Jeg tror at 90% av dagens autisme- og ADHD-diagnoser er kombinasjon av dagens samfunn og traumer

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Epigenetisk så tenker en vel seg helst at en kan skru av igjen, (med mindre det er aldringsrelatert)? Hvilke andre genetiske endringer finnes det i løpet av livsløpet, utover epigenetikk? 

Innenfor autoimmun sykdom så mener en del at har du først fått det så har du det for alltid. Jeg tror personlig at det er feil, og en forenkling. Jeg tror også autoimmune sykdommer er kombinasjon av gener, miljø og belastninger, og at i optimale omgivelser kan en reversere dette ved epigenetikk. 

Kommer nok ann på hvilke type endring og påvirkningen? For eksempel om epigenetikken gir varige endringer på DNA-strukturen?

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (1 minutt siden):

Hva om faktorene som påvirker og skrur på genetikken for autisme er det som fører til autisme og ikke «bare» er respons til for eksempel traumer? Tenker på at påvirkning i livmoren egt. er det samme som å bli medfødt med autisme. Genetikken setter grunnlaget, men kan kommer til uttrykk av ulike grunner. Lik resultat egentlig.

Vi vet vel ikke helt sikkert grunnen til autisme? Kanskje det kan være mange ulike årsaker, men hvis for eksempel traumer påvirker epigenetikken slik at man «får» autisme, så er det kanskje det som er en av årsakene til diagnosen?

Ja, det er vel der det blir ekstra opphetet diskusjon, fordi det er så betent og føles anklagende for mor. Og der er har jo diskusjonen vært for lenge siden, at mødre ble anklaget for husker ikke hva det var, og at det forårsaket autisme. Men da var det vel mer noe sosialt moralsk dårlig atferd det var snakk om. Epigenetikk er et område med mye fremgang. Utfordringen er at det er umulig å gjøre randomiserte kontrollerte studier på dette. Mest blir det korrelasjon og hypotetisering. Det er umulig å screene for all verdens forhold, særlig fordi selv-observasjon er upresist. Som vi snakket om, folk kan ikke rapportere om det de ikke vet. Dermed er det en del av synsing rundt traumer, inkludert i mors liv, som blir avskrevet som svada. 

Det er det jeg tror. Men jeg tror ikke det et autisme, jeg tror det er noe annet, men det kommer til uttrykk på samme måte. Forskjellen er at hvis det er påvirket av eksterne faktorer og ikke iboende genmateriale, så er det også mulig å påvirke i større grad. De fleste som skriver her er sånn "autisme er medfødt" PUNKTUM, altså at fordi noe er medfødt så har man avklart årsaken, altså genmaterialet. Det er for det første ikke sant, jmf. epigenetisk påvirkning i mors liv, samt til og med tidligere generasjoner. Videre vet en for lite om meiose (prosessen der kjønnsceller skapes), påvirkes den av miljø? 

Hele denne diskusjonen er vanskelig å ta fordi en heller ikke skal omtale adhd/autisme som noe feil, hemmende, men annerledesfungering, fordi mange kan bli støtt. 

Anonymkode: 276f2...3b5

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (3 minutter siden):

Kommer nok ann på hvilke type endring og påvirkningen? For eksempel om epigenetikken gir varige endringer på DNA-strukturen?

Epigenetikk gir ikke varige endringer på DNA-sekvensene. Men det er mulig det finnes andre DNA-endringer jeg ikke vet om. 

Anonymkode: 276f2...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Samfunnet er i endring, arbeidsmessig og skoleløpet er en nå til dags , avhengig av å passe inn i en A4 mal for att hjula skal gå rundt, dette gjør att annerledeshet ikke kan skvises inn lenger, du blir skvisa ut. 

Før var nok det både enklere og mye vanskeligere å finne seg eit lite ståsted i samfunnet, de som var skikkelig utafor ble jo gjemt bort, men samtidig så var det mer rom for alle med arbeidsevne - var du ikke flink på skolen, ja så fant du deg jobb, og jobber var jo så mangt, alt fra å vere håndlangeren til vaktmesteren og i primæryrkene som en ofte kunne styre med alene, sjøen lokka for mange skoleleie 15 åringer, dei for ut i verden før de var tørre bak øra, noen kom jo relativt ødelagt hjem av dårlige inntrykk, skal ikke romantisere den veien til arbeidslivet heller. Andre ble kanskje hjelpemann på bussen. - uansett yrke, en kunne alltids trenge en hjelpemann som kanskje steig i gradene om åra, arbeidslivet ble den nye skolen. 

Du greide deg med en jordlapp om du var bonde, og en liten båt om du var fisker, og en god kost om du var håndlangeren til nevnte vaktmester.

Jeg kjenner folk som var veirøktere, de passa på en veistrekning på noen mil, fylte i hull og raka grusen, perfekt arbeid for noen som kanskje ikke så på det sosiale som det gøyeste i verden, og strukturert og grei jobb for en som likte å vere ute. 

Jeg hadde en oldefar som garantert hadde fått AD/HD diagnose idag, han ble fisker, jobba for 3, bråsint og hissig, men på havet var han i sitt ess og kunne få utløp for energien i mangfold, han fikk respekt for arbeidsmoralen sin, han trengte ikke store båten, jobbet alene og hadde ikke kvotebegrensinger og permer på permer med papir som måtte fylles ut for å dokumentere hver torsk han drog opp, uten sjøen hadde han aldri gredd seg, ei heller fått status og anseelsen han trossalt fikk.

Drengen til mine besteforeldre kom til gards som 12 åring, enfoldig og litt rar, og i en stor søskenflokk var det ikke rom for slikt, han måtte ut, han såg alt som ingen andre så, og bodde der til han flyttet på gamlehjemmet langt oppi 80 åra, da var han jo pensjonert i arbeidet på garden for lengst, men han var til god nytte, og ble som en av familien, han fikk husrom, mat, omsorg, en familie rundt seg, og en heller symbolsk lønn kan jeg tenke meg, idag hadde en nok sett på dette som uhørt og utnyttelse av ett svakt menneske, men han var en av gjengen på den tiden. 

Min far var nok i autismespeketeret, han ble den asosiale dyslektiske bonden uten særlige skolegangen å vise til , han likte roen hjemme og samspillet med dyra, og att hver årstid hadde sin rutine, rutine var viktig, skulle ikke rare forstyrrelser til før dagen var ødelagt, en telefon i førmiddagsluren var nok.  Familien var nok en egentlig bare en forstyrrelse også dessverre , men da stakk han til skogs med saga så han fikk pusterommet. Ferieturer var utenkelig spjåkeri som naboen styrte med, dagene gikk i samme tralten. 

Dette er litt av grunnene til att diagnoser øker nå til dags, det er ikke rom for folk lenger, det er kanskje mye mer forståelse, og selvfølgelig mye mer omsorg for noen individer - men ikke rom for de som bare ikke greier det akkurat, uten litt tilpassing.

Passer du ikke inn, så slipper du ikke inn i det gode selskapet ( les arbeidslivet) for vi liker ikke tanken på att du aldri vil takle åpent kontorlandskap og fredagspils, det er noe i veien med deg rett og slett, og vi må finne ut hvorfor, ikke for å hjelpe deg, men fordi vi vil vite hvorfor du ikke passer inn så noen andre kan ta over ansvaret. ( NAV) 

Selv skjønner jeg lite av barneåra, og utenforståendeskapet jeg opplever, att jeg aldri skjønner samspillet rundt meg, men skjønner det jo når to av barna mine får autismediagnosen, jeg har nok bært på den arven , de passet heller aldri ikke inn i ett ustrukturert og bråkete skolesystem, men selv med masse evner så sliter de med å finne plassen sin, for ingen tar ett steg til sides og tilbyr de en plass i køa og ingen gir de gode vitnemål som de kan vise til, selv om de har enorm kunnskap i sine fagfelt. 

Og nei, jeg tror ikke skjermen har "ødelagt" ungene mine, heller ikke billigshampoen, eller lørdagspizzaen, - vaksinene er vi alle glad for vi tok, ja utenom den siste, den var kanskje unødvendig for ellers friske folk , men det blir vel en anna diskusjon . Skjermen har heller gitt de ett vindu ut verden i ensomme  tider, for var få som kom på døra og ville leke, så de fikk heller vennskap på tross av landegrenser ute i verden og lærdom i sitt tempo og impulser de aldri i livet hadde fått ellers, gudene skal vite hvor misunnelig jeg har vært på den skjermen, for om jeg hadde hatt samme mulighetene med internett og vinduet ut, så hadde jeg nok ikke følt meg så konstant alene i oppveksten..

Anonymkode: 3560a...8f1

Takk for godt innlegg. 🙌🏼

Anonymkode: 276f2...3b5

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Epigenetikk gir ikke varige endringer på DNA-sekvensene. Men det er mulig det finnes andre DNA-endringer jeg ikke vet om. 

Anonymkode: 276f2...3b5

Tenkte nok på DNA metylering, men blir usikker på om det kan gi varige endringer eller ikke. 

Endret tirsdag kl 00:54 av Kassettspiller

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Forskjellen er at hvis det er påvirket av eksterne faktorer og ikke iboende genmateriale, så er det også mulig å påvirke i større grad. De fleste som skriver her er sånn "autisme er medfødt" PUNKTUM, altså at fordi noe er medfødt så har man avklart årsaken, altså genmaterialet.

Men kanskje mange har iboende genmateriale for autisme, men det ikke alltid kommer til utrykk utenom faktorer som «skrur dem på»? Det er jo genmateriale som gir slike symptomer. 

 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er for det første ikke sant, jmf. epigenetisk påvirkning i mors liv, samt til og med tidligere generasjoner. Videre vet en for lite om meiose (prosessen der kjønnsceller skapes), påvirkes den av miljø? 

Hvorfor kan man ikke få autisme av endring av epigenetikk? Og ja det er veldig lite vi vet. 
 

Tenker bare at autisme kan komme av ulike årsaker og ikke nødvendigvis er «gener uten endringer».

Endret tirsdag kl 01:11 av Kassettspiller