Barn 24/7 - Ingen egentid igjen

[AnonymBruker]

Livet blir ikke slik du tror. Sitter på sengekanten til 8 åringen. Det er sommer og jeg kjenner jeg som mange andre somre de siste årene at jeg gruer meg. Etter ferien trenger jeg egentlig ferie. 8 åringen klarer ikke sovne av seg selv Har lydbok, leser litt selv, men nei. Jeg eller far må være på rommet. Nå som det er sommer har det blitt veldig sent og vi har ingen fritid igjen på kvelden. Vi har forsøkt å få hen til å sove av seg selv. Det ender med at hen kommer i vår seng. Lillesøster, 5, sovner raskere og gjennom hele natten. Eldste alltid hatt et dårlig sovehjerte siden baby. Jeg strevde med amming og det var urolige netter. Siden da har det vært urolig. 

Nå, 8 år senere, hen skal begynne i 4.klasse, sitter jeg altså her på sengekanten klokka kvart på elleve på kvelden. Jeg vet ikke mine arme råd lenger. Jeg er så møkksliten, enda har ikke min sommerferie  begynt ennå. På dagtid er femåringen mye sutrete, aldri fornøyd med noe. Vil ha noe nytt hele tiden. Griner når hun får en middag normalt alle fem åringer vil like. Spiser det så gjerne i bhg men neida hjemme går det ikke. 

Jeg dras i alle retninger. Blir ei sur og kjeftete mor, som må gå ut av rommet flere ganger om dagen og telle til ti. 

Kan jo inndra ipad i sommer. Kreve mer av de. Nei, jeg vet ikke. Uff føler meg så elendig. Skulle gjerne vært ti år yngre, men slik ble det ikke når jeg først endelig fikk barn. 

Validere validere, føle og forstå. Jada, prøver og prøver. men det renner over. 

Trøster meg sjokolade nesten vær dag. 

Anonymkode: 0c6c7...189

[AnonymBruker]

Og.....? 

 

Anonymkode: b1269...4d0

[AnonymBruker]

Bytt ut sjokoladen med noe uten kalorier er mitt beste tips. Mat/snop er ikke trøst, og det er starten på en idiotisk vei å gå.

Anonymkode: 52304...19a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du føler at all egentid er borte. Kan du klare å snu tankegangen din? Hva gjør du når du sitter hos 8-åringen? Kan du lese? Lytte til lydbok? Brette sammen klær? 

Jeg tenker jo at 8-åringen ikke vil trenge dere for alltid. 
 

Og!! Jeg blir helt utslitt av sukker, sjokolade og godteri. Jeg merker det med en gang. Prøv en uke uten og se om det vil gi deg mer overskudd. 
 

 

Anonymkode: ce939...62f

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt kampen, nå er det på tide at et såpass stort barn sovner selv. Kan lese og kose før du går ut av rommet, men så må barnet sovne selv. Jeg tok selv den kampen for noen år siden, og det gikk til slutt. Det var hardt for mammahjerte, men alle vant på det. 

Anonymkode: b43fa...3f9

[Supersmurf]

Hvorfor sitter dere på sengekanten til en 8-åring! Barn trenger grensesetting, også når det er leggetid. Det er ikke foreldre sin jobb å serve ungene sånn. Forklar ungen din at nå er det nok. Gi f.eks klistermerkebelønning. Etter 10 klistermerker for 10 dager uten styr, så får ungen en premie. Noe som ikke koster skjorta. 
 

Endrer svaret mitt litt, for jeg er muligens litt bombastisk i svaret.

Barnet ditt er såpass stor, at det er mulig å gjøre endring sammen. Lag en avtale med barnet om hva som skal skje. Sett på noe beroligende musikk. Ta melatonindråper. Det høres ut som barnet ikke har lært seg å sovne og slappe av selv. Gi belønning 

Endret fredag kl 22:39 av Supersmurf

[AnonymBruker]

Jeg kan utdype litt mer, så svaret ikke føles så tomt. 

Min eldste sønn slet med å sove fra den dagen han ble født, det var så slitsomt. Han var våken halve natta og søvn på dagtid var også stress. Til slutt ble samsoving greia, han sovna så lenge jeg lå der selvom han sov lett. I årene som fulgte fortsatte samsovingen, de første årene var det også litt hyggelig. Men så ble han stor gutt, 4 år gammel og det var på tide med egen seng. Han godtok det, men jeg måtte sitte der i evigheten. Jeg fikk aldri noen kveld, kunne aldri ha besøk eller få gjort som helst før sent sent på kveld. Det som funket, funket egentlig ikke. Og iløpet av natten så kom han inn i sengen min. Til slutt når han var 5 år så tok jeg kampen. Vi hadde en hyggelig leggestund, men så sa jeg natta og gikk ut. Jeg forklarte han hvorfor det måtte være sånn. I starten var det mye tull, han gråt, sto opp å lekte noen ganger, eller evt lå og ropte og pratet. Eller så sto han plutselig i stuen. Jeg fulgte han alltid i seng igjen. Det samme gjorde jeg når han kom om natten hvis ikke han var syk. Det tok maaange uker, så en dag våknet jeg om morgenen, og han hadde faktisk sovet hele natta i senga si+sovnet fint av seg selv den kvelden. Det var en seier, og det fortsatte sånn med bare noe tull innimellom, men det ble fort borte det siste tullet. Han ble glad i senga si, og ville til slutt bare sove i den og la seg fint til å sove av seg selv. Han hadde døren halveis oppe, likte ikke helt mørkt, men det var ikke noe problem. I dag er han tenåring. 

Sender deg en klem ❤️

Anonymkode: b43fa...3f9

[Snabeltann]

I slike tilfeller tenker jeg at litt melatonindråper er helt innafor! 

[AnonymBruker]

Ingen egen tid og dere er to?

Anonymkode: 8a8d6...9cb

[AnonymBruker]

Det er krevende å være foreldre! De siste 10 årene er det ikke mange netter jeg har fått sovet hele natten, uten å våkne. Eldste fyller 10, yngste er 5.

De siste 2 årene har eldste sovet gjennom natten, så er mest yngste som våkner, evt kommer opp i sengen. 

Jeg tror at kanskje disse årene med små barn og mye jobb, vil gjøre at man virkelig føler livet blomster når man blir pensjonist. Jeg skjønner godt at pensjonister farter mye på tur,etc. Ser for meg at det blir mer reising og eventyr her også....om 10 år....😁

Anonymkode: 40d23...919

[AnonymBruker]

Nå tenkte jeg at du var alene med barna, men du skriver jo at det er du og far. Dere er altså to voksne om barna, og bør kunne samarbeide såpas rundt dem at dere hver for dere får litt egentid i hverdagen.  

Anonymkode: 36f33...ff7

[AnonymBruker]

Uff, sånt er utrolig slitsomt. Men enten må barnet trygges på en annen måte, eller det må bare være oppe lenger. Det hjelper ingen at du sitter inne på et soverom hver kveld i mange timer. 

Det er veldig vanlig å ha problemer med søvn, da, dere er ikke de eneste som sliter, langt i fra.

Hadde rådført meg med lege før bruk av melatonin. 

Anonymkode: 625ac...539

[AnonymBruker]

Høres ut som jeg holdt på med min minste til ettårsalderen. Hadde kolikk og jeg holdt på med «legging» fra 19-00. Var naturligvis ikke gangbart i lengden, og måtte ta den ubehagelige, men korte kampen for å finne søvnen på egnenhånd. Takk og lov, nå 6 år etter, og alene med to barn. Da snakker man mangel på egentid. Om dere er to foreldre med relativt stor barn, får dere nesten ta dette på egen kappe. 

Anonymkode: 05e10...89f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg spiser sjokolade for å komme meg gjennom dagene med barn 24/7 😞

Anonymkode: 27d1d...5b0

[AnonymBruker]

Jeg har en som alltid har vært vanskelig å legge. Jeg har sittet utallige timer på senge kanten. Når jeg var sliten pleide jeg og sovne også våknet jeg ved siden av mini sånn kl 2 på natten 😄

Men jeg husker ikke akkurat når min ikke ville ha meg på senge kanten lenger, men han var eldre enn 8. Han sliter fortsatt med å sovne og finne roen på kvelden men klarer nå som 14 å finne roen selv. Noen ganger kan jeg høre han romstere rundt lenge andre ganger sovner han fort. Noen ganger vil han fortsatt ha litt selskap fordi han vil prate om noen før han skal sove.

Jeg er alene med barn men har vært heldig med å få avlastning fra familie. Du og mannen må finne en løsning på hvordan dere kan avlaste hverandre sånn at mann får litt alene tid.

 

Anonymkode: 4e75f...158

[AnonymBruker]

Jeg «levde» for den sjokoladen hver kveld da barna var små. Men det gikk fint, ble verken slapp eller ei dundre.

Anonymkode: 89da6...b75

[AnonymBruker]

Dere er to voksne, dere har egentid annen hver kveld om dere bytter på (som dere burde)? Ja det kan føles slitsom osv, MEN barna er små en gang. Kanskje trenger han dere nå, det vil gå over. Har enda ikke hørt om noen på 12år som må ha foreldrene sittende inne hos seg, it will pass! 
 

Gutten her på 8år, vil fortsatt ha meg på rommet når han skal sove, ligger ved siden av sengen hans. Av og til vil han holde meg i hånden. Noen ganger sovner han i min seng, da ligger jeg ved siden av han til han sovner. Og vet du, for meg er dette kanskje den beste tiden av dagen. Bare han og meg. Vel viten om at dette ikke vil vare for alltid, nyter jeg det for alt det er verdt. Av og til «passer» det selvfølgelig dårlig, jeg hadde kunnet brukt tiden på noe annet. Noen ganger er han urolig og langt i fra klar for å sove, og jeg er sliten og dårlig tålmodighet. Men da tar jeg meg selv i det, og tenker heller på hvor heldig jeg er som har mulighet til å gi barnet mitt det han ønsker; å ha meg sammen med seg når han skal sovne. Det er trygghet, nærhet, kjærlighet. 
 

Jeg er også 100% alene, har lagt gutten hver kveld siden han var født. Enda kan jeg klare å se det fra hans perspektiv, og prioritere han og hans behov fremfor mine. Det er jo er bevist valg man tar tenker jeg.

Anonymkode: 91aa9...05b

[AnonymBruker]

Og dette gjør folk helt frivillig mot seg selv altså. Ganske utrolig 

Anonymkode: 11c3c...728

[AnonymBruker]

 Tips 1Om du ikke har ferie ennå, så dra bort når du tar ferie;  bort fra all teknologi, feks telt eller hytte uten internett og i pad - legg dere å sov samtidig og bare kjenn de nye vanene ta plass. 
 

Tips 2 reis til «syden» der det blir mørkt kl 18 (sommeren er litt for lys her i Norge)

eller enda bedre; tips 3: reis til østen i minst 3-4 uker og få jetlag (vi var 2 mndr i Australia- og etter at vi kom hjem var ingen som var særlig våkne etter kl 18- og utrolig lett å stå opp tidlig om morgenen) ..

disse tre tingene fungerer godt hos oss for å kalibrere en «dårlig» døgnrytme…

 

 

Anonymkode: fe769...353

[AnonymBruker]

Dere er to stykk. Dette klarer dere.

Anonymkode: b4141...48b