Besøke familie etter å ha flyttet ut-student

[AnonymBruker]

Hvordan opplever/opplevde dere det når dere var studenter eller bodde for dere seg et stykke fra familien og plutselig skal besøke familien igjen over en periode? 

Etter jeg flyttet og begynte å studere i en by på andre siden av landet, har jeg ikke likte å besøke familien. Det går jo fint noen dager (maks en uke) og da kan det jo være hyggelig, men så begynner jeg å bli lei og irritabel over alt de sier og gjør. Det er alltid det samme. Samme samtaletemaene som går på reprise hver dag, de samme lille dramaet rundt søskene mine.  De samme rutinene og livet som før jeg flyttet. Som om tiden og de har stått stille siden jeg flytta.  Jeg har lagd meg et helt annet liv i byen jeg studerer, og de forstår ikke et kvekk av den hverdagen - samme hvor mye jeg prøver å forklare. Synes det er blitt ganske frustrerende, fordi jeg vil jo i teorien trives med å besøke familien i ferier osv. Men sannheten er at jeg blir fort lei, og synes det er mer slitsomt enn koselig😅

Anonymkode: a63a5...7ab

[Millinea]

Holdt meg vekk i en lengre periode, satte mer pris på de da jeg do hjem da.

[Snabeltann]

Som mamma til en student så er jeg uendelig glad for at sønnen kommer hjem i blant. Om det er hele sommeren, en uke...hva som helst -bare vi får se han litt så er vi fornøyd. Men han er mye ute å trener, venner o.l. av og til jobb, så tror det handler litt om å ikke gå så i hælene på hverandre. Vi suller også med våre ting. 

[Gjest jegerrinne]

Dette er helt normalt. En ønsker seg sitt liv og en blir vant til sine daglige ting. Er noe med at en blir voksen og vil stå på eggene bein

[AnonymBruker]

For meg høres det helt naturlig ut, og jeg ser ingen grunn til å skulle feriere hos sine foreldre/familie i mer enn en uke uansett. 

For meg var grensen på maks 2 netter før det ble ganske uutholdelig. Vi har også litt uenigheter om oppveksten, så er nok det som gjør det vanskeligere. 

Så har jeg venninner som bruker all ledig ferietid hos foreldrene i en alder av 30+ og at det går helt fint uten særlige gnisninger. 

Svært mange av mine venninner sier det er vanskelig å ha endret seg, og så dra tilbake til et miljø som minner om hvem man var da en var barn. Følg hjertet, er bare bra å vokse opp og bli seg selv. ❤️ 

Anonymkode: 69d18...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

For meg høres det helt naturlig ut, og jeg ser ingen grunn til å skulle feriere hos sine foreldre/familie i mer enn en uke uansett. 

For meg var grensen på maks 2 netter før det ble ganske uutholdelig. Vi har også litt uenigheter om oppveksten, så er nok det som gjør det vanskeligere. 

Så har jeg venninner som bruker all ledig ferietid hos foreldrene i en alder av 30+ og at det går helt fint uten særlige gnisninger. 

Svært mange av mine venninner sier det er vanskelig å ha endret seg, og så dra tilbake til et miljø som minner om hvem man var da en var barn. Følg hjertet, er bare bra å vokse opp og bli seg selv. ❤️ 

Anonymkode: 69d18...919

Ts her. Kjenner igjen det du beskriver med at det er vanskelig å dra tilbake til et tidligere miljø. Har lagd meg et ganske annet liv i studiebyen enn hva jeg hadde når jeg fortsatt bodde hjemme. Ligger nok en del der kanskje, pluss ja som flere skriver - man vokser opp og vil stå på egne bein. 

Har også venner som reiser hjem i ferier og hvor det går helt fint. Har vanligvis pleid å reise hjem en uke til høstferien, jul og kanskje påske. På sommeren har jeg tidligere bare vært en uke, og jobbet resten i studiebyen. Men denne sommeren er nemlig situasjonen slik at de fleste av vennene mine i studiebyen skulle besøke familien store deler av ferien, jeg sa opp jobben for noen måneder tilbake, og begynner ikke på studie eller i ny jobb for i august. Tenkte derfor at jeg kunne være lenger hjemme hos familien denne ferien. Nå har jeg vært her i snart en uke, og begynner allerede bli lei. Har ikke så mye å gjøre i studiebyen per nå... Men kjenner allerede at det er uaktuelt å skulle være her hele sommeren. 

Anonymkode: a63a5...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ts her. Kjenner igjen det du beskriver med at det er vanskelig å dra tilbake til et tidligere miljø. Har lagd meg et ganske annet liv i studiebyen enn hva jeg hadde når jeg fortsatt bodde hjemme. Ligger nok en del der kanskje, pluss ja som flere skriver - man vokser opp og vil stå på egne bein. 

Har også venner som reiser hjem i ferier og hvor det går helt fint. Har vanligvis pleid å reise hjem en uke til høstferien, jul og kanskje påske. På sommeren har jeg tidligere bare vært en uke, og jobbet resten i studiebyen. Men denne sommeren er nemlig situasjonen slik at de fleste av vennene mine i studiebyen skulle besøke familien store deler av ferien, jeg sa opp jobben for noen måneder tilbake, og begynner ikke på studie eller i ny jobb for i august. Tenkte derfor at jeg kunne være lenger hjemme hos familien denne ferien. Nå har jeg vært her i snart en uke, og begynner allerede bli lei. Har ikke så mye å gjøre i studiebyen per nå... Men kjenner allerede at det er uaktuelt å skulle være her hele sommeren. 

Anonymkode: a63a5...7ab

Forsøk å finne deg en jobb eller noe å drive med, kanskje du kan trene på et senter daglig eller ta opp kontakten med noen gamle venner.

Anonymkode: 882a7...b4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts her. Kjenner igjen det du beskriver med at det er vanskelig å dra tilbake til et tidligere miljø. Har lagd meg et ganske annet liv i studiebyen enn hva jeg hadde når jeg fortsatt bodde hjemme. Ligger nok en del der kanskje, pluss ja som flere skriver - man vokser opp og vil stå på egne bein. 

Har også venner som reiser hjem i ferier og hvor det går helt fint. Har vanligvis pleid å reise hjem en uke til høstferien, jul og kanskje påske. På sommeren har jeg tidligere bare vært en uke, og jobbet resten i studiebyen. Men denne sommeren er nemlig situasjonen slik at de fleste av vennene mine i studiebyen skulle besøke familien store deler av ferien, jeg sa opp jobben for noen måneder tilbake, og begynner ikke på studie eller i ny jobb for i august. Tenkte derfor at jeg kunne være lenger hjemme hos familien denne ferien. Nå har jeg vært her i snart en uke, og begynner allerede bli lei. Har ikke så mye å gjøre i studiebyen per nå... Men kjenner allerede at det er uaktuelt å skulle være her hele sommeren. 

Anonymkode: a63a5...7ab

Lytt til dine behov. Kanskje sommeren byr på noen spennende nye eventyr, at du lærer deg noe nytt. Tid alene kan også være svært deilig, hvis man overkommer tankene om at man burde være sosial osv. For meg har det vært en pine å forsøke å være så mye med familien som mine venner. Jeg tror jeg lengtet etter det de hadde, og derfor forsøkte å gjøre mer av det. Men faktum var at jeg hadde en veldig annerledes oppvekst enn dem, og et veldig annerledes forhold til min familie enn dem. Å forsøke å presse både meg og foreldrene mine til noe vi ikke har fungerte ikke. Skulle ønske jeg hadde innsett det før. 

Nå tenker jeg "bra for Mina at hun trives så godt med familien" og av og til sørger jeg over at jeg ikke har det samme, men så nyter jeg alt det jeg kan få som Mina på sitt vis ikke får. 

Kanskje det går an å se på disse 6 ukene som tidenes fangst, 6 frie uker til å utforske hvem du er, og livet ditt? 

Anonymkode: 69d18...919

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forsøk å finne deg en jobb eller noe å drive med, kanskje du kan trene på et senter daglig eller ta opp kontakten med noen gamle venner.

Anonymkode: 882a7...b4b

Har allerede gjort litt av det. Men uavhengige om jeg skal være hos familie eller tilbake i studiebyen, må jeg jo finne på noe ja 

Anonymkode: a63a5...7ab

[AnonymBruker]

Hva bidrar du med for at det skal være hyggelig? Tar du ansvar for kontakt med søsknene dine og aktivitet med de? Setter du deg ned med dine foreldre og hører hvordan de har det? Du er voksen nå og kan bidra med andre ting enn som barn, og kanskje ikke være fullt så selvsentrert som ungdom gjerne er. 

Anonymkode: edfa2...d40

[AnonymBruker]

En helg i ny og ne var mer enn nok  

Anonymkode: f2312...e3d

[AnonymBruker]

Holdt meg vekk. Bedre venner nå♡

Anonymkode: fd1ea...2fb

[AnonymBruker]

Da jeg var student dro jeg hjem i alle lengre ferier, for å jobbe.

Så det å være hjemme hos mamma i 8-9 uker på sommeren var aldri et problem. Jeg var jo på jobb hele dagen.  De hadde jo også jobber og ferieplaner, så vi gikk aldri opp på hverandre.  

Nå i voksen alder trives jeg godt sammen med mamma. Vi har vært ofte på ferier sammen. Barna har kost seg sammen med besteforeldre og onkel.  

Anonymkode: 510d9...467

[AnonymBruker]

Dro hjem i ferier to ganger i året til jeg fikk mann og barn. Etter det ble det en til to turer i året, men ikke hele sommerferien. Bodde lang flytur unna. Syns det var kjempekoselig. Traff gamle venner, festet, dro på hytta med familie osv. Etter 12 år borte, flyttet jeg tilbake til hjemstedet. Veldig godt forhold til foreldre. Har absolutt aldri oppfattet dem som kjedelige. De besøkte meg noen ganger i året også. Jeg bodde i Oslo, så mye å finne på der.

Anonymkode: 22a52...a69