Psykisk syk, gitt opp hjelp, men trenger råd angående et par ting

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk. Får ikke den hjelpen jeg trenger. Det er lang historie gjort kort, egentlig irrelevant. Problemet er at jeg er usikker på hvordan jeg skal takle ulike problemstillinger i livet, samt det sosiale. 

1) Jeg er veldig skamfull og lei meg fordi jeg ikke ble som jeg skulle, spesielt ovenfor foreldrene mine. Jeg vet at de er glad i meg uansett, men de er jo bekymret, lei seg og frustrerte over at jeg ikke oppnår det jeg ønsker. Jeg vet også at en av de ønsker barnebarn, noe jeg ikke kan gi de. Jeg har ønsket barn selv, men har lagt det på hylla. Dette er noe som gjør meg ofte lei meg og som jeg ikke klarer å slutte å tenke på. Hvordan takle dette? 

2) Jeg har en interesse som gjør at jeg kommer i kontakt med andre på nett. Dette utvikler seg ofte til vennskap og det ender opp med at de vil møte meg. Jeg kan ikke møte de og vil ikke det. Sier jeg det, vil de spørre hvorfor. Hva svarer jeg da, uten å si for mye og uten å ødelegge vennskapet vi allerede har etablert? Der er ingen grunn til at vi skal møtes. 

3) Jeg er av natur dessverre litt for vennlig og kommer lett i kontakt med folk gjennom for eksempel jobb. Det ender med at jeg ofte blir spurt om å finne på ting. Jeg vil ikke dette. Hvordan kan jeg bli litt mer tilbaketrukket og avvisende? 

Anonymkode: 3bd19...08e

[Gjest Lawyam]

Jeg tenker nå helst at du heller ville ha hatt det bedre om du utfordret din sosiale angst slik at disse problemstillingene ikke lenger var aktuelle etter en stund. Det å forsøke å stenge seg ut av samfunnet er ikke noe god løsning - og det du trenger er hjelp fra profesjonelle og absolutt ikke råd som potensielt kan bidra til å ødelegge psyken din enda mer og medføre at det blir vanskeligere å komme tilbake. Be om hjelp - og ikke gi deg før du får den - av profesjonelle!

Endret 27. juni 2024 av Lawyam

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (1 time siden):

Jeg tenker nå helst at du heller ville ha hatt det bedre om du utfordret din sosiale angst slik at disse problemstillingene ikke lenger var aktuelle etter en stund. Det å forsøke å stenge seg ut av samfunnet er ikke noe god løsninga - og det du trenger er hjelp fra profesjonelle og absolutt ikke råd som potensielt kan bidra til å ødelegge psyken din enda mer og medføre at det blir vanskeligere å komme tilbake. Be om hjelp - og ikke gi deg før du får den - av profesjonelle!

TS sier jo at hun ikke får hjelp. Det er ikke noe man kan bestemme seg for å få i dagens samfunn. Blir man ikke frisk på en gitt tid blir man i mange tilfeller sett på som behandlingsresistent og ikke noe som skal ta ressurser fra andre som kan bli friske innen et pakkeforløp.

Anonymkode: b3260...b1a

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si det som du er til de vennskapene på nett du klarer å komme i kontakt med, at du er psykisk syk? Kanskje dere ikke kan møtes nå, men om 10 år. Er noe vennskap som er som det å.

For meg hjalp forresten meditasjon. Da fikk jeg et annet dypere perspektiv og så livet på en ny måte. Jeg har en psykisk lidelse, men med meditasjon føler jeg litt mer orden på tanker og følelser. https://kallesvisdom.wordpress.com/2024/06/14/meditasjon-en-kilde-til-din-egen-visdom/

Anonymkode: 10ea8...cd8

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (8 timer siden):

Jeg tenker nå helst at du heller ville ha hatt det bedre om du utfordret din sosiale angst slik at disse problemstillingene ikke lenger var aktuelle etter en stund. Det å forsøke å stenge seg ut av samfunnet er ikke noe god løsning - og det du trenger er hjelp fra profesjonelle og absolutt ikke råd som potensielt kan bidra til å ødelegge psyken din enda mer og medføre at det blir vanskeligere å komme tilbake. Be om hjelp - og ikke gi deg før du får den - av profesjonelle!

Ikke mer hjelp her. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS sier jo at hun ikke får hjelp. Det er ikke noe man kan bestemme seg for å få i dagens samfunn. Blir man ikke frisk på en gitt tid blir man i mange tilfeller sett på som behandlingsresistent og ikke noe som skal ta ressurser fra andre som kan bli friske innen et pakkeforløp.

Anonymkode: b3260...b1a

Nettopp. Er overlatt til meg selv, det er som det er, nå må jeg bare finne måter å takle disse tingene på. 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kan du ikke bare si det som du er til de vennskapene på nett du klarer å komme i kontakt med, at du er psykisk syk? Kanskje dere ikke kan møtes nå, men om 10 år. Er noe vennskap som er som det å.

For meg hjalp forresten meditasjon. Da fikk jeg et annet dypere perspektiv og så livet på en ny måte. Jeg har en psykisk lidelse, men med meditasjon føler jeg litt mer orden på tanker og følelser. https://kallesvisdom.wordpress.com/2024/06/14/meditasjon-en-kilde-til-din-egen-visdom/

Anonymkode: 10ea8...cd8

Jeg kan det, men er redd for spørsmål, at de skal spørre for mye, virke invaderende. For da trekker jeg meg tilbake og avslutter kontakt. Men det er kanskje deres problem og ikke mitt? 

Jeg har prøvd meditasjon og får det ikke helt til. Vurdert kurs, men er ingen i nærheten for tiden. Kan hende noe nettkurs finnes? 

Anonymkode: 3bd19...08e

[AnonymBruker]

Har du prøvd psykolog hos dps? Sliter selv da jeg er redd å møte en person som ødela meg da jeg var barn😥 jeg har lyst på voldsalarm men da jeg anmeldte han så tok politiet kun å sende han og han sendte politiet en e-post der han løyne om meg. Han kom til min jobb der han skulle ha et møte og da fikk jeg et angstanfall/ptsd anfall men ingen brydde seg om meg

Anonymkode: d39f8...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du prøvd psykolog hos dps? Sliter selv da jeg er redd å møte en person som ødela meg da jeg var barn😥 jeg har lyst på voldsalarm men da jeg anmeldte han så tok politiet kun å sende han og han sendte politiet en e-post der han løyne om meg. Han kom til min jobb der han skulle ha et møte og da fikk jeg et angstanfall/ptsd anfall men ingen brydde seg om meg

Anonymkode: d39f8...3f3

Ja, har brukt opp timene jeg har rett på der. 

Anonymkode: 3bd19...08e

[AnonymBruker]

3) Bare si at du dessverre lider av langvarig sykdom som gjør det umulig for dere å treffes i det virkelige liv.

Anonymkode: cbc14...c1e

[AnonymBruker]

Man kan ikke bli en helt annen person av terapi, uansett hvor vellykket behandlingen er. 

Kanskje noe av jobben er å akseptere deg slik du er. Du kan sikkert bli bedre på å sette grenser, men din personlighet er deg. På godt og vondt. 

Anonymkode: 719a5...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, har brukt opp timene jeg har rett på der. 

Anonymkode: 3bd19...08e

Ja ok, det er 1år vet jeg men har du råd til privat psykolog da?

Anonymkode: d39f8...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man kan ikke bli en helt annen person av terapi, uansett hvor vellykket behandlingen er. 

Kanskje noe av jobben er å akseptere deg slik du er. Du kan sikkert bli bedre på å sette grenser, men din personlighet er deg. På godt og vondt. 

Anonymkode: 719a5...ba6

Dette er det beste rådet du kan få ts. I tillegg vil jeg anbefale deg å søke opp grupper på fb for de som sliter med samme psykiske problemstilling som deg selv. Det har vert god hjelp for meg å være i en slik gruppe. Søk opp diagnosen din og se om det dukker opp noe. Å isolere seg vil ikke gjøre ting bedre, finn en balanse så du får noe påfyll fra andre mennesker. Å være isolert fører til helt unødvendige bekymringer som etter hvert kan ta helt overhånd. Kanskje kommunen din har lavterskeltilbud, frivillighetssentralen, frelsesarmeen etc.

Og, det kan være du vil møte noe positivt i andre enden dersom du våger å åpne opp for noen.

Anonymkode: 29ff2...927

[AnonymBruker]

Det er dumt at du ikke får mer hjelp fra det offentlige. Du sier du har jobb, da har du også mulighet til å spare deg opp penger til å betale for noen privattimer. Min erfaring er at hjelpen fra de private psykologene jeg gjennom årene har prøvd var bedre enn hjelpen jeg fikk hos DPS. 

Videre er det også mye du kan gjøre på egen hånd for å utfordre og løse problemene dine. Vær din egen redningsmann! Det har jeg full tro på at du kan klare. Du høres ressurssterk ut, du har god skriftlig fremstillingsevne, deler utfordringene dine opp i a, b og c-er, hva med å gjøre det samme med din utfordring psykisk. Hvor er det skoen trykker? 

Jobb med det ut fra kunnskap om måloppnåelse, f.eks. La oss si du sliter med å føle følelsene dine, sosial angst, og depressive episoder. Ha de som 3 store hovedmål. Del hvert av dem opp i delmål. Og ta bittesmå steg hver dag. Livet er her for deg, venter på deg. 

Mitt største problem som lå bak min sosiale angst, og mine tvangstanker og depressive episoder var en fundamental opplevelse av å være verdiløs og ikke god nok, det baserte seg på noen vonde traumer i oppveksten med manglende omsorg i hjemmet. Kombinert med dette var at jeg ikke følte følelsene mine, de primære adaptive følelsene. Jeg kalle dette først hovedsaklig giftig skam-målet. Da jeg fikk bukt med opplevelsen av at det var noe fundamentalt galt med meg, lærte meg å se meg selv som et helt vanlig utilstrekkelig menneske, som alle andre, fikk noen timer til å deale med noen få vonde episoder fra oppveksten, og jobbet mye med å behandle meg selv som verdig og god, og å gi meg selv alt jeg hadde manglet, så løsnet noe. Det ble enklere å jobbe målrettet med angsten, og jeg sluttet rett og slett å bli deprimert (kombinert med regelmessig bevegelse, søvn, godt kosthold). 

Det finnes tusen ender å starte i, og faktisk er du i en mye bedre posisjon til å finne ut av hvilken ende det er, enn et høyt utdannet menneske som ikke aner hvordan du har det på utsiden. ❤️ 

Lykke til! Bare spør hvis det er noe jeg kan hjelpe med. Har holdt på med min egen prosess så altfor lenge, så er jo bare fint hvis min egen prøving og feiling kan komme noen andre til gode, selv om jeg naturligvis også innser at vi alle nettopp bare må prøve og feile oss gjennom livet. 

Anonymkode: b61e0...1f9