Samboerskap med ny mann.

[AnonymBruker]

Okei, jeg vi ha ærlige svar her. 
Jeg har ny samboer(2år)og jeg har 3 barn, han har ingen, vi venter nå en sammen. 
Jeg har hadd et tøft svangerskap og på grunn av dette så er jeg ikke like på ang vasking og rydding. 
Han virker så misfornøyd konstant, han klager konstant på barna, han synes det er rotete,og at han rydder for mye. Han rydder kjøkkenbenken , støvsuger og går over gulvene innimellom. 

Jeg rydde og vasker hver dag lell om jeg egentlig ikke klarer, jeg skifter på til katten, går ut med hunden, skifter på senger, vasker badet( der inne vasker han ikke overhode) tar ut og inn av vaskemaskin, oppvaskmaskinen, tar ut søpla.

Altså jeg gjør sikkert 70% mer enn han. 
Barna er rotete og ikke alltid like flink til å rydde etter seg, noe jeg jobber med, største er 15 år å inn i en veldig hormonell periode, samt at han akkurat har mistet forholdt sitt med faren( far er voldelig og sønnen har ikke kontakt eller samvær med far) så det spiller vel inn litt  at sønnen ofte er i litt forsvarsmodus, og sliter med følelses regulering  ( har kjemper i mange år for at sønnen ikke skal ha samvær der, men far får alltid samvær, men heldigvis ikke mer) 

Mine barn har samme far, og alle 3 bor fast til meg, har ei på 13 som også har begynt å bli ganske hormonell, samboer blir sur å grinete pga dette, han sier at det ikke virker som om noen vil ha han her, jeg føler at han oppfører seg veldig barnslig og lite forståelsesfull ovenfor meg eller barna. 

Han sitter så si hver dag enten før jobb eller etter å spiller fra han står opp til han legger seg, og han drikker noen øl hver dag, dette med Ølen er jeg veldig skeptisk til. Han får gjøre som han vil, jeg lager ingen begrensninger på noe, jeg prøver å være forståelsesfull og tenke at det er ganske mye å være stefar til 3 barn. Vi burde sikkert ventet med å få et barn sammen, men det er forsent og angre på det nå, jeg angrer heller ikke.
 

Er jeg på bærtur her ang hva han forventer av meg og barna,  eller er han litt urimelig? 
Jeg er ikke i stand nå til og klare å holde den standarden jeg gjorde før svangerskapet. 
Jeg kjenner at jeg blir fort grinete mot han siden  han sitter og huffer, rister på hodet og går rundt å er apatisk og sur. 
 

(Beklager for mange skrivefeil, har sterk dysleksi.)

Anonymkode: 1d968...21f

[Schopenhauer]

Her er noe du kan tenke over: 

1) Er dette en mann som er en god rollemodell for dine barn? 

2) Er dette en mann som har nok kapasitet til å kompensere for den manglende kjærlighet og omsorg dine barn har opplevd (Traumatiske opplevelser)? 

3) Er dette en mann som kan støtte deg når det kommer til pkt. 2 (fet skrift)? 

Ofte på KG hører man at kvinner har altfor store krav, i ditt tilfelle er nok disse altfor lave.  

[AnonymBruker]

Hvor involvert er han i oppdragelsen av sine stebarn? Jeg antar han skjønte at han kom til å bli boende med tenåringer etthvert når han valgte bli stefar til dem?

Hva sier han når du påpeker hva du gjør av husarbeid og hva han gjør?

Hvordan stiller han opp for sin kjæreste som går igjennom ett vanskelig svangerskap med hans barn? Hvordan viser han omsorg for deg nå, og hvordan viste han omsorg for deg før du ble gravid med hans barn?

Jeg hadde nok sagt at enten får han se til å holde seg edru iallefall noen dager i uka, eller finne seg ett annet sted å sove. Jeg hadde aldri akseptert at ett vorende far satt å drakk alkohol hver eneste dag og klagde på hans gravide kjæreste ikke holdt huset plettfritt og sutret over at stebarna ble tenåringer med det som medfølger...

Du trenger ikke sette begrensninger for han, men du kan sette begrensninger for deg selv, og hva slags drittsekk-oppførsel du vil akseptere.

 

Anonymkode: fdef7...e61

[AnonymBruker]

Nok en mann som ikke ante at det kom til å bli stilt forventninger til han. 

Og en kvinne som ikke har tydeliggjort sine forventninger. 

Jeg ville snakket med han nå. På en fin måte. kanskje skjerper han seg, kanskje gjør han ikke. Det er uansett bedre at det blir slutt nå, enn senere. 

 

Anonymkode: 38ed4...dd6

[AnonymBruker]

2 av 3 barn er hormonelle,de  har en ustabil far og kunne ha trengt deg 100 %, og så velger du å bli samboer med en ny mann som drikker for mye, og gravid med barn nr 4 før dere har bodd sammen mer enn to år.

De eldste ungene dine kommer ikke til å bli noe enklere å ha med å gjøre framover. Ikke samboeren heller når babyen lager lyd døgnet rundt og holder ham våken.

 

Anonymkode: 44d3e...8ab

[AnonymBruker]

Hvor lenge hadde du kjent han før dere flyttet sammen? 

Anonymkode: f1595...8a1

[AnonymBruker]

Hadde aldri orket å bo sammen med en sånn mann! 

Fatter ikke hva du tenkte på da du ble gravid heller. 

Anonymkode: 532b0...9cb

[AnonymBruker]

Svarer alle i en melding. 
Såg ikke for meg at det skulle bli slik, såg heller ikke at eksen skulle klikke når han fant ut av jeg var gravid. 
Jeg er der 100% for mine barn på alt, men forholdet med eksen og hans dårlige evne på å være et god far eller menneske får ikke avgjøre om jeg skal få leve det livet jeg ønsker. 
Min nåværende samboer har egentlig vært kjempe flink stefar, stilt opp mer enn jeg kan forvente, men det virker som om at når jeg ble gravid og såpass dårlig så har han fått kalde føtter, det ble sikkert for mye og han føler sikkert på et tap av egentid. 
Jeg skulle virkelig ønske han droppet og drikke så mye alkohol, jeg blir stresset av det og bekymret. 
Jeg skulle ønske han klarte å se mine behov og hjulpet meg mere, prøvd å pratet med han, men jeg når ikke fram. Det blir bare snudd om til at det er jeg eller barna som er problemet, og det gjør meg bekymret for at jeg har tatt et veldig stor feil på alt. 
Jeg er økonomisk selvstendig og eier boligen selv, samt bilen. Så å bli alene er ikke er problem, men jeg ønsker å finne ut av dette, kanskje er det noe han ikke sier eller kanskje han rett og slett angrer og ønsker å bryte med meg, men da kunne han ha fortalt meg det enn å gå her å sutre.  Ts

Anonymkode: 1d968...21f

[AnonymBruker]

Kondolerer med enda et elendig valg når det kommer til "far til mine barn".

Få han i alle fall ut av livet deres før han ødelegger enda mer. 

Anonymkode: 18aab...78c

[AnonymBruker]

Men mener dere at dette ikke kommer til og bedre seg? Er det noe jeg kan gjøre for å få dette til og fungere igjen? Ts

Anonymkode: 1d968...21f

[AnonymBruker]

Huff, for en smørje! Dette kommer til å bli veldig mye verre når babyen kommer. Du må snakke med han nå! Finne noen løsninger. Last ned samboerappen. Snakk om forventninger til hverandre nå, og hva dere forventer når babyen kommer.

Anonymkode: 68220...dda

[AnonymBruker]

Du nevner alt du gjør hjemme og hvor lite han gjør. 

Hva gjør du til daglig og hva gjør han til daglig? 

Anonymkode: 4e675...0ff

[AnonymBruker]

Høres ut som dette har gått for raskt og at han ikke var eller motivert til å være stefar. 
 

Jeg har en kjæreste der vi begge har barn(jeg en og han to).

Vi hadde øyeblikkelig kjemi og like verdier, moraler og syn på barneoppdragelse.

Da vi introduserte barna var noe av det viktigste å se hvordan vi er med barna. Og hverandres barn. Vi har hatt masse overnattinger, vært på tur og skal på ferie sammen en uke. 
 

Vi vil bruke god tid på å se at familiedynamikken er sunn og god før vi på sikt evt flytter sammen. Det innebærer at vi er særboere noen år, men at vi perioder skal bo sammen en uke eller mer i hverdager for å se at den biten også klaffer. 
 

Nå er han alenefar og jeg vet og har sett han er(noenlunde) ryddig, vasker klær og er ansvarsfull.

Nå vil ikke vi ha flere barn, men for meg vaier de røde flaggene hardt mht til hvordan du beskriver både han og måten han takler stefarsrollen. Og sånne mennesker endrer seg sjeldent. Derfor jeg er skilt🤷🏻‍♀️

Anonymkode: f237b...f63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du nevner alt du gjør hjemme og hvor lite han gjør. 

Hva gjør du til daglig og hva gjør han til daglig? 

Anonymkode: 4e675...0ff

Okei. 
Min dag er ca slik. 
Står opp og går ut med hunden, tar kattedoen, støvsuger og vasker gulvet( dyrene slipper så mye hår) dette er noe han ønsker også.  
rydder kjøkken og tar ut av maskinen og setter på ny. Vasker klær og henger opp, rydder på plass klær , lager middag. lager frokost osv, sikker mye mer også.
Dette gjør jeg 13 av 14 dagen. 
samt så har jeg hovedansvaret for barna så alt med dem gjør jeg også, men det er jo en selvfølge. 
Han står opp , setter seg og spiller, dusjer og drar til sin mor, kommer hjem og setter seg foran PC-en. Av og til tar han oppvasken, lager middag, av og til kattedoen, han vasker over  kjøkkenbenken hver dag, samt kan rydde inn tallerkener inn oppvaskmaskin hvis det fyller seg opp når maskinen står og går. 
kanskje en gang på 14 dager støvsuger og vasker, jeg har vært svært dårlig de siste 14 dagene, og har vært en del sengeliggende så han har måttet lage mer middag enn ellers, men jeg har gjort alt annet.
Siden jeg har vært dårlig så har jeg ikke gjort alt like nøye som jeg pleier, jeg er totalt utslitt og sliter med blodtrykksfall, jeg har ekstremt lave jern nivåer så får sprøyter en gang i uka.  

Jeg har et høyrisiko svangerskap og slitt med ekstrem svangerskapskvalme, så dette har ikke akkurat vært lett.

Men snart i mål heldigvis. Ts

Anonymkode: 1d968...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som dette har gått for raskt og at han ikke var eller motivert til å være stefar. 
 

Jeg har en kjæreste der vi begge har barn(jeg en og han to).

Vi hadde øyeblikkelig kjemi og like verdier, moraler og syn på barneoppdragelse.

Da vi introduserte barna var noe av det viktigste å se hvordan vi er med barna. Og hverandres barn. Vi har hatt masse overnattinger, vært på tur og skal på ferie sammen en uke. 
 

Vi vil bruke god tid på å se at familiedynamikken er sunn og god før vi på sikt evt flytter sammen. Det innebærer at vi er særboere noen år, men at vi perioder skal bo sammen en uke eller mer i hverdager for å se at den biten også klaffer. 
 

Nå er han alenefar og jeg vet og har sett han er(noenlunde) ryddig, vasker klær og er ansvarsfull.

Nå vil ikke vi ha flere barn, men for meg vaier de røde flaggene hardt mht til hvordan du beskriver både han og måten han takler stefarsrollen. Og sånne mennesker endrer seg sjeldent. Derfor jeg er skilt🤷🏻‍♀️

Anonymkode: f237b...f63

Ja i begynnelsen var barna her 50/50 så da var det ikke like slitsomt som nå, men han har vært så stødig og sterk tidligere, så den endringen når jeg ble gravid ble litt sjokkerende. 
Men så er jeg hormonell og sårbar, det er kanskje slitsomt det også. Ts

Anonymkode: 1d968...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Men mener dere at dette ikke kommer til og bedre seg? Er det noe jeg kan gjøre for å få dette til og fungere igjen? Ts

Anonymkode: 1d968...21f

Hvorfor vil du gjøre noe, når han gir fullstendig faen i deg, dine barn, og hans kommende barn? Bør du ikke heller spørre om han kan gjøre noe?

På ett tidspunkt bør du spørre deg selv om det er riktig at du skal gi 100% i forholdet, mens han gir 0.

Hvis det skal fungere så får du be han ta seg sammen, og begynne oppføre seg som ett voksent menneske...

Anonymkode: fdef7...e61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Okei. 
Min dag er ca slik. 
Står opp og går ut med hunden, tar kattedoen, støvsuger og vasker gulvet( dyrene slipper så mye hår) dette er noe han ønsker også.  
rydder kjøkken og tar ut av maskinen og setter på ny. Vasker klær og henger opp, rydder på plass klær , lager middag. lager frokost osv, sikker mye mer også.
Dette gjør jeg 13 av 14 dagen. 
samt så har jeg hovedansvaret for barna så alt med dem gjør jeg også, men det er jo en selvfølge. 
Han står opp , setter seg og spiller, dusjer og drar til sin mor, kommer hjem og setter seg foran PC-en. Av og til tar han oppvasken, lager middag, av og til kattedoen, han vasker over  kjøkkenbenken hver dag, samt kan rydde inn tallerkener inn oppvaskmaskin hvis det fyller seg opp når maskinen står og går. 
kanskje en gang på 14 dager støvsuger og vasker, jeg har vært svært dårlig de siste 14 dagene, og har vært en del sengeliggende så han har måttet lage mer middag enn ellers, men jeg har gjort alt annet.
Siden jeg har vært dårlig så har jeg ikke gjort alt like nøye som jeg pleier, jeg er totalt utslitt og sliter med blodtrykksfall, jeg har ekstremt lave jern nivåer så får sprøyter en gang i uka.  

Jeg har et høyrisiko svangerskap og slitt med ekstrem svangerskapskvalme, så dette har ikke akkurat vært lett.

Men snart i mål heldigvis. Ts

Anonymkode: 1d968...21f

Du nevnte at han jobbet tidligere? Har han sluttet å jobbe?

Du er mao ufør? 

Anonymkode: 4e675...0ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Okei. 
Min dag er ca slik. 
Står opp og går ut med hunden, tar kattedoen, støvsuger og vasker gulvet( dyrene slipper så mye hår) dette er noe han ønsker også.  
rydder kjøkken og tar ut av maskinen og setter på ny. Vasker klær og henger opp, rydder på plass klær , lager middag. lager frokost osv, sikker mye mer også.
Dette gjør jeg 13 av 14 dagen. 
samt så har jeg hovedansvaret for barna så alt med dem gjør jeg også, men det er jo en selvfølge. 
Han står opp , setter seg og spiller, dusjer og drar til sin mor, kommer hjem og setter seg foran PC-en. Av og til tar han oppvasken, lager middag, av og til kattedoen, han vasker over  kjøkkenbenken hver dag, samt kan rydde inn tallerkener inn oppvaskmaskin hvis det fyller seg opp når maskinen står og går. 
kanskje en gang på 14 dager støvsuger og vasker, jeg har vært svært dårlig de siste 14 dagene, og har vært en del sengeliggende så han har måttet lage mer middag enn ellers, men jeg har gjort alt annet.
Siden jeg har vært dårlig så har jeg ikke gjort alt like nøye som jeg pleier, jeg er totalt utslitt og sliter med blodtrykksfall, jeg har ekstremt lave jern nivåer så får sprøyter en gang i uka.  

Jeg har et høyrisiko svangerskap og slitt med ekstrem svangerskapskvalme, så dette har ikke akkurat vært lett.

Men snart i mål heldigvis. Ts

Anonymkode: 1d968...21f

Enten troller du, eller så er det helt utrolig hva du finner deg i. Begge deler er nitrist. Det finnes et ok liv der ute. 

Anonymkode: 18aab...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du nevnte at han jobbet tidligere? Har han sluttet å jobbe?

Du er mao ufør? 

Anonymkode: 4e675...0ff

Nei han jobber 100% og jeg jobber 100% men tok det som en selvfølge. Jeg er sykemeldt nå pga svangerskap og han jobber turnus. Ts

Anonymkode: 1d968...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Enten troller du, eller så er det helt utrolig hva du finner deg i. Begge deler er nitrist. Det finnes et ok liv der ute. 

Anonymkode: 18aab...78c

Troller ikke, men jeg finner ut av ting til slutt. Jeg må granske meg selv litt også , å ikke bare se det negative i han. 
Føler ting er litt trist nå ja, men kan være hormoner også det. Ts

Anonymkode: 1d968...21f