Hva er det som gjør at noen får lettere venner enn andre?

[AnonymBruker]

Er det et spesielt triks, eller hva? 

Anonymkode: ecca6...77c

[AnonymBruker]

Ta initiativ, tåle avvisning, hyggelig og positiv, kjemi

Anonymkode: 3731b...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ta initiativ, tåle avvisning, hyggelig og positiv, kjemi

Anonymkode: 3731b...223

Jeg har måte tåle avvisning i 40 år.....

Anonymkode: ecca6...77c

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler om å være åpen, vise interesse for andre, og utstråling.

Anonymkode: daf29...ffa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det handler om å være åpen, vise interesse for andre, og utstråling.

Anonymkode: daf29...ffa

Jeg er veldig introvert og har lav selvfølelse, kan de ligge noe der.

Anonymkode: ecca6...77c

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noen tvil om at det har med personlighet å gjøre, samt evnen til å være åpen og tilgjengelig for å videreutvikle et forhold.

Anonymkode: 5e52b...776

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er veldig introvert og har lav selvfølelse, kan de ligge noe der.

Anonymkode: ecca6...77c

Mest sannsynlig. Kanskje det blir enklere for deg om du jobber med selvfølelsen.

Anonymkode: daf29...ffa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Mest sannsynlig. Kanskje det blir enklere for deg om du jobber med selvfølelsen.

Anonymkode: daf29...ffa

Og i tillegg har jeg problemer med å finne ting å prate om, er skikkelig dårlig på sånn smaltalk.

Anonymkode: ecca6...77c

[AnonymBruker]

Selv er jeg introvert med forholdsvis høy selvfølelse.

Jeg bruker lang tid på å varme opp til mennesker, samtidig som jeg har null interesse av generell småprat som ofte er en måte folk først etablerer kontakt. Det gjør at jeg bare blir "kjent" med mennesker jeg omgåes jevnlig av en grunn, som medstudenter, og senere kolleger. Av disse vil det igjen være et mindre utvalg som jeg blir mer personlig kjent med, ettersom det viser seg at vi deler jobbrelaterte synspunkter, har noen felles interesser å snakke om, eller bare veldig god kjemi og matchende personlighet og humor. I denne fasen er jeg både åpen og personlig, og kan til og med forveksles med en ekstrovert i kortere perioder.  😱 

Dessverre varer disse "vennskapene" bare mens vi faktisk er kolleger, for når den forbindelsen forsvinner sliter jeg på ny med å finne nok å snakke om til å holde kontakten gående. Når jeg treffer gamle kjente dreier samtalen seg ofte til å snakke om andre felles kjente og kolleger, og i samme gate som "småprat", liker jeg ikke å snakke med folk om andre folk.

Anonymkode: 19020...d82

[AnonymBruker]

Jeg syns innimellom at det er rart at jeg får meg venner, jeg er impulsiv, snakker ofte før jeg tenker og kan ta mye plass. Mistenker egentlig litt adhd. Men får høre av andre at de syns jeg er morsom å være sammen med og en fin og reflektert samtalepartner. Så tipper det er det som gjør at jeg får venner. Jeg er ikke på aktivt leting selv, da jeg egentlig trives godt alene og har behov for masse alenetid, men det dukker stadig opp en venn her og der. 
 

 

 

Anonymkode: 79616...ddf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og i tillegg har jeg problemer med å finne ting å prate om, er skikkelig dårlig på sånn smaltalk.

Anonymkode: ecca6...77c

Er du interessert i deres liv da? Stiller du spørsmål?

Du har nok uansett godt av å jobbe med selvbildet, start med mestringsfølelsen, gjør noe du aldri har gjort før, og fortsett til du mestrer det.

Anonymkode: daf29...ffa

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerinne som får seg lett venner. Hun er ekstrovert og positiv, liker de fleste mennesker. Veldig forståelig at mange vil bli kjent med henne mao.

Selv er jeg introvert, men sosial. Det tar lengre tid for meg å få venner. Både fordi folk ikke flokker seg til meg, men også fordi jeg er mer kresen. Typisk småprat og overfladisk snakk interesserer meg ikke. Og hvis samtalene forblir på det, så kjeder jeg meg.

Kommer mye på kjemi. Jeg har kolleger som jeg kan omgås fint, og gjerne i korte perioder. Men deres snakk om hvor hyggelig det er med ferie, programmer de har sett og overfladisk snakk gjør at jeg bare snakker på autopilot. Mens andre kolleger deler mer om seg selv, på et dypere plan. De er det interessant å bli kjent med

Anonymkode: 14251...a87

[AnonymBruker]

Være hyggelig og imøtekommende i fjeset og i kroppsspråk. Være interessert i andre mennesker, fremfor en selv. Gjerne ha noe man er opptatt av, noe og noen man bryr seg om her i verden, så det er noe å snakke om.
 

Hvis dette er på plass, fremstår man velbalansert og passe attraktiv for både vennskap og mer. Mange har er lukket kroppsspråk uten å være klar over det. Rak rygg med hodet hevet, ikke vike fort unna med blikket - dette er tegn på trygghet.

Anonymkode: 21846...cef

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er veldig introvert og har lav selvfølelse, kan de ligge noe der.

Anonymkode: ecca6...77c

Har du behov for flere venner? Det lurer jeg på.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det et spesielt triks, eller hva? 

Anonymkode: ecca6...77c

Ja, det er både ett og flere triks. Du har noen odds imot deg om du sliter med lav selvtillit. Å være introvert handler vel mest om at du blir sliten av sosial kontakt og trenger å hente deg inn (via alenetid) å være ekstrovert handler om at man høster energi fra sosial kontakt. Så man kan sagtens være introvert og veldig god på smalltalk. Men det er uansett ikke trikset for å få gode venner. 
 

Du kjenner sikkert historien om gjesten som ble invitert på middagsselskap. Verten fortalte at gjesten ville få en høytstående og prominent sidekamerat ved bordet. Når selskapet var over, så spurte verten : «Hvordan var bordkavaleren din, han som er så anerkjent og spennende»? - Gjesten svarte: «Åh han var så kjedelig, han snakket bare on seg selv, og han avbrøt i massevis. Men sidekameraten min på motsatt side var så hyggelig! Han lyttet til meg og viste meg oppmerksomhet hele kvelden».

- Fritt gjenfortalt der altså  

Poenget er at folk flest føler seg mest komfortabel rundt noen som viser dem interesse, er lyttende og oppmerksom. 

[AnonymBruker]

Jeg har adhd og får meg venner kjempe lett, men jeg gidder ikke å pleie et vennskap, så jeg holder meg til min vennegjeng. 
Men jeg er kjempe lett å komme i snakk med , jeg speiler nok den andre, så den personen får en følelse av at jeg ser personen og forstår. 
Jeg er morsom og er ikke noe selvhøytidelig, om noen ikke liker meg så er ikke det så farlig må jeg innrømme. Men for å få et vennskap med meg så må personen gjøre jobben, for ut av syne ut av sinn, jeg vil glemme deg rett og  slett. 

Anonymkode: 5ff87...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det handler om å være åpen, vise interesse for andre, og utstråling.

Anonymkode: daf29...ffa

Ja så definitivt. 

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Selv er jeg introvert med forholdsvis høy selvfølelse.

Jeg bruker lang tid på å varme opp til mennesker, samtidig som jeg har null interesse av generell småprat som ofte er en måte folk først etablerer kontakt. Det gjør at jeg bare blir "kjent" med mennesker jeg omgåes jevnlig av en grunn, som medstudenter, og senere kolleger. Av disse vil det igjen være et mindre utvalg som jeg blir mer personlig kjent med, ettersom det viser seg at vi deler jobbrelaterte synspunkter, har noen felles interesser å snakke om, eller bare veldig god kjemi og matchende personlighet og humor. I denne fasen er jeg både åpen og personlig, og kan til og med forveksles med en ekstrovert i kortere perioder.  😱 

Dessverre varer disse "vennskapene" bare mens vi faktisk er kolleger, for når den forbindelsen forsvinner sliter jeg på ny med å finne nok å snakke om til å holde kontakten gående. Når jeg treffer gamle kjente dreier samtalen seg ofte til å snakke om andre felles kjente og kolleger, og i samme gate som "småprat", liker jeg ikke å snakke med folk om andre folk.

Anonymkode: 19020...d82

Null interesse for...og liker ikke, liker ikke, liker ikke. 

Jeg har veldig lett for å tiltrekke meg mennesker, og beholde dem, men noe null interesse for og liker ikke ditt og datt- restriksjoner for hva folk får snakke om har jeg heller ikke. Vennskap handler mye om raushet. Vilje til å lytte. Jeg er oppriktig interessert i å lytte til andres liv og historier, har lett for å vise omtanke og empati, og samtidig er jeg oppmuntrende og livlig/moro. 

Vennskap hansker ofte om god balanse mellom ekte fortrolighet og empatiske evner, og det å ga det kjekt sammen. 

Du har veldig spisse meninger om hva du har null interesse for og ikke liket. Det merkes nok, og tar bort trygghet i relasjonen. Dermed trivsel. Uten trivsel ingen vennskap. Raushet er ekstremt viktig for vennskap. 

Anonymkode: b8409...dab

[AnonymBruker]

Det lurer jeg også på… Jeg klarer å skaffe meg bekjente ganske lett, men å få nærere venner er vanskelig. Jeg stiller spørsmål, lytter og er interessert i deres liv, samtidig som jeg forteller litt om meg selv. Men den andre tar aldri initiativ tilbake. De stiller aldri spørsmål eller tar samtalen videre, bare svarer på mine spørsmål. De starter heller aldri samtaler. Da gir jeg til slutt opp, og hører aldri fra dem igjen. Jeg har nå kun 1 god venn. Jeg lurer på om det er noe ved meg som er feil, men vet ikke hva. Jeg er ganske energisk, blid og positiv, har god hygiene osv. Så hvorfor klarer jeg det ikke?

Anonymkode: 5b0ad...7ed

[AnonymBruker]

Folk som trenger venner fordi de er utilfreds med seg selv og livet, sliter med å få seg venner. Det er aldri tiltrekkende å være noens plaster på såret. 

De som er tilfreds med seg selv, skaper seg et rikt liv, og er åpen for venner er det hyggeligere å få i omgangskretsen. 

Jeg tror det handler mye om selvfølelse, å vite hvem man er, by litt på seg selv. 

Samtidig er det nok enklere for folk som har like preferanser å finne hverandre. Ta meg, jeg er fattig, har noen erfaringer i bagasjen som gjør at jeg er "allergisk" mot sutring over småting, mens veldig mange sosialiserer på denne måten med å klage litt, ikke noe vondt i de, men jeg orker det ikke. Og det gjør mitt mulighetsbasseng for å finne venner mindre. Noen har også personligheter som er mindre utbredt, så ønsker man noen lik, så er det færre å ta av. Jeg ser det likevel som mye bedre å finne de man faktisk liker og kan være seg selv med, enn å være en sosial sommerfugl som går godt overens med alle. 

MEN, en må først by på seg selv, og være åpen, for å i det hele tatt kunne få nok info om folk til å vurdere om de er "for deg". 

Mitt aller beste tips er å starte med det du sliter med. Lav selvtillit, skaff deg selvtillit, begynn å like deg selv. Folk som er venner med seg selv får lettere flere venner. ❤️ 

Anonymkode: 8afe5...49e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har måte tåle avvisning i 40 år.....

Anonymkode: ecca6...77c

Sa hun bittert (prikk prikk prikk) 

Anonymkode: d8eea...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sa hun bittert (prikk prikk prikk) 

Anonymkode: d8eea...cb7

Nei, tankefull. 

Anonymkode: ecca6...77c