Får du angst av døden/å vite barna vil leve lengre enn deg..?

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at når jeg tenker på at jeg mest sannsynligvis ikke lever lengre enn barna,det å dø fra dem. På et tidspunkt skjer jo ofte det at barna gravlegger sine foreldre...

Jeg får helt angst av tanken. Og verdsetter hver eneste dag...❤

Anonymkode: b68e3...05b

[AnonymBruker]

Det er sånn det er og takler du ikke det så burde du ikke få barn. 

Anonymkode: 5b438...f91

[AnonymBruker]

Ikke for å være skikkelig morbid og grusom, men får du ikke mer angst av tanken om at barna kan dø før deg? 

Anonymkode: 402ed...16a

[AnonymBruker]

Er det bedre at ungene dine dør før deg?

Anonymkode: 136c5...bac

[AnonymBruker]

Jeg får «angst» av å tenke på det nå som barna er små, og håper at jeg lever lenge nok til at barna står på egne ben på ekte. Da kan jeg dø med et varmt hjerte hvis det skulle bli til at jeg dør relativt ung. Men håper jeg lever lenge og får beholde min gode helse til langt inn i alderdommen da😊 

Anonymkode: 1d04f...131

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig at de fleste, inkludert meg selv, synes det er verre om barna dør før meg. Må være helt forferdelig å miste et barn.. det er heller det som gir meg angst. Jeg kan ikke begynne å tenke på det for da blir det bare verre. 

Min egen død er egentlig ikke noe jeg går og tenker på.

Anonymkode: f733b...131

[AnonymBruker]

Så lenge jeg dør før barna mine, er jeg fornøyd. 

Nå er barna mine store og jeg har blitt bestemor. Det verste som kunnes skjedd meg, er at det skjer barnebarna noe. 

Jeg håper jo jeg lever i mange år til, men skulle jeg dø nå, har jeg i hvert fall hatt et fint liv ❤️ 

Anonymkode: f9b55...7dc

[AnonymBruker]

Jo selvfølgelig er det verre,da hadde jeg nok ikke orket leve tror jeg.

Angsten allikevel for å ikke kunne beskytte barna er stor. 

Stor forskjell på angst og sorg! Sorgen hadde vært mye større om barna døde før meg, men angsten å ikke kunne være der for barna er stor på en annen måte.

Ts

Anonymkode: b68e3...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må innrømme at når jeg tenker på at jeg mest sannsynligvis ikke lever lengre enn barna,det å dø fra dem. På et tidspunkt skjer jo ofte det at barna gravlegger sine foreldre...

Jeg får helt angst av tanken. Og verdsetter hver eneste dag...❤

Anonymkode: b68e3...05b

Det motsatte vil være helt utenkelig for meg, så jeg lever godt med tanken på at det er jeg som faller vekk først.

Anonymkode: 74907...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo selvfølgelig er det verre,da hadde jeg nok ikke orket leve tror jeg.

Angsten allikevel for å ikke kunne beskytte barna er stor. 

Stor forskjell på angst og sorg! Sorgen hadde vært mye større om barna døde før meg, men angsten å ikke kunne være der for barna er stor på en annen måte.

Ts

Anonymkode: b68e3...05b

Så hvis du har to barn og mister det ene, så gjør du slutt på livet? 

Anonymkode: f9b55...7dc

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er ikke redd for å dø. Vet at den dagen jeg ble født så skal jeg også dø en dag. Er det noe som er helt sikkert her i livet så er det det. Men nei. Går ikke rundt og tenker på det. Lev livet isteden for. 

Anonymkode: b10c7...f69

[Lorieen]

Jeg håper da virkelig at barna mine lever lenger enn meg!

Jeg er ikke redd for å dø, men jeg håper jeg blir gammel først, at alle barna mine rekker å vokse opp og bli selvstendige. 

[AnonymBruker]

Det er bare (ca) 20 år mellom meg og barna mine, og min mor og meg, så forhåpentligvis får vi mesteparten av livet sammen.

Hvis jeg dør i 90-årene er barna i 70-årene, tror dem skal klare seg fint uten meg da ☺️

Anonymkode: 48322...93c

[AnonymBruker]

Nei, jeg er livredd for at barna skal dø før meg. 

Anonymkode: fea35...9b8

[AnonymBruker]

Håper for guds skyld at barnet mitt lever lengre enn meg

Anonymkode: 1ac1a...92e

[AnonymBruker]

Jeg håper som de fleste at begge barna overlever meg! 

Og for min egen del håper jeg å ikke bli for gammel og dårlig. Min bestemor ble over 100. Tror hun hadde ønsket å dø 10 år før.. De siste 4 årene eksisterte hun bare. 

Anonymkode: 09f8b...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er bare (ca) 20 år mellom meg og barna mine, og min mor og meg, så forhåpentligvis får vi mesteparten av livet sammen.

Hvis jeg dør i 90-årene er barna i 70-årene, tror dem skal klare seg fint uten meg da ☺️

Anonymkode: 48322...93c

Samme her hos meg. Min mormor var tippoldemor i seks år før hun døde, nesten 100 år gammel. 

Blir jeg like frisk og gammel som henne, skal jeg virkelig være fornøyd! 

Anonymkode: f9b55...7dc

[AnonymBruker]

Største sorgen med at mamma døde er alt hun ikke får oppleve. Det er kun 1-2 av 5 barnebarn som vil ha minner om henne. Og det er et barn som ikke en gang vil oppleve at mor møtte partneren hun valgte seg i livet. 

Men de fleste faller jo ikke brått om i 60-årene, og lever godt inn i bestemorsalder. Det er livets gang, og ikke noe å gå og tenke på. 

Anonymkode: 02ae7...1fc

[Boetica]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må innrømme at når jeg tenker på at jeg mest sannsynligvis ikke lever lengre enn barna,det å dø fra dem. På et tidspunkt skjer jo ofte det at barna gravlegger sine foreldre...

Jeg får helt angst av tanken. Og verdsetter hver eneste dag...❤

Anonymkode: b68e3...05b

Det kommer an på alderen på barna da. Er de voksne, etablerte og selvstendige så skjønner jeg ikke problemet. Noen gang skal vi da dø. Selv føler jeg absolutt mer skrekk ved tanken på at mine voksne barn skal dø før meg! Er det snakk om små unger er jeg enig i at tanken på å dø fra dem er uutholdelig. 

[AnonymBruker]

Den iboende frykten over hva som skjer med familie og nære etter man dør, det er vel noe av det de tror er drivkraften bak familiedrap i forbindelse med selvmord. Det teoriseres at de gjør det av omtanke og kjærlighet - og en heftig dose narcissisme som gjør at de tror de får det helt jævlig uten akkurat dem.

Nei, jeg håper ungene mine begraver meg. Og at de er gode venner når den tid kommer. 

Anonymkode: 544d0...d5a