Den eneste sosiale arenaen jeg har er jobben.

[AnonymBruker]

Vanlig?

Anonymkode: 5e47e...c0a

[AnonymBruker]

Har det noe å si? det er bare mennesker. Mennesker kan ikke red deg, det kan du bare gjøre selv. Kanskje du burde oppsøke psykolog om det gjør deg ensom

Anonymkode: 7031e...17d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har det noe å si? det er bare mennesker. Mennesker kan ikke red deg, det kan du bare gjøre selv. Kanskje du burde oppsøke psykolog om det gjør deg ensom

Anonymkode: 7031e...17d

Jeg er ikke ensom. Lurte bare på om det var vanlig.

Anonymkode: 5e47e...c0a

[svartkatt]

Det er nok flere som har det sånn. 

[AnonymBruker]

Ja, det ble litt sånn når jeg fikk barn, livet skjedde🤷‍♀️ Nå er barna blitt store og jeg kjenner litt på det å ikke ha sosial omgangskrets utenom familie. Hehe, så kjenner jeg litt på at jeg har mistet litt grepet om å være sosial, så da velger jeg det fort bort.

Heldigvis er mannen min også min beste venn og jeg har nær familie rundt meg i tillegg, men man kan kjenne på "ensomhet" uten å være ensom også.

Anonymkode: 852b2...793

[got2go]

Jeg har det også sånn!

[AnonymBruker]

Det er vel like vanlig som det er å være sosial på fritiden.

Anonymkode: ac9a4...1bd

[AnonymBruker]

Slik var det for meg også. Først var jeg sosial med medstudenter, så var jeg sosial med kolleger. Hadde ikke behov for mer enn det. Hadde de senere årene heller ikke overskudd til det pga kronisk sykdom.

Ulempen med å ha det slik er at man fort sitter uten et nettverk dersom jobben "forsvinner". Jeg endte opp som ufør og har ingen venner på privat arena, og heller ikke helsemessig overskudd til å gjøre så mye med det. Heldigvis trives jeg greit alene.

Anonymkode: 85871...165

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slik var det for meg også. Først var jeg sosial med medstudenter, så var jeg sosial med kolleger. Hadde ikke behov for mer enn det. Hadde de senere årene heller ikke overskudd til det pga kronisk sykdom.

Ulempen med å ha det slik er at man fort sitter uten et nettverk dersom jobben "forsvinner". Jeg endte opp som ufør og har ingen venner på privat arena, og heller ikke helsemessig overskudd til å gjøre så mye med det. Heldigvis trives jeg greit alene.

Anonymkode: 85871...165

Sånn er min situasjon også😌Skulle gjerne vært sosial”bare” på jobb☺️

Anonymkode: 02818...24f

[AnonymBruker]

Her også holder i massevis. 

Anonymkode: a79a9...df7

[AnonymBruker]

Ser ikke på jobben som en sosial arena, det er tid jeg selger til noen. Noen bestemmer over meg, der skal jeg utføre oppgaver i bytte mot penger. Omgås mennesker jeg ikke har valgt selv.

Det sosiale for meg er å omgås mennesker jeg vil, på fritiden  Mennesker som gir meg sosialt utbytte.

Anonymkode: d1ac6...140

[AnonymBruker]

Jobber i en stir barnehage med veldig mange kollegaer , når arbeidsdagen er over er jeg så sosial mettet at jeg ikke orker å være sammen med noen andre nn familien min.

Anonymkode: 00908...593

[KnekkeBørre]

Samme her. Og kollegaene mine er majestetiske idioter. Jeg får min dose sosialisering og alt er vel. 

Sånn er livet ❤️

[AnonymBruker]

KnekkeBørre skrev (6 timer siden):

Samme her. Og kollegaene mine er majestetiske idioter. Jeg får min dose sosialisering og alt er vel. 

Sånn er livet ❤️

Hvordan kan du få sosialt utbytte av idioter? 😳

Anonymkode: d1ac6...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ser ikke på jobben som en sosial arena, det er tid jeg selger til noen. Noen bestemmer over meg, der skal jeg utføre oppgaver i bytte mot penger. Omgås mennesker jeg ikke har valgt selv.

Det sosiale for meg er å omgås mennesker jeg vil, på fritiden  Mennesker som gir meg sosialt utbytte.

Anonymkode: d1ac6...140

Kan informere om at det er mye gøyere om man jobber med folk man trives så godt med, at man like gjerne kun kunne vært venner på fritiden 🤪

Anonymkode: 7ae4f...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Kan informere om at det er mye gøyere om man jobber med folk man trives så godt med, at man like gjerne kun kunne vært venner på fritiden 🤪

Anonymkode: 7ae4f...b2f

Jeg orker ikke blande jobb og fritid, da får man ikke noe avbrekk og variasjon i livet.

Anonymkode: d1ac6...140

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.6.2024 den 11.00):

Ja, det ble litt sånn når jeg fikk barn, livet skjedde🤷‍♀️ Nå er barna blitt store og jeg kjenner litt på det å ikke ha sosial omgangskrets utenom familie. Hehe, så kjenner jeg litt på at jeg har mistet litt grepet om å være sosial, så da velger jeg det fort bort.

Heldigvis er mannen min også min beste venn og jeg har nær familie rundt meg i tillegg, men man kan kjenne på "ensomhet" uten å være ensom også.

Anonymkode: 852b2...793

Du har hvertfall familie. Jeg har ikke det en gang. Har 3 venninner men de er ofte opptatt. Det er mye som skjer med jobb, så jeg er egentlig ikke så ensom. Vi har quiz, shuffleboard/bowling/dart, fredagspils etc. + masse kunde-events. Så når helga kommer er jeg ofte ganske sliten av å ha vært så sosial. Det som er kjedelig er høytider som jul, påske, 17.mai etc. Da er jeg alltid alene. Sitter her alene og glor i veggen.

Anonymkode: d2390...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg orker ikke blande jobb og fritid, da får man ikke noe avbrekk og variasjon i livet.

Anonymkode: d1ac6...140

Hva hvis du ikke hadde venner privat da? Hva hadde du gjort da? 

Anonymkode: d2390...5a4

[Bombasi]

Ja, er nok ganske vanlig. Har hatt det slik i noen år. 

[AnonymBruker]

On 6/28/2024 at 11:16 AM, AnonymBruker said:

Slik var det for meg også. Først var jeg sosial med medstudenter, så var jeg sosial med kolleger. Hadde ikke behov for mer enn det. Hadde de senere årene heller ikke overskudd til det pga kronisk sykdom.

Ulempen med å ha det slik er at man fort sitter uten et nettverk dersom jobben "forsvinner". Jeg endte opp som ufør og har ingen venner på privat arena, og heller ikke helsemessig overskudd til å gjøre så mye med det. Heldigvis trives jeg greit alene.

Anonymkode: 85871...165

Sånn har jeg det også, bortsett fra at jeg ikke har familie, så jeg blir helt alene, og synes ikke det er veldig trivelig eller hyggelig. Håpet er å kunne komme meg hjem til Norge igjen i det minste. I utlandet blir man helt adskilt fra samfunnet når man ikke har familie og nettverk. Ikke har man noe NAV-kontor, eller lignende, man kan gå til for hjelp, og velferdssystemet er fraværende.

Anonymkode: 47753...fc1