Tror ikke kjæresten sitt barn er helt normalt

[AnonymBruker]

Autisme !

Anonymkode: 02adb...051

[AnonymBruker]

Det sier jo litt når folk både sier at det kan være oppdragelsen, eller mangelen på dette, som gjør gutten slik eller autisme/diagnose.

Det betyr bare at hvis gutten ikke har diagnose så er han så ødelagt av mangelen på oppdragelse at han ikke lenger fungerer som normalt.

Her hadde jeg ringt helsesøster, lærer eller barnevernet for å rådføre meg dersom du ikke vil ta det opp med far.

Far og mor til barnet må få kunnskap om vanlig oppdragelse og dersom barnet har diagnose må de hvertfall få mer informasjon!

Anonymkode: 10724...886

[AnonymBruker]

Helt klart autisme.

Mange med autisme har særkost. Å prøve ny mat er viktig, men det må gjøres i ro og mak hjemme uten gjester. Ser TS og kjæresten ikke bor sammen. Da er det bare å spise middag hver for seg. Da slipper TS å lage flere middager, barna hennes slipper å bli misunnelige, og gutten slipper at andre skal presse han til å spise mat han ikke liker.

Skal TS på en kjekk aktivitet, og ønsker forbud mot mobil/nettbrett, så kan hun reise alene med sine barn,om de ikke takler at kjæresten sitt barn har spesielle behov.

Barn med autisme kan ha vansker med å samhandle med andre barn. Det kan være vanskelig å spørre om å leke selv om han har lyst. Og hvis han klarer det, så kan det bli dumt hvis han ikke skjønner signalene fra de andre barna. Dette er lettere for barnet med autisme hvis han leker med barn han kjenner godt, da han har lært å "lese" denne vennen.

At far ikke kaster klær fra han var 2 år kunne de gjerne jobbet med. Men unødvendig av TS å nærmest forlange at han skal slutte med det.

Barnet burde vært utredet for å få hjelp til skolen og hjelp til å utvikle seg. Rart om lærere ikke har reagert på dette, og sett at barnet trenger mer pedagogisk hjelp enn skolen alene kan tilby

Anonymkode: d7ec4...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2024 den 9.41):

Når det gjelder mat - hvorfor ikke lage en av de tingene han spiser, slik at dere får en hyggelig stund rundt matbordet? Det å sitte rundt et middagsbord er innmari god sosial trening, selv om det er med familien. 

Her i huset har vi tre barn/ungdommer, to er mine, en er kjæresten sin. En fikk autisme diagnose som 3 åring, en holder på å få diagnose nå, og bonusbarnet har ingen diagnose, fordi mora nekter å utrede. 
Men to av de (en av mine, og bonus) er innmari sære når det kommer til mat. Til bonus som bare spiser en ting, lager jeg det til hver middag. Også tilpasser vi resten, slik at alle spiser noe. 

For det viktigste for oss er ikke at alle får lik mat, men at alle sitter rundt middagsbordet, snakker og har en hyggelig stund sammen. Og for bonus som ikke var vant til det, så var det en bratt læringskurve, men nå har vi utrolige fine middager, selv om vi har tre i hus som alle trenger tilpassing på forskjellig vis. 
Vi tilpasser som sagt med mat, men også med hvem som sitter hvor, vi voksne hjelper til med å styre samtalen, og vi prøver å dempe ting den ene gjør, som den andre reagerer på osv. 

For barn og ungdom som ikke er sosiale utenfor hjemmet (slik det høres ut som din bonus er), så er det en innmari viktig sosial arena. Man lærer å ta hensyn til andre, overse ting som er irriterende, holde en samtale i gang, kanskje måtte snakke om ting som ikke er så interessant osv osv. 

Den ene som kun spiste 2-3 ting, har nå utvidet reportaret veldig, ved at vi ikke pusher, men tilbyr. Samme med han som enda spiser bare en ting, når det er null press og mas, så kan han smake på ting. Og liker man det ikke er det lov å la det ligge igjen, uten at vi gjør noe større nummer ut av det. 

Anonymkode: dde7e...428

kunne gjort det, men jeg som mor har også 3 barn som er sære i matveien, ene ønsker kun fisk, ene ønsker junkfood og siste spiser bare pasta, som pustende menneske nekter jeg å lage 4 forskjellige retter hver dag, så mine unger må spise det som er servert, eller så er di sultne til kveldsmat, å hvordan kan barn lære å å like nye retter, alt må smakes mer enn 1 gang for at det er godt, far er bekymret for barnet om det ikke spiser det som serveres, barnet er særdeles overvektig for det har levd på ønskekost hele livet, dette er et barn som er 11 år å bruker xl i voksen herrestørrelse, når jeg lager mat, så serverer jeg barna det som er behovet for kalorier, barna spiser stort sett alt, men far fortsetter å dyte mat på fatet til barnet som er overvektig, for han er redd for at barnet skal sulte

Anonymkode: e06ba...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.9.2024 den 2.33):

nei. vi er særboere å det komer vi til å være til hannes sønn er myndig, for han er nok litt for sør for meg å min familiedynamikk

Anonymkode: e06ba...99b

Så du tenker at når denne sønnen er 18, så er han moden nok til å flytte ut og klare seg selv?

Anonymkode: d2de3...7c0

[AnonymBruker]

Ungen til TS har AdHd og sønnen til kjæresten har autisme. Herlig suppe. 

Anonymkode: 9fefc...021