Når en trigger er "uenighet" og folk som er "rappkjefta"

[AnonymBruker]

Rent rasjonelt tenker jeg at uenighet er bra, og at en må tåle at folk uttrykker seg ulikt, at noen uttaler seg mer skarpt. Følelsesmessig blir jeg som et skjelvende aspeløv av den minste uenighet og folk som er direkte. 

Jeg har jo naturligvis mine traumer som ligger til grunn for dette, som jeg går i behandling for. Likevel så ønsker jeg virkelig å ta tak i det. Forstår ikke hvorfor det blir så utrolig vanskelig. 

Bare så enkle ting som hvis jeg våger meg frempå å si hva jeg vil ha til middag og den andre sier "nei, pizza, det har vi så ofte, kan vi ikke heller ha noe annet" jeg forstår at vedkommende ikke er frekk, men jeg føler meg svært irettesatt og redd. Det gjør det vanskelig å i det hele tatt være rundt folk og å snakke med folk. 

Et annet eksempel er de som skal ha rett om alt, de kan bli det jeg opplever som nedlatende "herregud, mener du virkelig at blablabla? voldsomt så PK du skal være", da greier jeg virkelig ikke å stå i det, blir helt skjelven og satt ut kanskje i flere dager. 

Noen flere, eller tips? 

Anonymkode: 6d19b...7ab

[AnonymBruker]

Jeg er nok heller motparten din, snakker mye, fort, høyt og intenst. Elsker en god diskusjon, trenger ikke vinne, bare få delta. 
 

Er du en av mine venninner, så fortell meg hva du sliter med. Da skal jeg ta hensyn, passe på deg, og stå bak deg i meningene dine! Jeg hjelper deg gjerne med å bli litt modigere i samtaler med andre.

Anonymkode: 98f8f...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er nok heller motparten din, snakker mye, fort, høyt og intenst. Elsker en god diskusjon, trenger ikke vinne, bare få delta. 
 

Er du en av mine venninner, så fortell meg hva du sliter med. Da skal jeg ta hensyn, passe på deg, og stå bak deg i meningene dine! Jeg hjelper deg gjerne med å bli litt modigere i samtaler med andre.

Anonymkode: 98f8f...6b1

❤️ Du høres jo ut som en herlig venninne å ha i stormen. 

Jeg har helt ærlig isolert meg mest. Fordi jeg gikk rundt og var stresset hver gang jeg var rundt folk. Strever på jobb også. Jeg innser jo at det er ingen måte å leve på, og samtidig så er det på null plan rasjonelt. Tror at til og med om en venninne som deg bakket meg at det ikke hadde hjulpet, eller kan hende. Samtidig så har jeg ikke helt noen som kan bakke meg på den måten, så må finne noen måte jeg kan jobbe med meg selv på det der, utover terapi. 

TS

Anonymkode: 6d19b...7ab

[AnonymBruker]

Er det flere som har noen gode måter å jobbe med dette på? 

TS

Anonymkode: 6d19b...7ab

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ikke gode råd, men kjenner meg igjen. Gamle traumer blir rippet opp i ved uenigheter og/eller konflikter🫣Dessverre er en del mennesker født kverulanter, og akkurat den typen skyr jeg som pesten, da det er dødfødt å diskutere med de. Dvs jeg orker ikke ubehaget det med fører; er ikke verdt det. Ellers prøver jeg å stå opp for meg selv når det er absolutt nødvendig. Men dessverre går jeg inn i en freeze modus 9 av 10 ganger🙄

Anonymkode: dbffa...7df