Skal jeg gå eller bli?

[AnonymBruker]

Dette er en impulshandling (altså å dele min problemstilling), men tanker jeg har hatt over år.

Saken er den at jeg har en flott ektemann, vi har vært sammen i 25 år. Stort sett har vi det bra sammen, men jeg har bipolar lidelse og det virker som om den bare blir verre med årene. Jeg har nesten utelukkende depresjoner. Og når jeg er nede vil jeg bare være for meg selv. Jeg hater at han skal se meg slik og med tiden er det blitt et mønster at jeg er for meg selv mens han styrer med sine ting. Jeg vil ikke være til bry (hater meg selv) og derfor får jeg naturlig nok ingen omsorg.

Problemet mitt er at jeg tror jeg ønsker meg ut av forholdet. Jeg føler at jeg er til så stor belastning at det i seg selv gjør at jeg  tror jeg vil leve alene. Men helt sikker kan jeg ikke bli, for jeg er veldig gla i mannen min. Jeg har luftet det for han tidligere, men han brånekter. 

Er det noen som kan sette seg inn i min situasjon og se litt klarere, mer objektivt på det?

Anonymkode: 96449...3a9

[AnonymBruker]

Hvis han ikke vil at det skal være slutt, så er du ikke en stor belastning for ham. Du er kjempeglad i ham, det er verdt å kjempe for. Prøv heller nye grep for å bedre din mentale helse.

Anonymkode: 27637...df9

[AnonymBruker]

Enig. Men vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å være deprimert. Høres forferdelig ut. Håper du får god behandling, medisiner evt.

Anonymkode: 78e78...7d2

[AnonymBruker]

Lytt på det han sier, han blånekter. Du er altså svært ønsket i livet hans, uansett hvilken belastning du føler du er. Om du velger å gå, så er det altså bare for din egen del, ikke hans. Tenk heller om du vil dette for deg

Anonymkode: 0795a...e96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette er en impulshandling (altså å dele min problemstilling), men tanker jeg har hatt over år.

Saken er den at jeg har en flott ektemann, vi har vært sammen i 25 år. Stort sett har vi det bra sammen, men jeg har bipolar lidelse og det virker som om den bare blir verre med årene. Jeg har nesten utelukkende depresjoner. Og når jeg er nede vil jeg bare være for meg selv. Jeg hater at han skal se meg slik og med tiden er det blitt et mønster at jeg er for meg selv mens han styrer med sine ting. Jeg vil ikke være til bry (hater meg selv) og derfor får jeg naturlig nok ingen omsorg.

Problemet mitt er at jeg tror jeg ønsker meg ut av forholdet. Jeg føler at jeg er til så stor belastning at det i seg selv gjør at jeg  tror jeg vil leve alene. Men helt sikker kan jeg ikke bli, for jeg er veldig gla i mannen min. Jeg har luftet det for han tidligere, men han brånekter. 

Er det noen som kan sette seg inn i min situasjon og se litt klarere, mer objektivt på det?

Anonymkode: 96449...3a9

Du er syk, og bør virkelig ikke ta så store avgjørelser når du er nede… 

Går du til behandling? Hva har du gjort for å få det bedre med deg selv? 

Anonymkode: 0dc4f...967

[AnonymBruker]

Det virker som at du trenger mer støtte i livet ditt og om hvordan du har det, noe du ikke ønsker å tynge han med. Han virker til å ville stå i det, men du lar han ikke. Det vil dermed være urettferdig å ikke gi han en skikkelig sjangse til det. Han er partneren din og han er et eget voksent individ som kan ta ansvar for sine egne følelser og handlinger, du skal ikke gjøre det for han. Når han har lyst å være sammen med deg og støtte deg så bør du gi han plass til det. Det kan være vondt å la folk,særlig de nærmeste, få et innblikk og plass inn i det vondeste du har og når du føler at du ikke er verdt den omsorgen. Men det er der magien skjer og du kan få en styrket selvfølelse fordi du lar han se hele deg og anerkjenne hele deg. Du er verdifull på lik linje som alle andre og du fortjener å ha en partner som støtter deg. Det er verdt forsøket.

 

Om du ikke gjør det enda, start gjerne med terapi. Snakk med noen profesjonelle som kjenner til lidelsen din. Eventuell gå sammen med mannen din til en terapeut. En som jobber med f.eks. kognitiv terapi kan hjelpe deg med tankemønster og endre det, for at du skal få det bedre. Dette vet jeg fordi jeg har prøvd det selv og jeg jobber med å hjelpe andre på denne måten. Det er masse gratistilbud i kommunene, og andre tilbud rundtom.  

 

Om det ikke går og du føler at du fortsatt ikke får den støtten du trenger kan du vurdere på nytt. Men han fortjener at du gir han en ordentlig sjangse. 

Anonymkode: d8b86...575

[AnonymBruker]

Kan mannen din få noe bedre enn deg? Om ikke er det jo ikke noe vits å forlate han da han ikke blir å få noe bedre uten deg.

Anonymkode: df2d5...54a

[AnonymBruker]

Hvis du vil forlate forholdet for din egen skyld så er det opp til deg, men ikke forlat han og lat som om det er for han når han vil at du skal bli. 

Anonymkode: 03a6b...5a0