Til dere andre som vokste opp med sosiale medier - hvordan opplevde dere det?

[AnonymBruker]

Jeg ble født i 2000. Som 10-åring fikk jeg Facebook. Som 11-åring lagde jeg egen YouTube-kanal. Som 12-åring fikk jeg Instagram og Snapchat. 

Jeg husker jeg syntes det var kjempegøy å få Facebook. Det var artig å poste statuser og legge til venner. Da jeg nådde alderen 11-12, så ble det plutselig litt mer stress. Det var mye fokus på å ha så mange venner som mulig, massevis av likes på profilbildet og likes på statuser generelt. Så introvert og sjenert som jeg alltid har vært så fikk jeg aldri til å samle så mange venner og likes, noe jeg syntes var stressende. Samtidig så føltes det ut som en sosial plikt å henge med på det som foregikk på Facebook, inkludert det å bare ha Facebook i seg selv. Det var lavstatus å ikke ha Facebook i den alderen. 

Vi postet mye barnslig, ugjennomtenkt tull på Facebook som barn. Noe av disse tingene popper opp "minner" på Facebooken min, noe jeg naturligvis føler jeg har behov for å slette. Barn skal få lov til å være barnslige og gjøre flaue ting, men jeg synes de skal få slippe å begå tabben av å poste disse barnslige og flaue tingene på nettet for alle til å se. Det samme gjelder på YouTube. Jeg og min vennegjeng var kreative barn som elsker å lage videoer. Vi postet de på YouTube. Senere som tenåring angret jeg noe voldsomt fordi jeg syntes det var så ydmykende at de lå ute. Jeg husket verken passord eller e-mail til den gamle brukeren jeg opprettet som barn. Jeg husker jeg ble jævlig redd og stresset da. Det gikk over etter hvert som jeg ble eldre, men i tenåringsalderen der man er ekstra oppmerksom på hva folk synes om seg, så var det tortur.

Instagram var også en kilde til moro, men også en kilde til stress. Man skulle liksom poste litt på Instagram. Jeg gjorde det. Ofte kunne jeg få "nok" likes, men det forandret ikke hvor stressende det var. Pulsen steg hver gang jeg postet et innlegg. Har sett flere typ "morsomme" videoer om dette på Tiktok og Twitter der folk beskriver hvor høy puls de får etter de har postet noe på Instagram, med tanke på hvor mange som ser innlegget og hvor mye likes man forventer å få. Det tar jo rett og slett vekk mye av moroa. Som barn og tenåring hadde jeg ikke guts nok til å stå i mot det sosiale presset om å poste på Instagram, samt andre sosiale medier, og jeg tviler på at jeg var den eneste.

Snapchat var en OK opplevelse. Følte litt press for å ha flere venner på den appen også, men det var ikke like stress fordi folk kan ikke se antall venner du har. 

Jeg skriver dette innlegget fordi generasjonen som var den første til å vokse opp med sosiale medier er nå endelig voksne og har evne til å reflektere over hvordan de opplevde det som barn og tenåring. Jeg synes rett og slett det er en interessant diskusjon om en plutselig forandring i kulturen vår. Jeg impliserer ikke at alle opplevde det likt som jeg gjorde, men jeg tror ikke jeg er den eneste heller. Min personlige mening er at barn og unge tenåringer burde holdes unna sosiale medier for deres utvikling og mental helse. 

Anonymkode: ae2fe...921