Tror ikke kjæresten sitt barn er helt normalt

[AnonymBruker]

Ts, det er ikke normalt, verken far eller sønn. 

De trenger utredning eller veiledning fra helsestasjon, ikke gi deg. For dette blir ikke bedre av seg selv. 

Anonymkode: 81e04...db2

[AnonymBruker]

Dette høres ikke helt sundt ut, om det er diagnose i bilde eller bare oppdragelsen som ikke helt er på stell er ikke godt å si.

Men her tenker jeg du må ta en skikkelig alvorsprat med far, og prøve å få han til å forstå, virker jo som det trengs veiledning, men ikke så lett om far ikke forstår situasjonen.

Anonymkode: dd90d...f19

[AnonymBruker]

Far og sønn høres litt spesielle ut. Det er helt klart ting her som burde endres litt på, men om han er sær eller på spekteret et sted skal jeg ikke spekulere i. 

Samtidig har jeg aldri hørt om noen som har gips på både armer og bein og må bytte denne ukentlig fordi den ødelegges. Så selv om noe er normalt for deg TS, så er det ikke nødvendigvis sånn for alle. Jeg har to forsiktige barn, hvis de i det hele tatt skulle knekke noe ville jeg blitt svært overrasket. Så unger er forskjellige, og din villbasse er like unormal for meg som din bonussønn er for deg. Og du ville sikkert sagt at mine rolige lesehester er unormale og. Så ikke la det som er forskjellig fra det veldig kjente bli unormalt og behov for diagnose…

Anonymkode: 026a2...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har lest innlegget på en helt annen måte enn alle andre her. 

Les det en gang til. Hadde du virkelig akseptert å være sammen med en far og en sønn som TS beskriver? 

Hvordan hadde du løst problemene? 

Anonymkode: efefe...57b

Ikke blitt/vært sammen med noen jeg så så jæklig ned på. 

Anonymkode: a34be...4c5

[AnonymBruker]

«ikke helt normal» er i overskriften og i innlegget så skriver du at du har barn selv. Den holdningen du har til dette er jo forkastelig. Ungen trenger helt klart hjelp og faren trenger veiledning. Men det virker som du tror at hvis du hadde vært barnets forelder så hadde barnet vært «normal»?

Jeg har aldri hørt om noen som har hatt gips på begge armer og begge bein og i tillegg måtte inn og byttte ukentlig. Vil nesten påstå at heller ikke ditt er av den «normale» sorten. Og jeg var selv et aktivt barn med klippekort på legevakta.

Anonymkode: 19a84...234

[AnonymBruker]

Slutt å diagnostiser andres unger. 

Anonymkode: 175d5...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Autisme tenkte jeg da jeg leste om gutten.

Hva sier skolen om gutten?

De må da reagere på guttens oppførsel?

Anonymkode: 7d457...1ec

Må folk slutte å skrike om autisme hele tiden

Anonymkode: df228...1bd

[AnonymBruker]

Dere med autisme med en gang gi dere. Fakktisk ikke rart så mange barn blir feil diagnosert pga folk skriker autisme med en gang. Jeg har en 7 åring som sikkert kunne spilt hele tiden om han fikk lov,han har også mat han foretrekker men spiser det vi lager. Han har ikke autisme. Dere må slutte virkelig. Gutten trenger grenser.

Anonymkode: df932...63a

[Kassettspiller]

Hvis man lurer på noe slikt, så spør helsepersonell!

Håper dette ordner seg!♥️

[Melus]

Jeg tenker også spekteret. 
Jeg har et barn som minner en del om gutten du beskriver. Selektiv i matveien, for eksempel. Slike barn nytter det ikke å presse i annen mat eller nekte å lage det de spiser. Man må faktisk tilpasse en del ting for at de skal ha det bra. 
 

Hvorfor er ikke gutten utredet? Får han noe oppfølging på skolen? Har ikke lest hele tråden. 

[AnonymBruker]

Jeg er nok veldig farget av egen opplevelse. Men her finn ikke gutten begynne på utredning før han kom inn i bup som 18 åring, da meldt av skolen /helsetjenesten. Jeg så også faren at det var noe som ikke stemte, og det kom veldig godt frem når han fikk søsken. Men moren nektet alt, og sørget for at han fikk alt han ønsket seg. Som kun var noe vise typer mat, foran yoytube. Ellers ble det ikke stilt noen krav, eller søkt om hjelp. Først når han ble voksen, ble det reagert på at han ikke fungerte i samfunnet, på skolen og sosialt sett. Ble enormt flink i engelsk etter millioner timer på skjerm, ellers kom gutten tapende ut. Hvis du spør meg da. Selv har han det fremdeles strålende inne på rommet sitt hos mor. Men hva fremtiden bringer, det er høyst usikkert. Han vil ikke til oss, både pga at mor svartmalte familien på faren sin side (hele familien, også besteforeldre, tanter, onkler osv). 

Så ut fra egen erfaring. Trø forsiktig, men forsøk at foreldrene hjelper ham. Både med selvstendige og hvis han trenger videre hjelp. Men har dårlig erfaring hvis det bare er den ene parten som spør etter hjelp, for her ble det snudd mot oss, og moren laget historier om at det var dårlig omsorg hos oss på farssiden. Så prøv for all del, at det er mor og far som snakker sammen, og at det blir et samarbeid. Noe som er det beste for gutten. Mulig et forandringer en negativ erfaring for ham, pga skilsmisse, flytting mm. Men det er uansett ikke farlig å høre med skole, fagfolk mm hvis det synes å være noe mer. 

Anonymkode: 13b43...244

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Du har lest innlegget på en helt annen måte enn alle andre her. 

Les det en gang til. Hadde du virkelig akseptert å være sammen med en far og en sønn som TS beskriver? 

Hvordan hadde du løst problemene? 

Anonymkode: efefe...57b

Akseptert å være sammen med? Det er ingen som tvinger henne til det?

Jeg syns sønnen høres ut som han er på spekteret, og ts høres rimelig ufølsom ut. My two cents. Hun kan ikke vurdere alle barn ut ifra sin egen gull-standard-typisk-gutte-gutt-sønn.

Anonymkode: c7203...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå får jeg sikker mange kommentarer for jeg legger meg borti ting, men dette er bare en tanke, å det slår meg for om det stemmer så vil barnet ha det bedre med en diagnose enn å måtte passe inn i en verden ikke tilpasset han. Men dette lurer jeg på,

gutten er 11 år sammenligner jeg han med min 9 åring er han skikkelig umoden, han kan ikke ordne seg mat på morgenen eller legge seg selv om faren ikke er hjemme. Motorisk er han sen han har ingen kroppskontroll eller mykhet i kroppen. Videre tåler han ingen endringer, faren har ikke kvittet seg med klær fra han var 2 år, faren tror det er fordi han er glad i sine ting gutten blir hysterisk om han forsøker å fjerne noen klær. når det kommer til mat spiser han 3 ting, laks i burgerbrød, taco uten salat og pizza.

har sagt jeg ikke lager ønskekost for vi er 6 stk som skal spise å mine barn får ikke ønskekost, for da hadde det vært burger, taco og pizza. Det ender såklart med at han ikke spiser for han brånekter å smake andre ting, jeg mener han er så stor så bør forberedes på at mat må smakes på. Når vi spiser mat han liker blir han helt fokusert, han ser ingen rundt seg men dytter innpå med mat. Her om dagen mistet han et klesplagg å ble hysterisk, faren ser det som en pappating å ordne opp så gutten blir rolig, prøvde å si at han skulle se reaksjonen om det ikke ble ordnet opp, men far mener gutten er så pappadalt at det måtte fikses. Hos meg så hadde gutten måtte vinke farvel til det som ble borte for han passet ikke på. Når jeg prøver å poengtere at far er litt hysterisk så mener han mor er skyld, selv om mor virker ganske så avslappet.

han har ingen venner verken på skolen eller hjemme, faren virker ikke til å engste seg, for gutten er over gjennomsnittet glad i TV-spill å mener gutten ønsker å bruke dagene på å spille, når vi planlegger en helg sammen uten digitale verktøy lar han alltid sønnen ha med seg tv spill, å vi ender med å bruke hele helgen på kjefting for han spiller spill å ikke vil være aktiv, samtidig som min sønn er sur for han har sine spill hjemme pga forbud.

jeg sliter litt med dette, nå har jeg et aktivt barn med mange venner, men når guttene er sammen så er hannes gutt redd for å slå seg å brekke noe, å far støtter oppunder, så gutten er ikke med på noe, sønnen min har hatt gips på begge armer og bein å vi var inne ukentlig å byttet gips for de var oppbrukt før uka var over. Men han tror at han har en helt normal unge, å at min gutt er helt unormal, har forsøkt å si at om hannes gutt var mer ute med venner så ville også grensen for hva en tåler økes men pr nå så nekter han å gå noen plass for han blir sliten av å bevege seg, han er overvektig og følges opp av lege. Men tenker det er mer her enn bare å være pappadalt, som faren mener. Spør meg gjerne om du lurer på noe

Anonymkode: e06ba...99b

Kanskje du kunne vært litt greiere med barnet som ikke er ditt, og snakket med far om utredning. Høres ut som han er på autismespekteret?!

Det at du holder på sånn i såfall gjør det mye verre... 

Anonymkode: 7516d...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nå får jeg sikker mange kommentarer for jeg legger meg borti ting, men dette er bare en tanke, å det slår meg for om det stemmer så vil barnet ha det bedre med en diagnose enn å måtte passe inn i en verden ikke tilpasset han. Men dette lurer jeg på,

gutten er 11 år sammenligner jeg han med min 9 åring er han skikkelig umoden, han kan ikke ordne seg mat på morgenen eller legge seg selv om faren ikke er hjemme. Motorisk er han sen han har ingen kroppskontroll eller mykhet i kroppen. Videre tåler han ingen endringer, faren har ikke kvittet seg med klær fra han var 2 år, faren tror det er fordi han er glad i sine ting gutten blir hysterisk om han forsøker å fjerne noen klær. når det kommer til mat spiser han 3 ting, laks i burgerbrød, taco uten salat og pizza.

har sagt jeg ikke lager ønskekost for vi er 6 stk som skal spise å mine barn får ikke ønskekost, for da hadde det vært burger, taco og pizza. Det ender såklart med at han ikke spiser for han brånekter å smake andre ting, jeg mener han er så stor så bør forberedes på at mat må smakes på. Når vi spiser mat han liker blir han helt fokusert, han ser ingen rundt seg men dytter innpå med mat. Her om dagen mistet han et klesplagg å ble hysterisk, faren ser det som en pappating å ordne opp så gutten blir rolig, prøvde å si at han skulle se reaksjonen om det ikke ble ordnet opp, men far mener gutten er så pappadalt at det måtte fikses. Hos meg så hadde gutten måtte vinke farvel til det som ble borte for han passet ikke på. Når jeg prøver å poengtere at far er litt hysterisk så mener han mor er skyld, selv om mor virker ganske så avslappet.

han har ingen venner verken på skolen eller hjemme, faren virker ikke til å engste seg, for gutten er over gjennomsnittet glad i TV-spill å mener gutten ønsker å bruke dagene på å spille, når vi planlegger en helg sammen uten digitale verktøy lar han alltid sønnen ha med seg tv spill, å vi ender med å bruke hele helgen på kjefting for han spiller spill å ikke vil være aktiv, samtidig som min sønn er sur for han har sine spill hjemme pga forbud.

jeg sliter litt med dette, nå har jeg et aktivt barn med mange venner, men når guttene er sammen så er hannes gutt redd for å slå seg å brekke noe, å far støtter oppunder, så gutten er ikke med på noe, sønnen min har hatt gips på begge armer og bein å vi var inne ukentlig å byttet gips for de var oppbrukt før uka var over. Men han tror at han har en helt normal unge, å at min gutt er helt unormal, har forsøkt å si at om hannes gutt var mer ute med venner så ville også grensen for hva en tåler økes men pr nå så nekter han å gå noen plass for han blir sliten av å bevege seg, han er overvektig og følges opp av lege. Men tenker det er mer her enn bare å være pappadalt, som faren mener. Spør meg gjerne om du lurer på noe

Anonymkode: e06ba...99b

Du er sær. Far er sær. Barnet har nok diagnose. 

Her er det bare å si at dere ikke bør flytte sammen.

Anonymkode: e3d15...a11

[AnonymBruker]

ungen har ikke en diagnose, bare en ekstremt ettergivende far som har latt han få viljen sin hele livet. 

Anonymkode: 8a62a...217

[AnonymBruker]

Så trist å høre. Håper barnet blir utredet.

Anonymkode: 64eb1...52e

[Stor pike]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere med autisme med en gang gi dere. Fakktisk ikke rart så mange barn blir feil diagnosert pga folk skriker autisme med en gang. Jeg har en 7 åring som sikkert kunne spilt hele tiden om han fikk lov,han har også mat han foretrekker men spiser det vi lager. Han har ikke autisme. Dere må slutte virkelig. Gutten trenger grenser.

Anonymkode: df932...63a

Vet du, dette med at unger bare trenger grenser hvis de nå har en autisme diagnose, ødelegger liv. Nei, denne gutten har kanskje ingen diagnose. Og da er grenser på sin plass. Jeg hadde knallharde grenser for min sønn, det viste seg at han har Asperger. 

Til ts, dette med tilknytning til ting og klær er noe jeg kjenner godt igjen. Vi har huset fullt av babyleker for sønnen vår ikke klarer å skille seg ad med dem. Nå er han 18... Jeg ville snakket med fastlegen som evt sender henvisning til BUP. For noen må sjekke denne gutten. 

Spoiler

 

 

[AnonymBruker]

Touch of the "tism"?

Anonymkode: 340fe...36b

[AnonymBruker]

Noen barn er introverte og andre barn er ekstroverte. Begge deler er helt normalt. Selv om ditt barn har mange venner, er det like normalt og "riktig" å ha få venner. Spesielt vanskelig å få og beholde venner er det når man har autisme. De vet ikke hvordan selv om de blir fortalt og forklart. Dette gjelder ikke alle, men mange. Sosiale vansker er et veldig vanlig symptom på autisme. Også det med kosthold. Min spiser ikke brød, men kylling i grovt burgerbrød. Må han spise brød, så er det kun ett pålegg han liker om gangen. Middager liker han heldigvis det meste. Men hadde min samboer klaget over kyllingburgerne og krevd at jeg sluttet med det, så hadde vi flyttet fra hverandre. Hans barn har mange fordeler i livene sine som mitt barn aldri kan få. Livet er urettferdig. For meg er det viktig at barnet mitt får mat i kroppen utenom middag, så da blir det sånn.

Anonymkode: d7ec4...c7d

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (7 timer siden):

Vet du, dette med at unger bare trenger grenser hvis de nå har en autisme diagnose, ødelegger liv. Nei, denne gutten har kanskje ingen diagnose. Og da er grenser på sin plass. Jeg hadde knallharde grenser for min sønn, det viste seg at han har Asperger. 

Til ts, dette med tilknytning til ting og klær er noe jeg kjenner godt igjen. Vi har huset fullt av babyleker for sønnen vår ikke klarer å skille seg ad med dem. Nå er han 18... Jeg ville snakket med fastlegen som evt sender henvisning til BUP. For noen må sjekke denne gutten. 

  Vis skjult innhold

 

 

Hvorfor gjør autisme/asperger barn det? Tar vare på ting fra babytid

Anonymkode: df932...63a