Det at større barn blir boende nær hjemmet, i nærheten, i samme by osv

[AnonymBruker]

Ønsker dere at barna deres skal bli boende der dere bor, altså på samme sted som dere kommer fra eller i nærheten? Eller ser dere gjerne at de drar vekk og eventuelt flytter hjem senere?

Jeg trenger ikke masse svar ala det bestemmer vel ikke du for det er jeg selvsagt helt enig i.

Men ønsker dere for eksempel at barna deres studerer og tar utdanning i nærheten av foreldrehjemmet? For å kunne bo billig hjemme eller at dere kan bidra lettere?

Jeg har alltid tenkt at jeg ønsker ungene skal flytte vekk, gjerne ta utdannelse i utlandet. Mannen her har hele utdannelsen fra et annet land, og det har nok gjort ham til den han er i dag som er en mann med lite fordommer..

Men er det å studere i utlandet i dag blitt kun for de rike, med den svake kronekursen vi ser nå. Og leieprisene i de store byene er og en helt annen en i mine egne studiedager, da kunne jeg fint leie i oslo og klarte meg på studielånet mitt.

Hva tenker dere, er det ikke veldig positivt å flytte på seg som ung voksen, vekk fra hjemstedet og finne seg selv der du ikke har mor og far rett rundt hjørnet? Enten det er studier eller jobb det dreier seg om.

 

 

Anonymkode: 17c62...a96

[AnonymBruker]

Det som er riktig for en, kan være helt feil for en annen - det er ikke gitt at det å flytte vekk vil gjøre enhver ung voksen til et bedre menneske. Jeg ønsker først og fremst att ungene skal ta de valgene som føles riktige for dem, heller enn å basere dem på "mamma synes du skal gjøre som pappa gjorde"...  Hvis du vil at de sksl finne seg selv, må du jo gi dem rom til å gjøre det på sin måte.

Anonymkode: 77543...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som er riktig for en, kan være helt feil for en annen - det er ikke gitt at det å flytte vekk vil gjøre enhver ung voksen til et bedre menneske. Jeg ønsker først og fremst att ungene skal ta de valgene som føles riktige for dem, heller enn å basere dem på "mamma synes du skal gjøre som pappa gjorde"...  Hvis du vil at de sksl finne seg selv, må du jo gi dem rom til å gjøre det på sin måte.

Anonymkode: 77543...7e1

Selvsagt må de i bunn og grunn gjøre det som er rett for dem og vi foreldre må støtte opp. Men tror du ikke at det og har noe å si hva vi foreldre formidler av verdier og ønsker.

Er det ikke litt trist og kun se hjembyen, eller hjemplassen sin. Og nei, ferie det blir noe annet.

Jeg ønsker ikke for en hver pris at barna mine skal flytte til utlandet, men innrømmer at jeg gjerne ser de flytter vekk herfra i noen år i det minste. Jeg ser gjerne at de studerer i en annen by enn den vi kommer fra så får de selvfølgelig alltid lov til å bosette seg i nærheten det er og en mulighet

Anonymkode: 17c62...a96

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sikkert barna dinne vil studere engang? Håper du ikke legger press på dem. 
 

jeg kommer til å oppmuntre barna mine til å følge drømmene sine og at de kan bli omtrent det dem vil når dem blir voksne bare de jobber for det. Om de vil bli frisør, bilmekaniker, lege, sjukepleier advokat eller skuespiller spiller ingen rolle. Om de vil studere i nærmeste by, oslo, bodø eller barcelona må de bestemme. De trenger ikke flytte til new york eller sidney for å få lite fordommer. 
 

Samboeren min har bodd 15 år i utlandet, det har ikke akkurat gjort han mindre fordomsfull. Bonusdatteren min har bodd noen år i utlandet og det har ikke gjort henne noe mer utadvendt, kanskje tvert imot

Anonymkode: 6fd68...934

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ønsker dere at barna deres skal bli boende der dere bor, altså på samme sted som dere kommer fra eller i nærheten? Eller ser dere gjerne at de drar vekk og eventuelt flytter hjem senere?

Jeg trenger ikke masse svar ala det bestemmer vel ikke du for det er jeg selvsagt helt enig i.

Men ønsker dere for eksempel at barna deres studerer og tar utdanning i nærheten av foreldrehjemmet? For å kunne bo billig hjemme eller at dere kan bidra lettere?

Jeg har alltid tenkt at jeg ønsker ungene skal flytte vekk, gjerne ta utdannelse i utlandet. Mannen her har hele utdannelsen fra et annet land, og det har nok gjort ham til den han er i dag som er en mann med lite fordommer..

Men er det å studere i utlandet i dag blitt kun for de rike, med den svake kronekursen vi ser nå. Og leieprisene i de store byene er og en helt annen en i mine egne studiedager, da kunne jeg fint leie i oslo og klarte meg på studielånet mitt.

Hva tenker dere, er det ikke veldig positivt å flytte på seg som ung voksen, vekk fra hjemstedet og finne seg selv der du ikke har mor og far rett rundt hjørnet? Enten det er studier eller jobb det dreier seg om.

 

 

Anonymkode: 17c62...a96

Jeg studerte i et annet land, men jeg er egentlig ganske fordomsfull likevel, jeg skjønte ikke helt hvorfor det skulle gjøre mannen din mindre fordomsfull?

 

Uansett, jeg mener at det å bo minst et år i et annet land har en stor verdi, og leker med tanken på å flytte noen år til utlandet når ungen er større. Om hun i tillegg ønsker å bo for seg selv et fremmed sted så må hun gjerne gjøre det også.

Anonymkode: 970fb...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg studerte i et annet land, men jeg er egentlig ganske fordomsfull likevel, jeg skjønte ikke helt hvorfor det skulle gjøre mannen din mindre fordomsfull?

 

Uansett, jeg mener at det å bo minst et år i et annet land har en stor verdi, og leker med tanken på å flytte noen år til utlandet når ungen er større. Om hun i tillegg ønsker å bo for seg selv et fremmed sted så må hun gjerne gjøre det også.

Anonymkode: 970fb...453

Men tror du ikke at det å bo og leve i et annet land har gjort noe med deg og måten du ser på verden rundt deg? Jeg tenker det er mye vi her i det fredelige og velorganiserte Norge tar for gitt. Bare det å bo i et annet skandinavisk land er jo noe som gjør at en får opp øynene for en del egenart og "særheter" som vi kanskje ikke ser når vi bor her. 

Vi tar lett organiseringen og måten vi lever på for gitt, og dette kan utfordres når du over tid bor et annet sted. Det er det jeg mener med å være mindre fordomsfull.

Bare sånn som at vi i Norge alltid har med matpakke. I mange andre land har de en tradisjon for å spise varm lunsj, du skal ikke lenger enn til Sverige.

Anonymkode: 17c62...a96

[AnonymBruker]

Datteren min gjorde som du tenker TS, nå har hun mann og barn fem timers flytur unna meg. 

Ikke akkurat det jeg ønsket. Men hun har det fint, det er det viktigste. 

Anonymkode: 59f8b...b92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er jo ikke sikkert barna dinne vil studere engang? Håper du ikke legger press på dem. 
 

jeg kommer til å oppmuntre barna mine til å følge drømmene sine og at de kan bli omtrent det dem vil når dem blir voksne bare de jobber for det. Om de vil bli frisør, bilmekaniker, lege, sjukepleier advokat eller skuespiller spiller ingen rolle. Om de vil studere i nærmeste by, oslo, bodø eller barcelona må de bestemme. De trenger ikke flytte til new york eller sidney for å få lite fordommer. 
 

Samboeren min har bodd 15 år i utlandet, det har ikke akkurat gjort han mindre fordomsfull. Bonusdatteren min har bodd noen år i utlandet og det har ikke gjort henne noe mer utadvendt, kanskje tvert imot

Anonymkode: 6fd68...934

Men jeg snakker ikke kun om å studere, men om å se på de mulighetene som finnes der ute. Jeg ønsker at ungene vil ta for seg av livet og oppleve ting.

Og så klart må de velge sine egne drømmer og få lov til å gå for det de innerst inne ønsker seg, helt enig.

Anonymkode: 17c62...a96

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å ha barna boende i nærheten når de er voksne, men det er ikke min avgjørelse. Vil de flytte, vil jeg støtte det. Men jeg vet av erfaring at det er godt å ha foreldre og søsken i nærheten når man selv får barn. 

Anonymkode: c51b5...01c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Datteren min gjorde som du tenker TS, nå har hun mann og barn fem timers flytur unna meg. 

Ikke akkurat det jeg ønsket. Men hun har det fint, det er det viktigste. 

Anonymkode: 59f8b...b92

Det er det viktigste og du kan jo og være fleksibel og besøke henne, kanskje over litt tid også etter hvert.

Anonymkode: 17c62...a96

[AnonymBruker]

Om han skal studere ønsker jrg han bor hjemme oh heller pendler til høyskole, etter det håper jeg han ikke flytter kjenpelangt unna 

Anonymkode: ba897...9d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men tror du ikke at det å bo og leve i et annet land har gjort noe med deg og måten du ser på verden rundt deg? Jeg tenker det er mye vi her i det fredelige og velorganiserte Norge tar for gitt. Bare det å bo i et annet skandinavisk land er jo noe som gjør at en får opp øynene for en del egenart og "særheter" som vi kanskje ikke ser når vi bor her. 

Vi tar lett organiseringen og måten vi lever på for gitt, og dette kan utfordres når du over tid bor et annet sted. Det er det jeg mener med å være mindre fordomsfull.

Bare sånn som at vi i Norge alltid har med matpakke. I mange andre land har de en tradisjon for å spise varm lunsj, du skal ikke lenger enn til Sverige.

Anonymkode: 17c62...a96

Jeg tror det er superpositivt å ha opplevd, virkelig! Jeg bare tror ikke det nødvendigvis fører til at man blir mindre fordomsfull - av og til kan det faktisk gå motsatt vei.

En jeg kjenner dro til et  mena-land med en NGO for å idealistisk redde verden, og kom tilbake helt desillusjonert og har siden vært svært lite begeistret for muslimer generelt og folk fra det spesifikke landet spesielt. Kvinnesynet, oppdragervolden, den seksuelle trakasseringen og seksuelt misbruk av barn, hykleriet, kulturen for å svindle og lure andre, korrupsjonen… 

En annen hadde litt samme opplevelse som hun i Eat Pray Love etter å ha bodd på Bali (det med at folk hun prøvde å hjelpe og ga enorme mengder penger til, svindlet henne for å få enda mer penger). Ble ikke mindre fordomsfull etter den opplevelsen.

Anonymkode: 970fb...453

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i ei lita bygd, der vi ikke trengte å låse døra, vi parkerte bilen med nøklene i, handla i butikken og fikk med oss varene hjem selv om vi hadde glemt lommeboka, alle kjente alle osv. Trygt, men litt trangt også (vanskelig å være annerledes, umulig å holde noe hemmelig for foreldrene fordi de fikk høre det via jungeltelegrafen uansett)

Så dro jeg til en Europeisk storby for å studere. Den første dagen ble jeg ranet på åpen gate (lommetyv). Lille, naive meg fikk noe aha-opplevelser som gjorde meg mer skeptisk og forsiktig, men fikk også oppleve å være anonym i en stor by. Ingen løftet et øyenbryn da jeg farget håret grønt. Ingen brydde seg om meg, både på godt og vondt.

Så ja, jeg håper at barna mine sprer vingene sine og flytter bort fra mammas skjørt en stund. Jeg har også tro på at gutter blir bedre menn av å bo alene et stykke hjemmefra.

Men jeg vil gjerne at de bor i nærheten når de får barn, jeg vil jo gjerne være i barnebarnas hverdag.

Og så vil jeg anbefale dem å oppleve Finnmark i et helt år (minst). Mørketid, nordlys og middnattsol er fantastisk, alle burde få oppleve det på nært hold.

Anonymkode: d264b...386

[AnonymBruker]

Jeg ønsker at barna mine skal ha de verktøyene.og tryggheten til å velge dette helt selv - gjøre det som er rett for dem, det de har lyst til. Full vitende om at vi alltid er her om det skulle være noe. 

Vil de bo her og studere - så supert, vil de flytte til andre siden av landet - så flott for dem. Eller utlandet for den del. 

Jeg vil ikke at de skal begrense seg selv og bli i trygge omgivelser fordi de ikke tør spre vingene sine. 

 

Anonymkode: 79b83...119

[AnonymBruker]

Jeg ønsker vel at de flytter ut, og får noen opplevelser, men vi har dårlig økonomi, så vi har nok ikke råd til å hjelpe ungene økonomisk i studietiden, utover å la de bli boende hjemme.... Og siden vi bor i Oslo, er det jo her de har flest skolemuligheter i nærheten.

Håper jo selvsagt at de en dag flytter ut, men ikke for langt unna. Ønsker å kunne stille opp for dem og evt. barnebarn uten alt for lang reisevei.

Anonymkode: f0e0c...e7b

[AnonymBruker]

Tenker mine barn må få gjøre som de ønsker når den tid kommer og så innretter jeg meg deretter, om de vil bli hjemme å studere for å opparbeide seg egenkapital så er det noe jeg vil støtte helhjertet. Utlandet er ikke noe å trakte etter lenger. Alltid tenkt at vi kom til å flytte et par år til USA og at de ble naturlig at barna kanskje ville bo der men slik ting utvikler seg så er det nok best å holde seg på denne delen av jorden. Vi får se hva det blir til, jeg støtter det de ønsker og kan finne på å flytte etter om de finner ut de vil etablere seg et annet sted.

Anonymkode: 18c07...78e

[AnonymBruker]

Håper de blir boende nær hjemmet. Da jeg fikk eldste som 20-åring ønsket jeg at han skulle ta utdannelse i utlandet, for å kunne oppleve verden. Det fikk jeg aldri muligheten til da min mor var en uføretrygdet alenemamma med svært dårlig råd. Jeg har god økonomi, men etter jeg bikket 30 år har jeg blitt bekymret for alt mulig. Jeg har kjøpt et stort hus for at barna skal kunne ha muligheten til å bo lengst mulig hjemme. Kjellerleiligheten er snart ferdig oppusset, så jeg håper ikke de forlater redet altfor tidlig. Selv flyttet jeg ut som 15-åring da min mor ikke hadde råd til å forsørge meg mer. 

Anonymkode: a8794...1e3

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Datteren min gjorde som du tenker TS, nå har hun mann og barn fem timers flytur unna meg. 

Ikke akkurat det jeg ønsket. Men hun har det fint, det er det viktigste. 

Anonymkode: 59f8b...b92

Ja, jeg veg ikke hva jeg kommer til å føle om 20 år, men håper jo hen som er i magen nå i hvert Galhardo lutt lyst til å jobbe eller studere ett år i utlandet. Jeg valgte USA, men hadde kanskje valgt Latin-Amerika eller Spania hvis jeg kunne velge på nytt. Har gått på både spansk ov italiensk kurs. MennDet var bare 8 uker og snart 20 år siden. Skulle gjerne husket og kunnet meg tysk også. Selv om jeg fikk on tyskkarakterer på ungdomsskolen er språk litt som kondisjon eller trening. Det er ferskvare og må snakkes/ pugges og vedlikeholdes.  Så tror jeg hjernen min ikke har plass på en måte. Den eneste tysken som sitter er grammatiske regler og en sang som samtlige tyskere kan. Tror den et litt som lille Petter edddrkopp på norsk. . Danke  fur Diesen guten morgen. Danken fur jedens tag? Ts: støtt valgene dine håpefulle tar etter de blir myndige. Du har jo ikke andre valg. Foreldre som prøver å kontrollere barna sine mister de ofte. Mener ikke at du skal støtte kriminalitet altså, men med tanke på hvilken by eller hvilket land de får studieplass eller jobb i, så må du la de søke selv og ringe utleiere osv. det er viktig å øre ungene grunnleggende budsjett/ cv/ søknad/ betale regninger på nettet osv. ikke stol på at pedagoger i grunnskolen lærer bort lønnsforhandlinger/ jobbsøking osv. skolen synes at blokkfløyte og gitar samt akrylkunst og mat og helse er viktigere. I mat og helse anno 2001( niende klasse) lærte vi p vaske opp, stryke tøy og lage pannekaker. Blir seriøst frustrert av at pannekakelaging er pensum for 14- åringer. Selv fireåringer makter å piske sammen egg, melk og mel liksom😂

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Håper de blir boende nær hjemmet. Da jeg fikk eldste som 20-åring ønsket jeg at han skulle ta utdannelse i utlandet, for å kunne oppleve verden. Det fikk jeg aldri muligheten til da min mor var en uføretrygdet alenemamma med svært dårlig råd. Jeg har god økonomi, men etter jeg bikket 30 år har jeg blitt bekymret for alt mulig. Jeg har kjøpt et stort hus for at barna skal kunne ha muligheten til å bo lengst mulig hjemme. Kjellerleiligheten er snart ferdig oppusset, så jeg håper ikke de forlater redet altfor tidlig. Selv flyttet jeg ut som 15-åring da min mor ikke hadde råd til å forsørge meg mer. 

Anonymkode: a8794...1e3

Du ble selvstendig og måtte stå på egne ben tidlig da. Jeg har også blitt mer begymret jo lenger ut i 30 årene jeg kommer. Men å ha kjellerleilighet er jo smart uansett hva sønnen velger. Den kan jo leies ut hvis han reiser. Lever moren din? Overfører hun angst/ bekymring til deg eller kommer det fra nyheter og krimserier?

[Gjest Luksusbia]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ønsker at barna mine skal ha de verktøyene.og tryggheten til å velge dette helt selv - gjøre det som er rett for dem, det de har lyst til. Full vitende om at vi alltid er her om det skulle være noe. 

Vil de bo her og studere - så supert, vil de flytte til andre siden av landet - så flott for dem. Eller utlandet for den del. 

Jeg vil ikke at de skal begrense seg selv og bli i trygge omgivelser fordi de ikke tør spre vingene sine. 

 

Anonymkode: 79b83...119

Sunneste svar jeg har lest på lenge. Målet med barneoppdragelse er jo å gjøre unger selvstendige og trygge