Føler ingen i familien min egentlig liker meg

[AnonymBruker]

Føler ingen i familien egentlig liker meg. Vet de er glad i meg, men føler de ikke syns det er noe hyggelig å ha kontakt utenom familie selskap. Vi er en liten familie, 1 tante, onkel og søskenbarn. Og har et søsken. 

Jeg sender av og til meldig/ snap til dem, men hvis det ikke er en konkret avtale er det sjelden de svarer. 

Mitt søsken svarer sjelden, kan gå 1- 2 dager mellom hvert svar, og får ofte halve svar, så jeg må følge med nytt spørsmål da hen ikke faktisk svarte på det jeg spurte om. Så er det slutt på svar.. 

Min far er blitt dement, vi kan snakke praktisk om det, men så fort det er ferdig, og jeg prøver snakke om mer personlig ting, avsluttes samtalen..

Jeg føler meg så tatt for gitt, at ingen bryr seg, ingen liker meg.. føler meg liksom ensom selv om jeg hat folk rundt. Blir i dårlig humør, trist.. 

Overdriver jeg? 

Anonymkode: a9c51...f2d

[AnonymBruker]

Som oftest har de fleste nok med sitt. Det vil si, sitt liv, sine problemer, sin hverdag, sitt opplegg..

Dessverre.

 

Tviler på at greia er at de ikke liker deg.

Anonymkode: 02f4b...b23

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du overdriver i det hele tatt. Jeg tror heller det er at dere er forskjellige. Deres atferd handler ikke om at du ikke er god nok, eller nødvendigvis om at de ikke liker deg, det er vel heller at folk er dårlige på å snakke om følelser eller vise genuin interesse for folk. 

Jeg har det noe likt med egen familie. De er veldig dårlig på å vise interesse, og kan gjøre som deg, avslutte når jeg snakker om meg. Jeg har gjennom årene bygget meg opp en "valgt familie", bare to venninner og en kjæreste, jeg har jo også bekjente, og det har lært meg at det var aldri meg det var noe feil med, det er ikke at jeg snakker overdrevent om meg selv, eller forventer for mye. Min familie har nok litt problemer med å være emosjonelt tilgjengelig. Og det er ikke sagt at det er nødvendigvis GALT, det er bare annerledes enn meg og mine behov. 

Chatter gjerne litt med deg her om det er noe du vil skrive om. 

Anonymkode: 3c7cf...c8c

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det. Mitt problem er dog mer at den lille familien jeg har er giftig. Moren min og søsteren min har begge noen form for personlighetsforstyrrelser som gjør at det er umulig å ha kontakt. Har forsøkt å ha kontakt med søsteren min men hun blir alltid sur og fornærmet selv om det er hun som alltid kommer med kritikk og sure bemerkninger. Blir utsatt for silent treatment. Nå har det gått så langt at vi kommuniserer knapt aldri. Moren min har jeg gitt opp, hun er ekstremt manipulerende og lever i offerrollen. Så har jeg noen andre familiemedlemmer som jeg aldri hører fra med mindre det er noen konkrete planer om å møtes. Jeg har mann og barn, så jeg er ikke ensom sånn sett. Men må innrømme jeg savner å ha en ordentlig storfamilie. Svigers bor dessverre langt unna. 

Anonymkode: ad4e5...e51

[AnonymBruker]

At de ikke er "chatte mennesker" betyr ikke at de ikke bryr seg. 

Anonymkode: ceabf...ac3

[AnonymBruker]

Viser du oppriktig interesse for familiemedlemmene dine da? Jeg har en del familiemedlemmer som kontakter meg bare for å kunne sladre om meg etterpå, eller for å sladre om andre eller snakke i det vide og brede om seg selv. Jeg kan være ganske kort med dem...

Anonymkode: 89806...899