Samboer vil ikke gifte seg - da innstiller jeg meg på at det er midlertidig

[AnonymBruker]

Jeg ytret ganske tidlig overfor samboer at det var viktig for meg å gifte oss på sikt. Han var i utgangspunktet kjølig mot det hele, siden han var gift før og det ikke funket, men begynte å gi masse hint om giftemål etter hvert, noe som førte til at jeg fridde til jam.

Han svarte ja og virket veldig lykkelig, sa attpåtil at jeg "slo" ham med en uke, da han hadde tenkt å fri til meg uka etter. Så begynte vi å planlegge bryllup, og plutselig så begynte han å trenere alt. Så til slutt rant alt bare ut i sanden. Vi er fortsatt forlovet, men det blir nok ikke noe giftemål.

Han har gitt klart uttrykk av at det er meg han ønsker å være med, at det er meg han elsker. Vi har barn på hver vår kant, som begge går svært bra overens med, vi har felles økonomi osv. Men han har altså fadet ut hele giftemålet. Da anser jeg vårt forhold som midlertidig. Jeg kommer ikke til å forlate ham, men alt av langtidsplaner, pensjonisttilværelsen, karrieren osv planlegger jeg fra nå av ut fra MINE behov og ønsker. Ingen giftemål = ingen livslang forpliktelse.

Anonymkode: 011b3...fc4

[AnonymBruker]

Ok

Anonymkode: c5d4e...188

[AnonymBruker]

Kanskje lurt at du sier dette til han og ikke KG?

Anonymkode: c04ba...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg ytret ganske tidlig overfor samboer at det var viktig for meg å gifte oss på sikt. Han var i utgangspunktet kjølig mot det hele, siden han var gift før og det ikke funket, men begynte å gi masse hint om giftemål etter hvert, noe som førte til at jeg fridde til jam.

Han svarte ja og virket veldig lykkelig, sa attpåtil at jeg "slo" ham med en uke, da han hadde tenkt å fri til meg uka etter. Så begynte vi å planlegge bryllup, og plutselig så begynte han å trenere alt. Så til slutt rant alt bare ut i sanden. Vi er fortsatt forlovet, men det blir nok ikke noe giftemål.

Han har gitt klart uttrykk av at det er meg han ønsker å være med, at det er meg han elsker. Vi har barn på hver vår kant, som begge går svært bra overens med, vi har felles økonomi osv. Men han har altså fadet ut hele giftemålet. Da anser jeg vårt forhold som midlertidig. Jeg kommer ikke til å forlate ham, men alt av langtidsplaner, pensjonisttilværelsen, karrieren osv planlegger jeg fra nå av ut fra MINE behov og ønsker. Ingen giftemål = ingen livslang forpliktelse.

Anonymkode: 011b3...fc4

Siden han har vært gift før, og du har enten vært gift eller har barn utenfor ekteskap - så har det vel ingen stor religiøs betydningfor noen av dere. Dere har og  særkullsbarn på hver deres kant, og giftemål har da ingen praktisk betydning for dere juridisk. Hvorfor er det papiret så viktig for deg?

Forpliktelse er noe man velger hver dag, giftemål er en dag. 

Anonymkode: 508e6...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Siden han har vært gift før, og du har enten vært gift eller har barn utenfor ekteskap - så har det vel ingen stor religiøs betydningfor noen av dere. Dere har og  særkullsbarn på hver deres kant, og giftemål har da ingen praktisk betydning for dere juridisk. Hvorfor er det papiret så viktig for deg?

Forpliktelse er noe man velger hver dag, giftemål er en dag. 

Anonymkode: 508e6...12b

Fordi det er viktig for meg. Kultur, verdier, valg. Jeg bestemmer for meg selv. Han har i tillegg sagt ja og løyet, når han egentlig ville si nei. Hvorfor må man alltid rettferdiggjøre valg som

Å ikke drikke alkohol

Å ville gifte seg

Og lignende?

Mine barn er forresten født i ekteskap. 

Anonymkode: 011b3...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg ytret ganske tidlig overfor samboer at det var viktig for meg å gifte oss på sikt. Han var i utgangspunktet kjølig mot det hele, siden han var gift før og det ikke funket, men begynte å gi masse hint om giftemål etter hvert, noe som førte til at jeg fridde til jam.

Han svarte ja og virket veldig lykkelig, sa attpåtil at jeg "slo" ham med en uke, da han hadde tenkt å fri til meg uka etter. Så begynte vi å planlegge bryllup, og plutselig så begynte han å trenere alt. Så til slutt rant alt bare ut i sanden. Vi er fortsatt forlovet, men det blir nok ikke noe giftemål.

Han har gitt klart uttrykk av at det er meg han ønsker å være med, at det er meg han elsker. Vi har barn på hver vår kant, som begge går svært bra overens med, vi har felles økonomi osv. Men han har altså fadet ut hele giftemålet. Da anser jeg vårt forhold som midlertidig. Jeg kommer ikke til å forlate ham, men alt av langtidsplaner, pensjonisttilværelsen, karrieren osv planlegger jeg fra nå av ut fra MINE behov og ønsker. Ingen giftemål = ingen livslang forpliktelse.

Anonymkode: 011b3...fc4

Ok - ditt liv, ditt valg.. Hva vil du frem til? 

Ingen her bryr seg.. Kanskje snakke med personen det gjelder hvis du ønsker noe svar.. 

Anonymkode: 13ac2...d8e

[norw]

Merkelig holdning. Han kan være like investert i forholdet som om dere var gift. Å være gift er heller ingen garanti, dette er 2024.

[AnonymBruker]

Si det til han, så han vet at du skal gå. For midlertidig betyr jo at du vil gå. Ekteskap betyr ikke samme  for evig det heller, så jeg anbefaler deg å bare gå nå så du har god tid til å møte en ny å få det du søker med en annen, livet går fort og vi vet aldri hva som vil skje. 

Anonymkode: 42a72...462

[AnonymBruker]

Ja enig med deg, men du må nesten si det til ham. 

Anonymkode: fa8df...dfe

[AnonymBruker]

Så ingen av dere har fått ekteskap til å fungere før. Han var kjølig mot ideen, men du ville likevel ha både i pose og sekk og ble samboer og satset på å manipulere han til det?  Du må da ikke forsvare noe som helst, men du gikk inn i et forhold der partner ikke ønsket det samme som deg.

Anonymkode: 508e6...12b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Si det til han, så han vet at du skal gå. For midlertidig betyr jo at du vil gå. Ekteskap betyr ikke samme  for evig det heller, så jeg anbefaler deg å bare gå nå så du har god tid til å møte en ny å få det du søker med en annen, livet går fort og vi vet aldri hva som vil skje. 

Anonymkode: 42a72...462

Jeg har null interesse av å forlate ham eller finne en ny. Men får jeg en jobb jeg har drømt om et annet sted i landet når barna har flyttet ut, så tar jeg jobben, for eksempel. 

Anonymkode: 011b3...fc4

[Rotemor]

Hvorfor haster det sånn?  ideer som dyttes på andre tenderer til å ha motsatt effekt. Du maser i stykker ditt eget forhold hvis du skal presse

Du får ta en ny runde med deg selv på hvorfor dette er viktigere enn å ha det bra. Det er ekstremt gammeldags.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg ytret ganske tidlig overfor samboer at det var viktig for meg å gifte oss på sikt. Han var i utgangspunktet kjølig mot det hele, siden han var gift før og det ikke funket, men begynte å gi masse hint om giftemål etter hvert, noe som førte til at jeg fridde til jam.

Han svarte ja og virket veldig lykkelig, sa attpåtil at jeg "slo" ham med en uke, da han hadde tenkt å fri til meg uka etter. Så begynte vi å planlegge bryllup, og plutselig så begynte han å trenere alt. Så til slutt rant alt bare ut i sanden. Vi er fortsatt forlovet, men det blir nok ikke noe giftemål.

Han har gitt klart uttrykk av at det er meg han ønsker å være med, at det er meg han elsker. Vi har barn på hver vår kant, som begge går svært bra overens med, vi har felles økonomi osv. Men han har altså fadet ut hele giftemålet. Da anser jeg vårt forhold som midlertidig. Jeg kommer ikke til å forlate ham, men alt av langtidsplaner, pensjonisttilværelsen, karrieren osv planlegger jeg fra nå av ut fra MINE behov og ønsker. Ingen giftemål = ingen livslang forpliktelse.

Anonymkode: 011b3...fc4

Hvorfor skriver du det her?

En mann du er sammen med skal du kunne diskutere alt med. 

Anonymkode: 5063c...abe

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med typen? Nei?

Anonymkode: 34716...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har null interesse av å forlate ham eller finne en ny. Men får jeg en jobb jeg har drømt om et annet sted i landet når barna har flyttet ut, så tar jeg jobben, for eksempel. 

Anonymkode: 011b3...fc4

🙄🙄🙄ikke barnslig du nei. Han reddet jammen skinnet sitt der. 

Anonymkode: 508e6...12b

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (Akkurat nå):

Hvorfor haster det sånn?  ideer som dyttes på andre tenderer til å ha motsatt effekt. Du maser i stykker ditt eget forhold hvis du skal presse

Du får ta en ny runde med deg selv på hvorfor dette er viktigere enn å ha det bra. Det er ekstremt gammeldags.

Jeg presser ikke. Og nei, jeg trenger ikke å endre mine verdier. Nei, det er ikke gammeldags. Mange i Norge gifter seg hver eneste dag. 

Jeg maser heller ikke. Har ikke pratet med ham om giftemål på over to år, etter at han lot forlovelsen dø ut. 

Anonymkode: 011b3...fc4

[Traktor]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg kommer ikke til å forlate ham, men alt av langtidsplaner, pensjonisttilværelsen, karrieren osv planlegger jeg fra nå av ut fra MINE behov og ønsker. Ingen giftemål = ingen livslang forpliktelse.

Du høres bitter og hevngjerrig ut. Ikke minst barnslig. Skjønner godt at han kvier seg for å gifte seg med deg. 

Endret 28. juni av Traktor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

🙄🙄🙄ikke barnslig du nei. Han reddet jammen skinnet sitt der. 

Anonymkode: 508e6...12b

Nei. Jeg er ikke barnslig. Jeg står for mine verdier. Samboer har løyet for å tekkes meg i stedet for å finne ei dame som foretrekker samboerskap.

Anonymkode: 011b3...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg ytret ganske tidlig overfor samboer at det var viktig for meg å gifte oss på sikt. Han var i utgangspunktet kjølig mot det hele, siden han var gift før og det ikke funket, men begynte å gi masse hint om giftemål etter hvert, noe som førte til at jeg fridde til jam.

Han svarte ja og virket veldig lykkelig, sa attpåtil at jeg "slo" ham med en uke, da han hadde tenkt å fri til meg uka etter. Så begynte vi å planlegge bryllup, og plutselig så begynte han å trenere alt. Så til slutt rant alt bare ut i sanden. Vi er fortsatt forlovet, men det blir nok ikke noe giftemål.

Han har gitt klart uttrykk av at det er meg han ønsker å være med, at det er meg han elsker. Vi har barn på hver vår kant, som begge går svært bra overens med, vi har felles økonomi osv. Men han har altså fadet ut hele giftemålet. Da anser jeg vårt forhold som midlertidig. Jeg kommer ikke til å forlate ham, men alt av langtidsplaner, pensjonisttilværelsen, karrieren osv planlegger jeg fra nå av ut fra MINE behov og ønsker. Ingen giftemål = ingen livslang forpliktelse.

Anonymkode: 011b3...fc4

Det er nok en fornuftig innstilling. Mange av oss som har vært gift før, og som har voksne barn, ønsker ikke å gifte oss igjen. Det skyldes nok ofte at vi anser at vi har (moralske) økonomiske forpliktelser overfor våre barn som ikke er forenlig med at vi påtar oss økonomiske forpliktelser overfor en ny ektefelle og hennes evt barn. Jeg har gjort dette helt tydelig overfor min nye partner, og hun er helt enig.

Anonymkode: 0813b...70a

[AnonymBruker]

Spør ham rett ut hvorfor det ikke blir bryllup. I mine øyne er din historie verre en dersom dere ikke var forlovet. Han har jo forledet deg! 

Anonymkode: 5ce76...177