Jeg står i midten av konflikten. Vet ikke hvordan jeg skal håndtere det

[AnonymBruker]

Min far har alltid vært en humørsyk person og det har gjort oppveksten til familien vanskelig. Må alltid trå forsiktig rundt ham fordi han blir fort sint og kritiserer og kjefter. På samme tid er han også snill og har hjulpet meg veldig økonomisk. Han var hos meg hver dag da jeg lå lenge på sykehus. Han har hatt en tøff oppvekst, min farfar hadde sterke psykopatiske sider av sin personlighet.

Jeg er hjemme hos dem nå og mor gråter og vil skilles. Hun er sur på meg fordi jeg nektet å svare på spørsmål om hvordan far har vært i oppveksten og nå. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det feigt av meg å trekke meg unna? Jeg orker bare ikke mer drama og konflikt.

Anonymkode: f5b81...00c

[Emmajunga]

Utrolig dårlig gjort av foreldrene dine (mor?) å trekke deg inn i konflikten. Gi klar beskjed om at dette må de finne ut av selv. 

[AnonymBruker]

Emmajunga skrev (1 minutt siden):

Utrolig dårlig gjort av foreldrene dine (mor?) å trekke deg inn i konflikten. Gi klar beskjed om at dette må de finne ut av selv. 

Ja det er mor som trekker meg inn i konflikten. Hun har heller ikke økonomi til å skilles. Føler meg så hjelpesløs. Jeg skjønner at hun ikke har det godt, men på samme tid er hun avhengig av far fordi hun er syk, så far og jeg gjør alt. De to andre søstrene mine har trukket seg unna.

Anonymkode: f5b81...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja det er mor som trekker meg inn i konflikten. Hun har heller ikke økonomi til å skilles. Føler meg så hjelpesløs. Jeg skjønner at hun ikke har det godt, men på samme tid er hun avhengig av far fordi hun er syk, så far og jeg gjør alt. De to andre søstrene mine har trukket seg unna.

Anonymkode: f5b81...00c

Hva mener hun at du skal gjøre da? Men det er ikke ditt problem om hun vil skilles. Det er mellom foreldrene dine

Anonymkode: 5c7fc...8e0

[Rainstorm2.0]

Nei, det er ikke feigt. 

Du kan si at det er leit at de står i dette, og at du håper de finner gode løsninger for seg selv, og at du samtidig ikke ønsker å komme mellom dem, at du er veldig glad i dem begge. 

Hvis din mor er seriøs med at hun ønsker å skilles, er det mulig at du hjelper henne økonomisk og praktisk, ta henne med til NAV dersom hun ikke har egen inntekt o.l.? Kanskje det går an å bidra praktisk samtidig som du sier at dette må hun ta med noen andre, enten med din far, eller med en fagperson og at du ikke ønsker å skitsnakke om din far sammen. 

Høres tøft ut å stå i dette, kjenner meg igjen i å ha konfliktfylte følelser rundt familiemedlemmer fordi de både er voldelige og snille. 

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke din mor burde dratt deg inn i konflikten.

Når det er sagt, kan det hende faren din har vært enda røffere med henne når du ikke har vært tilstede, og at det har foregått psykisk eller fysisk vold.

Barn skal ikke behøve å ta side, men det er jo uansett svært trist at din mor ikke vil være med denne mannen, men kan ikke forlate ham pga økonomi. 

Vil også legge til at de aller fleste som har hatt en tøff oppvekst, får til å oppføre seg ordentlig mot familien sin. Man får ikke et frikort av å ha en tøff oppvekst.

Anonymkode: be347...4df

[AnonymBruker]

Mor har aldri vært utsatt for fysisk vold. Dette har vi snakket om, men vi har alle sammen blitt utsatt for psykisk vold. Nå tror far at jeg tok hans side i konflikten, så han har overført penger til meg.

Mor har ikke råd til å skilles selv om vi går til NAV. Hun får uføretrygd. Hun vil ikke flytte fra huset og hun forstår ikke at hun ikke har økonomi til å bli boende her hun skilles.

Anonymkode: f5b81...00c

[Melus]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mor har aldri vært utsatt for fysisk vold. Dette har vi snakket om, men vi har alle sammen blitt utsatt for psykisk vold. Nå tror far at jeg tok hans side i konflikten, så han har overført penger til meg.

Mor har ikke råd til å skilles selv om vi går til NAV. Hun får uføretrygd. Hun vil ikke flytte fra huset og hun forstår ikke at hun ikke har økonomi til å bli boende her hun skilles.

Anonymkode: f5b81...00c

De pengene hadde jeg overført tilbake med beskjed om at de begge må holde meg utenfor konflikten! 

[AnonymBruker]

Melus skrev (4 minutter siden):

De pengene hadde jeg overført tilbake med beskjed om at de begge må holde meg utenfor konflikten! 

Masse drama her nå. Fikk vite av mor at jeg ikke trenger å være tilstede, for at søsteren min har alltid sagt at hun er på mor sin side. Hat egentlig bare lyst til å dra, men jeg har nettopp hatt en operasjon, så jeg kan ikke være alene i leiligheten min.

Anonymkode: f5b81...00c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Masse drama her nå. Fikk vite av mor at jeg ikke trenger å være tilstede, for at søsteren min har alltid sagt at hun er på mor sin side. Hat egentlig bare lyst til å dra, men jeg har nettopp hatt en operasjon, så jeg kan ikke være alene i leiligheten min.

Anonymkode: f5b81...00c

Hjelpe meg her må mor ta seg sammen litt. Måte på offermentalitet. "Enten er du med meg eller ikke"

Si at du er sliten akkurat nå, du har hatt en operasjon og du må hvile. Si til henne at hun må roe seg ned. At du bryr deg om henne og at dere kan snakke om det siden og at du forstår hun er lei seg og sliten hun også. Men det hjelper ikke å sette folk opp mot hverandre.

Hun høres jo ut som hun er helt ute å kjører. Har hun søsken eller noen å snakke med? Lege? Kan jo være at hun er psykisk skakkkjørt etter et liv med en slik type mann. Og at hun er redd og ensom.

Å skille seg er skremmende, men man må egentlig være sterk ovenfor barna sine, og virkelig ikke kreve at de må "ta sider" 

[lillevill]

Melus skrev (31 minutter siden):

Nå tror far at jeg tok hans side i konflikten, så han har overført penger til meg.

Du kan jo bestille pizza så får dere spist middag ihvertfall.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min far har alltid vært en humørsyk person og det har gjort oppveksten til familien vanskelig. Må alltid trå forsiktig rundt ham fordi han blir fort sint og kritiserer og kjefter. På samme tid er han også snill og har hjulpet meg veldig økonomisk. Han var hos meg hver dag da jeg lå lenge på sykehus. Han har hatt en tøff oppvekst, min farfar hadde sterke psykopatiske sider av sin personlighet.

Jeg er hjemme hos dem nå og mor gråter og vil skilles. Hun er sur på meg fordi jeg nektet å svare på spørsmål om hvordan far har vært i oppveksten og nå. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er det feigt av meg å trekke meg unna? Jeg orker bare ikke mer drama og konflikt.

Anonymkode: f5b81...00c

Du gjør det helt rett å ikke ta parti. 

Typisk kvinnelig måte å løse et problem på av din mor. Finne en alliert for så å gå imot den andre. 

Anonymkode: 99d83...617

[strawberry88]

Min mann ble utsatt for det samme fra sin mor, før vi møttes. Han satte hardt mot hardt, og sa at enten holder du meg utenfor dette ellers så kan vi ikke ha kontakt. De var nesten 10 år uten kontakt, før hun innså at skulle hun være en del av barnebarnas liv, så måtte hun la mannen min få være utenfor konflikten som hun og svigerfar har/hadde.

[AnonymBruker]

Dette var som å lese om mitt eget liv. Det er forferdelig vanskelig å gi råd, hadde jeg hatt noen gode hadde jeg fulgt dem selv og hatt et annet liv enn det jeg har. Det eneste jeg kan si er at jeg ville gjort med minst mulig avhengig av dem, styre mengde kontakt helt selv. Har du noen andre du kan være hos nå som du er operert? Hvis ikke ville jeg dratt hjem til mitt eget så fort som overhodet mulig.

Anonymkode: 126d6...c2d

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det er et typisk kvinnelig måte å løse et problem ved å finne en alliert for å gå imot den andre og jeg er kvinne selv. Synes det er manipulasjon fra hennes side også, selv om jeg ikke tar noen side i konflikten.

Jeg har ikke noen andre å være hos og jeg går på sterke smertestillende, men har faktisk tenk tanken om å dra tilbake til leiligheten min. Dette tærer på meg.

Anonymkode: f5b81...00c

[AnonymBruker]

lillevill skrev (46 minutter siden):

Hjelpe meg her må mor ta seg sammen litt. Måte på offermentalitet. "Enten er du med meg eller ikke"

Si at du er sliten akkurat nå, du har hatt en operasjon og du må hvile. Si til henne at hun må roe seg ned. At du bryr deg om henne og at dere kan snakke om det siden og at du forstår hun er lei seg og sliten hun også. Men det hjelper ikke å sette folk opp mot hverandre.

Hun høres jo ut som hun er helt ute å kjører. Har hun søsken eller noen å snakke med? Lege? Kan jo være at hun er psykisk skakkkjørt etter et liv med en slik type mann. Og at hun er redd og ensom.

Å skille seg er skremmende, men man må egentlig være sterk ovenfor barna sine, og virkelig ikke kreve at de må "ta sider" 

Hun har søsken å snakke med og mange venner, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir dratt inn i denne konflikten. Synes synd på henne, men jeg vil ikke bli en del av deres problemer. Har meglet mellom dem en gang før. Aldri mer.

 

strawberry88 skrev (34 minutter siden):

Min mann ble utsatt for det samme fra sin mor, før vi møttes. Han satte hardt mot hardt, og sa at enten holder du meg utenfor dette ellers så kan vi ikke ha kontakt. De var nesten 10 år uten kontakt, før hun innså at skulle hun være en del av barnebarnas liv, så måtte hun la mannen min få være utenfor konflikten som hun og svigerfar har/hadde.

Mannen din er tøff. Jeg hadde nok ikke klart å ta avstand fra foreldrene mine.

Anonymkode: f5b81...00c