om jeg spurte sa hun alltid "de var her akkurat du må ikke være hysterisk". Hun laget også kun middag om samboer ville rekke den. Jeg lagde middag som vanlig til 16, og jeg, ungene og svigermor spiste. Samboer bruker uansett å varme opp middag et par timer senere, likevel drar hun da på butikken og handler inn noe han liker og bruker så opp til en time på å lage ny middag. Tid hun kunne brukt med ungene, jeg forstår ikke - skjønner godt at man vil lage noe ekstra godt til sin sønn altså, men ikke når man akkurat har spist og man har mulighet lørdag og søndag. 

Hun poengterer alltid at hun er på besøk for å hjelpe oss, men hun hjelper bare til om samboer er hjemme (det er helt ok om hun ikke vil hjelpe til, men føler hun har gjort et poeng ut av å ikke løfte en finger om bare jeg er hjemme). Hun tar seg til rette, noe jeg ikke liker men har holdt kjeft om, så det er ikke det at hun er redd for å gjøre noe feil. Hun kjøpte seg en dobbelseng (180) hun mente kunne stå på rommet til minste, den kunne hun bruke når hun kom for å overnatte. Veldig urettferdig ovenfor storebror, og frekt å okkupere halve rommet med krav om at der skal hun være når hun er på besøk. Den ble forsøkt levert på døren, men fikk heldigvis sjåføren til å ta den med seg tilbake.. har mange andre eksempler også, som bla. å bruke våre vaskekluter til ansikt til å tørke av skoene sine (kan ikke forveksles med en kjøkkenklut). 

Grunnen til at jeg ikke orket henne mer, er at hun snakker stygt bak ryggen min, og sier ugreie ting når ungene er til stede. Hun kritiserer meg for alt, og synes så synd på samboeren som ikke kan ligge på sofaen å slappe av hver dag etter jobb. Jeg jobber med økonomi i staten 100%, og har "sponset" samboerens utdanning gjennom 3 år, han fikk redusert inntekt med ca 20.000 per måned denne perioden. Han tjener nå greit men viktigst er at han trives i ny jobbsituasjon. Likevel klager hun veldig på at jeg kjøper ting til familien eller ber samboer ta litt husarbeid (hun klager, ikke han :p) 

Etter forrige besøk overhørte jeg henne snakke med ei venninne på telefon. Hun sa at jeg tror jeg er bedre enn andre, og at hun gledet seg å få ungene på besøk uten oss for da kunne hun gjøre som hun ville. Etter det bestemte jeg meg for å kutte kontakten, samboer får ta med seg ungene på besøk dit om de ønsker. 

Men jeg er lei meg, og forstår ikke, hva kan få folk til å oppføre seg slik? 

Anonymkode: 1826f...944

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at jeg føler veldig med deg, og sender deg en god klem. Jeg vet ikke svaret på hvorfor noen er sånn, min svigermor oppfører seg dårlig mot meg også, selvom jeg alltid er hyggelig mot hun og gjør så mye bra for sønnen hennes. Vi har også felles barn. Jeg har gitt opp hele hun. 

Anonymkode: 41f8c...6bc

[AnonymBruker]

Jeg lurer mer på hvorfor det er så sjelden problemer mellom svigerfar og svigersønn. Sjelden msn hører det. 

Hva er årsaken til det mon tro? 

Anonymkode: c0176...e0d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg lurer mer på hvorfor det er så sjelden problemer mellom svigerfar og svigersønn. Sjelden msn hører det. 

Hva er årsaken til det mon tro? 

Anonymkode: c0176...e0d

Ts her. Kollegaer og venner har et godt forhold til sin svigermor, det har jeg også kjempet for uten å lykkes. Har gått i meg selv så mange ganger og svelget flere kameler enn noen burde. Kan være svigersønn/svigerfar ikke diskuterer slike ting så mye på nett også. 

 

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil bare si at jeg føler veldig med deg, og sender deg en god klem. Jeg vet ikke svaret på hvorfor noen er sånn, min svigermor oppfører seg dårlig mot meg også, selvom jeg alltid er hyggelig mot hun og gjør så mye bra for sønnen hennes. Vi har også felles barn. Jeg har gitt opp hele hun. 

Anonymkode: 41f8c...6bc

Takk ❤️

Anonymkode: 1826f...944

[smurfebuss]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg lurer mer på hvorfor det er så sjelden problemer mellom svigerfar og svigersønn. Sjelden msn hører det. 

Hva er årsaken til det mon tro? 

Anonymkode: c0176...e0d

Fordi mor har vansker for å slippe taket i sin sønn.

[AnonymBruker]

smurfebuss skrev (6 minutter siden):

Fordi mor har vansker for å slippe taket i sin sønn.

Eller det mor som har problemer med å slippe svigermor inn?? 

Anonymkode: 4cc5d...12e

[AnonymBruker]

Verken jeg eller mannen min liker min svigermor. Hun er ganske lik din. Spør alltid hva jeg gjør for han, om jeg elsker han, om han får den maten han liker. Når var på besøk dem fikk jeg beskjed om å rydde å støvsuge hans rom vi sov i og slike ting, aldri han! 

Min mann derimot har verdens beste svingemor og er veldig fornøyd! 

Anonymkode: e8b0f...1ab

[AnonymBruker]

Jeg har gitt opp min avigermor for mange år siden og fått det mye bedre. Min livserfaring er at hvis folk rundt deg trakker deg, ned uten at du har gjort noe, hold de på god avstand.

Vær forsiktig med hvem du slipper inn i livet dit. 

Er de på god avstand får de lite på virkning på ditt liv.

Anonymkode: 861fc...d49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg lurer mer på hvorfor det er så sjelden problemer mellom svigerfar og svigersønn. Sjelden msn hører det. 

Hva er årsaken til det mon tro? 

Anonymkode: c0176...e0d

Svigermor forventer at svigerdatter skal ta husarbeid og barnestell, og yte service til familie på alle mulige måter, og det på svigermors måte. Svigerfar har ikke slike forventninger til sin svigersønn. Og bryr seg heller ikke om hvordan disse oppgavene utføres i samme grad, så lenge det blir gjort.

Jeg opplevde alltid at svigermor klagde til meg på rot i mitt hjem, forventet at jeg skulle lage mat og vaske klær - mens det er hennes sønn som er et rotehue og han har like stort ansvar for mat og klær. 

Anonymkode: 2f2de...8f6

[AnonymBruker]

Jeg tror det er fordi kvinner generelt sett er litt mer intenst sosiale dyr enn menn, oftere fortrolige, mer verbal omsorg og - for å si det pent - flinke til å stikke nesa si i saker de ikke har noe med. Overanalyserer, glemmer ikke så lett, tolker... 

Med ens egen mor har man gjerne vokst opp med og blitt vant til og kjent med. 

Svigermor er utrolig slitsom. Hun har tidvis såret meg med sin oppførsel, prioriteringer og valg. 

Men helt oppriktig så er mora mi ingen walk in the park. Mamma er så dramatisk, så mye pjatt. Jeg blir sliten av henne, men den store forskjellen er at jeg har lettere for å si rett ut til mamma hva jeg ønsker eller trenger av hjelp eller sånt. Også hadde den indre tenåringen i meg glatt eksplodert ut med "herregud så omstendelig du gjør det der" men om svigermor gjør det, så er jeg litt mer varsom og i istedetfor å si fra så koker jeg litt innvendig og gnager på det til neste gang.

Når mamma drar så puster jeg lettet ut til neste gang. Når svigermor drar så har jeg masse jeg føler jeg må "prosessere" og ting jeg aldri får lufta ut. Bare fordi vi ikke er like nær, men tror begge ønsker å være like nære, så det blir intens eggeskallgåing (og litt eggeknusing) for både meg og svigermor. 

Anonymkode: 15303...645

[AnonymBruker]

Hvorfor spiser dere ikke middag som familie? Hvis han er hjemme mellom 17 og 18? Reagerte på det. For oss er det å sette seg ved middagsbordet sammen hovedpunkter på dagen og har altid vært.  Middagen har da blitt laget til den som kommer sist hjem. Om så middagen blir kveldsmat.

 

Men jeg har aldri hatt problemer med svigers. Tror mye desvere og har med dere damer at dere ikke vil en kvinne til ska bry seg så mye om samboer og ektefelle, dere ser svigermor som en konkurrent, og enkelte mødre vil beskytte sine barn 

Anonymkode: 6e483...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror det er fordi kvinner generelt sett er litt mer intenst sosiale dyr enn menn, oftere fortrolige, mer verbal omsorg og - for å si det pent - flinke til å stikke nesa si i saker de ikke har noe med. Overanalyserer, glemmer ikke så lett, tolker... 

Med ens egen mor har man gjerne vokst opp med og blitt vant til og kjent med. 

Svigermor er utrolig slitsom. Hun har tidvis såret meg med sin oppførsel, prioriteringer og valg. 

Men helt oppriktig så er mora mi ingen walk in the park. Mamma er så dramatisk, så mye pjatt. Jeg blir sliten av henne, men den store forskjellen er at jeg har lettere for å si rett ut til mamma hva jeg ønsker eller trenger av hjelp eller sånt. Også hadde den indre tenåringen i meg glatt eksplodert ut med "herregud så omstendelig du gjør det der" men om svigermor gjør det, så er jeg litt mer varsom og i istedetfor å si fra så koker jeg litt innvendig og gnager på det til neste gang.

Når mamma drar så puster jeg lettet ut til neste gang. Når svigermor drar så har jeg masse jeg føler jeg må "prosessere" og ting jeg aldri får lufta ut. Bare fordi vi ikke er like nær, men tror begge ønsker å være like nære, så det blir intens eggeskallgåing (og litt eggeknusing) for både meg og svigermor. 

Anonymkode: 15303...645

Jeg trodde min eks svigermor var ille jeg. Og hun var det. 

Men nå er det min eks svigerfar som er ille synes jeg. Folk kan være vanskelige og det har med selvbilde og indre dialog. Kansje om noen er mye sinte, så retter de ut aggresjon på den som irriterer mest og som man har svakeste emosjonelt bånd med. Svigerdatter er jo en som tar sønnen bort. 

Moren til min nyere kjæreste likte ikke meg. Fordi hennes sønn ville ha meg. Og det var bare derfor. 

Anonymkode: abcb7...6fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hun bor langt unna, og da ungene var små prøvde hun å komme oppover et par ganger i året. Til bursdag og jul. 

Jeg har prøvd mitt beste for å få et godt forhold til henne, og jeg har vært den som inviterer henne, sender bilder og film av ungene, ringer på facetime og slike ting. 

Fra ungene var ca 2 og 3 år gamle, var hun kun intr i å komme på besøk til min samboer/sin sønn. Han jobber ofte til 17, jeg er ferdig på jobb 15:30. Hun ville ikke bli med å hente i barnehagen, men sa enkelte ganger ja til å passe på de mens jeg gjorde husarbeid. Da passet hun ikke på, jeg kunne komme opp fra vaskekjelleren for å så finne ungene ved postkassen eller ute på trampolina. Om jeg spurte sa hun alltid "de var her akkurat du må ikke være hysterisk". Hun laget også kun middag om samboer ville rekke den. Jeg lagde middag som vanlig til 16, og jeg, ungene og svigermor spiste. Samboer bruker uansett å varme opp middag et par timer senere, likevel drar hun da på butikken og handler inn noe han liker og bruker så opp til en time på å lage ny middag. Tid hun kunne brukt med ungene, jeg forstår ikke - skjønner godt at man vil lage noe ekstra godt til sin sønn altså, men ikke når man akkurat har spist og man har mulighet lørdag og søndag. 

Hun poengterer alltid at hun er på besøk for å hjelpe oss, men hun hjelper bare til om samboer er hjemme (det er helt ok om hun ikke vil hjelpe til, men føler hun har gjort et poeng ut av å ikke løfte en finger om bare jeg er hjemme). Hun tar seg til rette, noe jeg ikke liker men har holdt kjeft om, så det er ikke det at hun er redd for å gjøre noe feil. Hun kjøpte seg en dobbelseng (180) hun mente kunne stå på rommet til minste, den kunne hun bruke når hun kom for å overnatte. Veldig urettferdig ovenfor storebror, og frekt å okkupere halve rommet med krav om at der skal hun være når hun er på besøk. Den ble forsøkt levert på døren, men fikk heldigvis sjåføren til å ta den med seg tilbake.. har mange andre eksempler også, som bla. å bruke våre vaskekluter til ansikt til å tørke av skoene sine (kan ikke forveksles med en kjøkkenklut). 

Grunnen til at jeg ikke orket henne mer, er at hun snakker stygt bak ryggen min, og sier ugreie ting når ungene er til stede. Hun kritiserer meg for alt, og synes så synd på samboeren som ikke kan ligge på sofaen å slappe av hver dag etter jobb. Jeg jobber med økonomi i staten 100%, og har "sponset" samboerens utdanning gjennom 3 år, han fikk redusert inntekt med ca 20.000 per måned denne perioden. Han tjener nå greit men viktigst er at han trives i ny jobbsituasjon. Likevel klager hun veldig på at jeg kjøper ting til familien eller ber samboer ta litt husarbeid (hun klager, ikke han :p) 

Etter forrige besøk overhørte jeg henne snakke med ei venninne på telefon. Hun sa at jeg tror jeg er bedre enn andre, og at hun gledet seg å få ungene på besøk uten oss for da kunne hun gjøre som hun ville. Etter det bestemte jeg meg for å kutte kontakten, samboer får ta med seg ungene på besøk dit om de ønsker. 

Men jeg er lei meg, og forstår ikke, hva kan få folk til å oppføre seg slik? 

Anonymkode: 1826f...944

er vel ikke alltid at svigerdøtre er så perfecte heller, synes ikke hun gjorde så mye rart, du overdriver voldsomt

Anonymkode: 7c784...c1b

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor spiser dere ikke middag som familie? Hvis han er hjemme mellom 17 og 18? Reagerte på det. For oss er det å sette seg ved middagsbordet sammen hovedpunkter på dagen og har altid vært.  Middagen har da blitt laget til den som kommer sist hjem. Om så middagen blir kveldsmat.

Vi prøvde dette en stund, ta brødskiver og så ha middag 18 som kveldsmat. Fungerte dårlig for oss da ungene spiste 3 brødskiver hver, og så ikke intr i noe mer enn et par munnfuller med middag. Bruker også å bade ca 18 flere dager i uka, da er det greiere med en yoghurt e.l til kvelds etter det. Funker sikkert bedre med middag til kvelds når de blir større og legger seg senere enn ca 19. 

 

5 hours ago, AnonymBruker said:

er vel ikke alltid at svigerdøtre er så perfecte heller, synes ikke hun gjorde så mye rart, du overdriver voldsomt

Anonymkode: 7c784...c1b

Du synes ikke det er rart å bestille store møbler hjem til andre uten å spørre om det er ok, eller snakke stygt om andre med barn til stede? 🤔 

Anonymkode: 1826f...944

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en slem svigermor, og jeg har tenkt en del på hvorfor. Det ble jo så ille at det tilslutt ble en av hovedårsakene til brudd mellom meg og eksen, fordi jeg ikke orket mer. 

Det jeg landet på er at det nok handler om sjalusi. Plutselig har «lillegutt» funnet en dame som han prioriterer over mammaen sin. Ei dame som har stjålet både hjertet hans, tiden hans og som har overtatt mange av «oppgavene» moren helst vil gjøre for sønnen selv. Plutselig kommer ikke sønnen innom så ofte på middag lengre, eller han spør ikke mamma til råds lengre. Enda verre blir det om sønnen skryter av dama, særlig når det kommer til stereotypiske «kvinneoppgaver», som å lage mat. 
 

Heldigvis finnes det mange fine svigermødre, men de som er sjalu og slem går virkelig inn for å være det også.

Anonymkode: aaf50...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor spiser dere ikke middag som familie? Hvis han er hjemme mellom 17 og 18? Reagerte på det. For oss er det å sette seg ved middagsbordet sammen hovedpunkter på dagen og har altid vært.  Middagen har da blitt laget til den som kommer sist hjem. Om så middagen blir kveldsmat.

 

Men jeg har aldri hatt problemer med svigers. Tror mye desvere og har med dere damer at dere ikke vil en kvinne til ska bry seg så mye om samboer og ektefelle, dere ser svigermor som en konkurrent, og enkelte mødre vil beskytte sine barn 

Anonymkode: 6e483...ca3

Om barna er små, kan det være lurt å spise tunge måltider som middag tidligere enn 18, pga tidlig leggetid, og heller spise en lett kveldsmat på kvelden. For hos mange påvirker det søvnen negativt om man spiser tunge måltider rett for leggetid. 
 

Fint at du aldri har hatt problemer med svigers. Det vises egentlig, basert på det du skriver videre.

Anonymkode: aaf50...b67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 23.25):

Hun bor langt unna, og da ungene var små prøvde hun å komme oppover et par ganger i året. Til bursdag og jul. 

Jeg har prøvd mitt beste for å få et godt forhold til henne, og jeg har vært den som inviterer henne, sender bilder og film av ungene, ringer på facetime og slike ting. 

Fra ungene var ca 2 og 3 år gamle, var hun kun intr i å komme på besøk til min samboer/sin sønn. Han jobber ofte til 17, jeg er ferdig på jobb 15:30. Hun ville ikke bli med å hente i barnehagen, men sa enkelte ganger ja til å passe på de mens jeg gjorde husarbeid. Da passet hun ikke på, jeg kunne komme opp fra vaskekjelleren for å så finne ungene ved postkassen eller ute på trampolina. Om jeg spurte sa hun alltid "de var her akkurat du må ikke være hysterisk". Hun laget også kun middag om samboer ville rekke den. Jeg lagde middag som vanlig til 16, og jeg, ungene og svigermor spiste. Samboer bruker uansett å varme opp middag et par timer senere, likevel drar hun da på butikken og handler inn noe han liker og bruker så opp til en time på å lage ny middag. Tid hun kunne brukt med ungene, jeg forstår ikke - skjønner godt at man vil lage noe ekstra godt til sin sønn altså, men ikke når man akkurat har spist og man har mulighet lørdag og søndag. 

Hun poengterer alltid at hun er på besøk for å hjelpe oss, men hun hjelper bare til om samboer er hjemme (det er helt ok om hun ikke vil hjelpe til, men føler hun har gjort et poeng ut av å ikke løfte en finger om bare jeg er hjemme). Hun tar seg til rette, noe jeg ikke liker men har holdt kjeft om, så det er ikke det at hun er redd for å gjøre noe feil. Hun kjøpte seg en dobbelseng (180) hun mente kunne stå på rommet til minste, den kunne hun bruke når hun kom for å overnatte. Veldig urettferdig ovenfor storebror, og frekt å okkupere halve rommet med krav om at der skal hun være når hun er på besøk. Den ble forsøkt levert på døren, men fikk heldigvis sjåføren til å ta den med seg tilbake.. har mange andre eksempler også, som bla. å bruke våre vaskekluter til ansikt til å tørke av skoene sine (kan ikke forveksles med en kjøkkenklut). 

Grunnen til at jeg ikke orket henne mer, er at hun snakker stygt bak ryggen min, og sier ugreie ting når ungene er til stede. Hun kritiserer meg for alt, og synes så synd på samboeren som ikke kan ligge på sofaen å slappe av hver dag etter jobb. Jeg jobber med økonomi i staten 100%, og har "sponset" samboerens utdanning gjennom 3 år, han fikk redusert inntekt med ca 20.000 per måned denne perioden. Han tjener nå greit men viktigst er at han trives i ny jobbsituasjon. Likevel klager hun veldig på at jeg kjøper ting til familien eller ber samboer ta litt husarbeid (hun klager, ikke han :p) 

Etter forrige besøk overhørte jeg henne snakke med ei venninne på telefon. Hun sa at jeg tror jeg er bedre enn andre, og at hun gledet seg å få ungene på besøk uten oss for da kunne hun gjøre som hun ville. Etter det bestemte jeg meg for å kutte kontakten, samboer får ta med seg ungene på besøk dit om de ønsker. 

Men jeg er lei meg, og forstår ikke, hva kan få folk til å oppføre seg slik? 

Anonymkode: 1826f...944

Min prøvde å overta min unge. 
Slik følte jeg det. Mitt første og eneste barn via surrogati. 
Hun kom med flere kommentarer.
Til og med svigerfar og svoger reagerte. 
Når jeg sa hvordan jeg ville oppdra henne fikk jeg svar : er du pedagog kanskje. ?

Hun kjeftet mye og min nå ex mann forsvarte meg aldri. Det gjorde min svoger . 
Til og med jentungen har fått gjennomgå. Og vi hadde no kontakt i nesten 2 år. 
Heldigvis  tok min ex til vet og kjeftet på henne. 
Nå går det bedre. Men jeg glemmer aldri det sim har skjedd. 
 

Anonymkode: 43a86...0b4

[AnonymBruker]

Jeg tror en del av svigermor generasjonen mangler sosial kompetanse og empati. Mange har levd ‘små’ liv, hvor de ikke reflekterer over egen oppførsel. Min ste-svigermor er også av den ufine typen. Havner i konflikt med alt og alle, og prater dritt om alt og alle. Jeg tenker at hun er mindre intelligent, og unngår henne så langt jeg kan. 

Anonymkode: 196b2...d98

[AnonymBruker]

Jeg tror at en del har levd hele sitt liv på et sted med få impulser utenfra. De har lagt mye av sin verdi i å stelle for mann og barn. Det å lage middag osv. er en måte å vise omsorg på. Når barnebarn kommer har de en forventning til hvordan det skal bli, men klarer egentlig ikke å finne sin plass. De blir nok egentlig skuffet fordi det ikke lever opp til forventningene. Kanskje har de blitt oppdratt ganske autoritært uten rom for å vise følelser og å snakke om dem. De har derfor lite språk for å snakke om følelser og sliter kanskje også med å forstå sine egne følelser og snakke om dem. Da gir det seg til uttrykk på ganske uhensiktsmessige måter. Kanskje ble de overkjørt på samme måte av tidligere generasjoner og tenker at det er et slags kjærlighetsspråk, en måte å vise omsorg på, men så blir der avvist og de blir skuffet.  

Anonymkode: 88cef...aed

[AnonymBruker]

Det er vel så enkelt som at mennesker er forskjellige. Og at noen går bedre overens enn andre. Min svigermor er herlig, men det er ikke alle de andre jeg (eksene mine) har gått så godt overens med. 

Anonymkode: e2391...6f6