Er det lettere å bli kjent med folk som leier, enn folk som eier sin egen bolig?

[AnonymBruker]

For over 20 år siden flyttet jeg inn i en bygård, der det bare var utleie leiligheter som et eiendomsfirma eide.

Jeg ble kjent med en del av de som bodde i leilighetene og i husene rundt omkring, og vi satt ute på benken å snakket sammen, og barna lekte sammen.

Så kjøpte jeg en leilighet i et lite sameie i en bydel der det bare var trehus, og det var helt dödt i gaten, og jeg ble ikke kjent med noen, utenom litt småprat med naboen nedenunder.

Nå har jeg solgt og flyttet mer tilbake til sentrum og inn i en bygård i en annen bydel, og alle snakker med alle.

Jeg har bodd her i to måneder og jeg blir kjent med nye folk hele tiden, og vi har grilling i bakgården, stikker innom en ukjent nabo for å låne kanel og ender opp med å bli invitert på en øl, en kopp te eller bare en prat ved kjøkkenbordet.

Har et inntrykk av at når det er forskjellige typer mennesker samlet i et stort hus der noen er  utenlandske innvandrere, noen er tørrlagte narkomane, noen er i arbeid, noen studenter og noen er ufør, så er det lettere å bli kjent.

Eller?

 

Anonymkode: b312a...4c8

[svartkatt]

Det er ikke det å leie eller eie som er forskjellen. Det er bygård versus enebolig/hus. Når man bor i leilighet, sannsynligvis uten terrasse, balkong, hage, hvor man kan oppholde seg privat, er det mer naturlig å være ute i et felles gårdsrom med naboer (eller en park for eks.)