Kjærlighetssorg etter 10års forhold

[AnonymBruker]

Jeg sliter ganske mye etter et brudd. Jeg var med partneren min i 10 år, fra jeg var 17 til jeg var 27. Vi har såklart mange felles venner, og selvom jeg har fått en ny vennekrets og alt det, henger det mye igjen.

Folk lurer ofte på hvorfor det ble slutt etter så mange år. Kort historie, jeg har bursdag i påsken, og vi planla å feire med fellesvenner ute på en arkadebar i Oslo, på en av dagene da alle har fri. Plutselig avlyser et par av vennene, så vi ender opp med å utsette det. Siden det ble utsatt, drar typen ut med venner fra jobben istedet, og jeg hang med en annen venn. Null stress.... helt til jeg fant ut at han ikke var med jobbvenner, men med våre fellesvenner... på arkadebaren vi skulle på... på min bursdag. Han løy om hvor han var, hvem han var med, og det hadde aldri skjedd før. Jeg slet helt ærlig så mye med å komme over dette, og hele perioden fra påske til høst prøvde vi å løse det. Men jeg mistet mye av mine romantiske tilknytninger og følelser, og taklet ikke at han kunne gjøre det så lett. Jeg slo aldri opp, men sa jeg trengte tid. Jeg begynte på studie den høsten, og hadde mye å fokusere på. Jeg sa at jeg trengte tid til å være alene, og flyttet inn til moren min i en periode. Innen en måned fra dette, hadde han fått seg ny kjæreste, og da sendte melding om at det var slutt. Jeg har egentlig ikke klart å lese gjennom alt det på nytt, men jeg tror ikke jeg svarte. Jeg trengte mye tid for megselv for å prosessere alt som skjedde. Det er vel egentlig kun nå, etter eksamener og sommeren har begynt, at jeg har begynt å komme over det som skjedde påsken 2023, og jeg føler jeg kunne klart og tilgitt og kommet meg videre. Jeg synes det er så vanskelig å høre om at han er med en ny kjæreste og se at han har det så bra uten meg, mens jeg fortsatt tror han skal være ved siden av meg når jeg våkner. Jeg synes det er så vanskelig å prøve å date andre mennesker, jeg føler ikke jeg klarer det. Og jeg har forstått at mange synes det er et red flag at noen har hatt kun en kjæreste, og spesielt vært sammen med noen så lenge, men at det endte i brudd. Jeg synes det er så vanskelig å føle en tilknytning eller kjemi med noen nå, og alt jeg vil er liksom å ha kontakt og følelser for noen igjen. Men jeg skjønner jo at svaret er at jeg ikke er klar. Jeg forstår det. Men jeg prøver allikevel fordi jeg tror ikke jeg blir klar om jeg ikke prøver. Jeg vil få tilbake livsgnisten og jeg synes det er så utrolig vanskelig å leve uten den. Jeg ville egentlig bare rante litt, så takk for at du gadd å lese helt til nå. Jeg sliter veldig med mørke tanker når jeg er alene, om hvordan jeg ødela livet mitt ved å slå opp og hvordan jeg er destruktiv. Jeg skulle jo ønske jeg klarte å komme meg over det fortere slik at det ikke måtte ende slik. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare meg i sommer med masse fritid og tanker. Jeg prøver å være med venner, men mange er jo borte og har partnere og planer. Men ja. Den tid, den sorg. Jeg prøver. Det er vel hovedpunktet. Takk for meg.

Anonymkode: b3bf6...597

[Voyeur]

Det går over.

Det tar tid, men det vil gå over.

Begynn å skriv ned følelsene dine, skriv de ut av kroppen.

Begynn å trene, eller gjør noe du syns er gøy alene, noe som gjør at du kommer deg ut av huset hver dag.

Gå en tur, dra i svømmehallen, fjelltur.

Du trenger positiv energi inn i livet ditt. Når du starter å gruble og tenke på fortiden, skriv det ned.

Han hørtes ikke ut som noe å samle på uansett.

[Handful]

Du har ikke gjort noe galt, han var jo kjempedust. 

Husk at du er verdifull. Det er bare at du er ikke helt deg selv, du er deg selv i smerter. Den virkelige deg er der inne fortsatt. Tror det er veldig lurt å fortsette å date, prøve å få nye venner osv.

Vet hvor vondt det gjør, det smerter konstant.

[AnonymBruker]

Høres ut som han egentlig slo opp med deg. Han løy til deg, på din egen bursdag? Hvem gjør sånt? Og aller minste en kjæreste? Nei, han hadde ikke respekt for deg, dessverre. Det var bra du kom deg ut. 

Nå begynner jobben med å finne ut hvem og hva du er, uten ham. Du kan ligge med andre, men viktigere er det å endre noe i dine vaner. Begynn med en ny hobby. Få deg nye venner. Skaff deg et kjæledyr om du liker dyr. Reis til et nytt sted. Gråt mye. Le mye. Spis ny mat dere aldri har spist sammen. Finn et annet flott sted å feire bursdager. Dra på dagstur et sted og se at du klarer deg fint uten ham. Ligg unna rusmidler. Sov mye. Lev mye. Kjenn sola på huden. Pust inn lufta. Det blir tungt, men du klarer det. 

Og, lag deg ei fast setning du sier når folk spør hvorfor det blei slutt. Du slo jo opp, men han var et rævhol mot deg på slutten. Jeg pleide å si dette da min eks oppførte seg rart og så dro etter 14 år: Han malte seg inn i et hjørne. Dette kunne jeg si til folk uten å føle meg trist. Og jeg tror det er dekkende for hvordan folk opphører seg når de vil ut, men ikke vet hvordan. Finn noe fast som du sier. 

Ja, noen vil dømme deg fordi du var i et langt forhold som tok slutt. De vil anta at du gjorde noe galt. Andre vil rose deg fordi du har vært trofast og kun gikk ut av et umulig forhold. Noen dømmer folk som har vært single lenge, eller har hatt flere forhold. Du må eie historia di. Du vet hva som skjedde. Prøv å lære av det, om hva du ikke vil ha framover. Og skaff deg et liv du vil ha, uansett hva folk sier eller ikke sier om deg.

Anonymkode: 21ea0...525

[AnonymBruker]

Det vil bli bedre. Jeg lover.  En dag vil du lettere kunne se at han ikke behandlet deg rett. 

Aldri gi opp. 

Hvis du føler det er helt uutholdelig - søk hjelp og støtte. Snakk med venner eller ring noen. Kan anbefale ambulant akutteam. Dersom du har det i din kommune. Da får du samtale med psykiatrisk sykepleier. Alle med livskrise kan ringe og hver enkelt defineter selv krisen. 

Klem.

Anonymkode: 4adcd...f16