Hvor streng skal man egentlig være? 3-5 åringer

[AnonymBruker]

Hei! Hvor streng skal man være med barna (som gjerne tester grenser) i denne alderen? Hva/hvor mye skal man reagere på? Akkurat nå føler jeg at vi reagerer på for mye, så hele ettermiddagen blir litt negativ (barnet får en sjanse - stopper ikke - tingen/aktiviteten/barnet tas bort - hyling/kjefting, og repeat med noe annet). Tror egentlig at det er færre kamper vi bør ta, vi hadde mye bedre stemning hjemme før trassalderen. F.eks så reagerer vi på det hvis barnet leker med maten eller klatrer på sofaen, eller vi gir oss ikke hvis vi har bedt barnet ta av seg klærne selv, men det er kanskje eksempel på ting som ikke burde være så strengt? Eller lønner det seg å være streng slik at denne perioden snart går over?

Anonymkode: 3b9af...00b

[AnonymBruker]

100% individuelt. 

Rutiner, Regler, konsekvenser og konsekvente handlinger fra oss voksne er vell så viktig som å være "streng" med barna. 

Man må velge sine kamper, og man må stå i dem. Det krever mer av deg som voksen enn barna. Naturlig at de tester og utfordrer. 

Her er vi like bestemt - ikke streng, men bestemt hele veien. En beskjed er en beskjed. Handlinger får konsekvenser. Barna vet hva som forventes av dem, og at vi voksne mener det vi sier. Det er bi voksne som bestemmer. 

Alt alderstilpasset så klart. 

Anonymkode: ebb8b...627

[AnonymBruker]

Orker ikke st alt sksl være negativt , det er ikke bra for hverken oss eller barn så vi velger våre kamper.  Gir alltid to beskjeder på det vi tar av kamper , hører han ikke da så får ddt konsekvenser. Å kle av seg er kamp vi ikke gidder , leke med  mat tar vi, klatre på sofa er lov her

Anonymkode: da824...9cf

[Sokk1]

Dere må finne ut hva som er viktig for dere og hva som ikke er så farlig. Og akseptere at en del tøyseopførsel er helt aldersadekvat (som å være urolig ved bordet). Feks kan det å få barnet inn i samtalen rundt bordet gjøre det lettere for dem å sitte roligere. Og det er ikke sånn at man MÅ holde en grense hvis man skjønner at den var for streng eller ikke så viktig egentlig. Feks kan dere tilby hjelp med å ta av jakka, mens barnet må ta skoene selv.

[AnonymBruker]

Vi har en del regler, men føler samtidig ikke at vi har så mange kamper… istedenfor å ha mye fokus på hva barnet ikke skal, kan dere ha fokus på hva barnet skal? Og avlede med noe positivt hvis det går (ikke alltid det funker)

Blåser bobler/gurgler i glasset - «vi drikker ordentlig, hvis du er ferdig så setter vi glasset til side»

Hopper i sofaen - «sofaen er til å sitte i, kan du ikke hente en bok, så kan vi sitte å lese den sammen?»

Vil ikke kle av seg - «kan du vise hvor rask du er? Jeg teller.». Så gjør vi det til en konkurranse hvor vi teller igjen imorgen og kanskje går det enda raskere (funker med en 5 åring, ikke 3 åring). Men dette er aldri noe vi bruker mye tid på. Avkledning er jo gjerne på kvelden, de er ofte slitne. Kler de ikke av seg selv, så gjør vi det.Så som regel får de valget, skal du kle av deg selv eller skal jeg gjøre det. Så her innbyr vi absolutt ikke til noen kamp/diskusjon. 
 

Som med avkledning om kvelden, så er vi mer selektiv med kamper når vi vet de er slitne. Typisk kan jeg godt vaske den blå tallerkenen til kveldsmat, før jeg gir Maren, da jeg ikke gidder å innby til potensielt bråk om at den er til vask, og vi må ta den grønne isteden. Jeg «sparer» da en kamp ved å være i forkant. Er det noe som ofte blir tøys med middagen, foreslå at om man idag spiser pent, så kan man skynde seg ut å spille ball etterpå. Minne om det om det blir leking med mat. Da er det jo også lov å si «når du leker sånn med maten, så blir der mye gris som jeg må vaske. Da må vi bruke tid på å vaske istedenfor å gå ut å spille ball».

Anonymkode: 76f1a...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! Hvor streng skal man være med barna (som gjerne tester grenser) i denne alderen? Hva/hvor mye skal man reagere på? Akkurat nå føler jeg at vi reagerer på for mye, så hele ettermiddagen blir litt negativ (barnet får en sjanse - stopper ikke - tingen/aktiviteten/barnet tas bort - hyling/kjefting, og repeat med noe annet). Tror egentlig at det er færre kamper vi bør ta, vi hadde mye bedre stemning hjemme før trassalderen. F.eks så reagerer vi på det hvis barnet leker med maten eller klatrer på sofaen, eller vi gir oss ikke hvis vi har bedt barnet ta av seg klærne selv, men det er kanskje eksempel på ting som ikke burde være så strengt? Eller lønner det seg å være streng slik at denne perioden snart går over?

Anonymkode: 3b9af...00b

Altså, kjefter du om barnet klatrer på sofaen? 
Har dere et hjem for hele familien, eller et hjem for bare voksne? 
 

Kom med flere eksempler på hva dere kjefter for og hvilke konsekvenser dere gir. Da blir dette lettere å ta stilling til. Men generelt, dere voksne synes å skulle bo i en møbelkatalog der barn ikke skal synes, høres eller få lov til andre ting enn å sitte stille, for å overdrive litt. 

Anonymkode: fddac...f95

[AnonymBruker]

Far og jeg er veldig ulike der. Jeg er nok ikke like streng med 3-åringen. Men det gjør at jeg bruker mye lenger tid på legging for eksempel. Far bruker stort sett 5 minutter, mens jeg kan bruke opptil 1 time. Barnet løper ut av rommet, roper nei! og nekter å høre på meg. Det var ingen utfordring for et halvt år siden. Far får generelt mer respekt av barnet gjennom en dag også, men barnet sutrer mer og hører mindre på meg. 

Jeg sliter litt med å være konsekvent, for noen ganger får barnet lov til ting som en annen gang ikke er greit. Feks. is rett etter barnehagen (det har det vært stort sett hver dag de siste par månedene). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med at vi har det sånn, for jeg kan ikke skrike det høyeste jeg kan hver gang barnet ikke hører. At jeg hever stemmen hjelper ingenting, så jeg må virkelig ta i og skrike av all kraft jeg har. Har dessverre gjort det er par ganger i ren frustrasjon, men det synes jeg er så fælt, så nå er ikke det noe jeg gjør lenger. Men jeg aner ikke hvordan det skal bli bedre, annet enn med tid. 

Kan legge til at barnet har dårlig språkforståelse og får profesjonell oppfølging, så å snakke og forklare er stort sett ingen hjelp. 

Anonymkode: 8b3e7...275

[AnonymBruker]

Min teori er at det er bedre å være streng/ha stramme grenser når de er små også heller slakke opp når de er eldre. Tror det er verre å ha slappe grenser når de er små for så å begynne å stramme inn når de er 14. 

Anonymkode: 76e29...be9

[AnonymBruker]

Er usikker selv med min 2-åring hver dag om hvor streng man må være... Hadde ikke tenkt å være så streng men hun er utrolig sta og finner på de rareste ting og en del ting er faktisk bare ikke lov pga det er farlig eller bare ikke ok. Men tenker generelt at etter skole og bhg når barna er slitne så er det greit å være litt rausere. Feks av/påkledning der tenker jeg at jeg ville sagt at de skulle gjøre det og om de bare tuller/sier nei osv så ville jeg spurt om de vil ha hjelp og så hjulpet dem. Også kan man velge noen ting man ikke er så nøye på kanskje. Vår får også lov å klatre på sofaen og leke litt med maten men om det bare blir tull ikke spising sier vi ifra til henne. Lov å sitte litt urolig ved bordet men ikke ta beina opp på bordet feks. Gir gjerne litt frukt eller noe å spise selv om det snart er middag for at ikke barnet skal være for sultent (da blir hun så grinete) feks. 

Jeg prøver å tenke på hva som er ok til alderen og som hun vil vokse av seg av seg selv (og som ikke er stor plage for andre folk) og hva som er viktigere å lære og øve seg på for fremtiden. 

Anonymkode: 5c558...ee2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg sliter litt med å være konsekvent, for noen ganger får barnet lov til ting som en annen gang ikke er greit. Feks. is rett etter barnehagen (det har det vært stort sett hver dag de siste par månedene). Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med at vi har det sånn, for jeg kan ikke skrike det høyeste jeg kan hver gang barnet ikke hører. At jeg hever stemmen hjelper ingenting, så jeg må virkelig ta i og skrike av all kraft jeg har. Har dessverre gjort det er par ganger i ren frustrasjon, men det synes jeg er så fælt, så nå er ikke det noe jeg gjør lenger. Men jeg aner ikke hvordan det skal bli bedre, annet enn med tid. 

Kan legge til at barnet har dårlig språkforståelse og får profesjonell oppfølging, så å snakke og forklare er stort sett ingen hjelp. 

Anonymkode: 8b3e7...275

I alle dager - hvorfor trenger du å skrike i det hele tatt? Hva skal det oppnå? Det er jo bare å helle bensin på bålet. 

Anonymkode: 5d538...605

[AnonymBruker]

Det er vanskelig! Men kan si litt hva jeg tenker om de eksemplene du nevner. Kle av seg selv: hadde oppfordret og oppmuntret til det, men hadde hjulpet barnet eller lekt meg vei gjennom det, tulla litt og fått fokuser bort fra «oppgaven» og pluteselig responder barnet dersom man tar av en sokk og spør om barnet kan ta av den andre. Dersom full meltdown, hadde jeg hjulpet barnet med klærne og ikke laget sur stemning av det. 
klatring i sofa, gitt rolig, men bestemt beskjed om at man godt kan leke og springe, men ikke i sofa. Sofa sitter man i og slapper av. Dersom ikke hører etter, fjerne barnet rolig fra sofa og be barnet finne på noe annet eller foreslå om vi skal sette oss i sofa å lese. Dersom ingenting funker ta barnet vekk fra rommet. Feks bli med barnet på rommet hans. 
Leking med mat, her hadde jeg prøvd å gi beskjed. Men hadde prøvd å overse litt. Blir ofte mer ved for mye fokus. Blir det for ille, tar jeg vekk tallerkenen og sier barnet får maten tilbake når han kan spise uten å tulle.

 

Anonymkode: 3ed20...685