AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #1 Skrevet 27. juni 2024 Hvordan klarer dere holde ut i hverdagen med en humørsyk mann? Jeg prøver virkelig med min, men tålmodigheten er tynnslitt. Han e mutt og negativ for det aller meste. Å det forpester det meste av stemningen. Ferier blir ødelagt, ting jeg har gledet meg blir sabotert og man føler seg ganske alene. Vil gjerne vite deres mestringsstrategier:p Anonymkode: e9a2d...3a9 1 9
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #2 Skrevet 27. juni 2024 Samme med min mann. Jeg ser frem til den dagen jeg kan forlate ham (når barna er større) og jeg har en flørt (kollega) som jeg har klint litt med. Det er nok ikke strategien du er ute etter å høre om, men jeg er en positiv, blid og glad person som aldri vet når det smeller fra hans side, og jeg er drit lei. Føler med deg! Anonymkode: efcef...5d1 2 11
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #3 Skrevet 27. juni 2024 Hvorfor holde ut? Jeg skilte meg. Anonymkode: 88da9...d45 11 5
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #4 Skrevet 27. juni 2024 Holdt ikke ut - måtte gå fra han til slutt til tross for at jeg ønsket å vente til barna ble større. Anonymkode: 911d5...724 3 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #5 Skrevet 27. juni 2024 Var et av mine røde flagg da jeg datet. Så løste egentlig problemet allerede da. Anonymkode: 55e04...1ba 2
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #6 Skrevet 27. juni 2024 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Samme med min mann. Jeg ser frem til den dagen jeg kan forlate ham (når barna er større) og jeg har en flørt (kollega) som jeg har klint litt med. Det er nok ikke strategien du er ute etter å høre om, men jeg er en positiv, blid og glad person som aldri vet når det smeller fra hans side, og jeg er drit lei. Føler med deg! Anonymkode: efcef...5d1 Du bør jo ikke være sammen med en mann/barnefar hvor dere må ‘gå på nåler’ hjemme?😳 Anonymkode: d8a24...432 3 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #7 Skrevet 27. juni 2024 Holder ut enn så lenge, men har ikke svar på hvordan 🤷♀️ Når jeg prøver å snakke med ham om det er stort sett enten min eller ungene sin feil, en sjelden gang forklarer han det med at han er sliten pga lite søvn. Hovedproblemet er vel egentlig å få ham til å innse at det verken er normalt eller ok å oppføre seg sånn… Anonymkode: 92bd1...4fb 5 2 1
Bippeti Skrevet 27. juni 2024 #8 Skrevet 27. juni 2024 Holdt ikke ut, jeg dro. Livet er for kort til sånt! 4 1 3
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #9 Skrevet 27. juni 2024 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Du bør jo ikke være sammen med en mann/barnefar hvor dere må ‘gå på nåler’ hjemme?😳 Anonymkode: d8a24...432 Nei, jeg er jo egentlig enig i det. Men det er vanskelig å tenke på at ungene skal være alene med ham kanskje så mye som annenhver uke. Da kan ikke jeg lette stemningen for dem. Og jeg ønsker ikke å gå glipp av mye tid med dem heller. Glemte forresten å nevne denne strategien: Jeg oppfordrer til og støtter opp under så mange gutteturer han bare måtte ønske Det er deilig å være hjemme uten ham. Anonymkode: efcef...5d1 1 3
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #10 Skrevet 27. juni 2024 Jeg holdt ikke ut. Skilte meg, barna var små. Er lykkelig idag. Han kverulerer fremdeles mtp samvær og kommunikasjon. Glad jeg slipper å være under samme tak, alt går i tekst, en skjelden gang. Anonymkode: 8ac10...806 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #11 Skrevet 27. juni 2024 Jeg hadde en sånn mann og gikk til slutt. Som Noen over skriver så er det vanskeligste å vite at barnet er alene med en sur pappa. Noen ganger driver han med silent treatment og barnet vil ofte være hos meg.. Det som er bra er at far er mindre sur fordi han er alene og ikke må se meg hele tiden. Han er ihvertfall ikke lengre sur bare fordi jeg er i hans space av og til. Anonymkode: 1a19f...882 2
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #12 Skrevet 27. juni 2024 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Jeg hadde en sånn mann og gikk til slutt. Som Noen over skriver så er det vanskeligste å vite at barnet er alene med en sur pappa. Noen ganger driver han med silent treatment og barnet vil ofte være hos meg.. Det som er bra er at far er mindre sur fordi han er alene og ikke må se meg hele tiden. Han er ihvertfall ikke lengre sur bare fordi jeg er i hans space av og til. Anonymkode: 1a19f...882 Sånn er min mann også. Han virker irritabel av mitt nærvær. Utrolig at noen kan være sånn og ikke se sin egen oppførsel. Anonymkode: e9a2d...3a9 3 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #13 Skrevet 27. juni 2024 AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Samme med min mann. Jeg ser frem til den dagen jeg kan forlate ham (når barna er større) og jeg har en flørt (kollega) som jeg har klint litt med. Det er nok ikke strategien du er ute etter å høre om, men jeg er en positiv, blid og glad person som aldri vet når det smeller fra hans side, og jeg er drit lei. Føler med deg! Anonymkode: efcef...5d1 Ikke sant. Man vet aldri når det plutselig snur. Glad det ene øyeblikket og like etterpå er dem i dritthumør av ingenting. Å et ordentlig svar får man heller aldri. Det er enten at de bare er trøtt eller sliten. Selv om man vet det ikke stemmer. Anonymkode: e9a2d...3a9 2
Pilleville Skrevet 27. juni 2024 #14 Skrevet 27. juni 2024 AnonymBruker skrev (39 minutter siden): Nei, jeg er jo egentlig enig i det. Men det er vanskelig å tenke på at ungene skal være alene med ham kanskje så mye som annenhver uke. Da kan ikke jeg lette stemningen for dem. Og jeg ønsker ikke å gå glipp av mye tid med dem heller. Glemte forresten å nevne denne strategien: Jeg oppfordrer til og støtter opp under så mange gutteturer han bare måtte ønske Det er deilig å være hjemme uten ham. Anonymkode: efcef...5d1 Trur eg hadde tilbudt meg å betale gutteturene og😅 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #15 Skrevet 27. juni 2024 Jeg gjør det ikke #seretteretstedåbo Anonymkode: a707d...0b3 1 1 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #16 Skrevet 27. juni 2024 Det er egoisme. "jeg er sur og greier ikke regulere så jeg har rett på å forsure livet ditt og" Min eks var sur hver dag i ukesvis og nektet øyekontakt. Føles som å bo med en mann som hatet meg. Fremmede fikk mer respekt og mer vennlighet. Det handlet bare om noe på jobb. Eller at jeg var der. At jeg satt på i bilen, feks. Han kunne også snakke ustoppelig frem til jeg fikk angstanfall. Møtte meg aaaaaldri på følelser. Anonymkode: 1a19f...882 4 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #17 Skrevet 27. juni 2024 Etter tjuefem år har jeg blitt like sur og negativ. Det er noe feil med alle folk og alt som kan gå galt vil gå til helvete. Vi har (selvsagt) ingen felles venner/vennepar, men jeg har venninner som jeg inviterer når jeg er alene og tilbringer tid med på egenhånd. Anonymkode: 322dd...c9f 1
Miss91 Skrevet 27. juni 2024 #18 Skrevet 27. juni 2024 Holdt ut i noen år slik at barna skulle bli mer selvstendige. Han gadd ikke å passe på at de filmes seg riktig klær i bhg feks, kunne droppe å sende med de votter fordi ungene ikke tok med selv. En lykkedag da jeg flyttet fra han 🤩 livet er for kort til å leve med en gretten gubbe. 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #19 Skrevet 27. juni 2024 Jeg må minne på/bruke streng stemmen at nok er nok. Ikke alltid det hjelper men han tar seg sammen av og til, og da kan det være bedre i noen uker. De periodene det ikke hjelper så lar jeg han drive med sitt, mens jeg tar med meg barna på ting alene. Får litt ekstra styrke og føler meg veldig selvstendig når jeg tar alt hjemme med hus og barn, dette tror jeg han merker og da kommer han fort på banen igjen 😅 Har ingen tips ellers. Det er pyton å leve med en langfurten mann. Anonymkode: 6a57f...c15 1
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2024 #20 Skrevet 27. juni 2024 Holdt ikke ut. Dere som har sånne menn, les litt om covert narcissist, jeg oppdaget det og eksen min sjekket alle boksene... Anonymkode: b4ca0...b5e 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå