Gå til innhold

Forhold etter tillitsbrudd


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Er det noen som har opplevd at partneren har gått over grensene dine (seksuelt, utroskap eller annet) en enkelt gang og blitt værende i forholdet? Klarte du å tilgi partner? Ble ting annerledes eller fikk dere det samme forholdet på sikt?

 

Anonymkode: d1c19...319

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Stoler ikke på hen.

Anonymkode: 9103c...cba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stoler ikke på hen.

Anonymkode: 9103c...cba

Hvordan påvirker det forholdet deres?

Anonymkode: d1c19...319

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil jo si at det kommer veldig an på graden av tillitsbruddet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan påvirker det forholdet deres?

Anonymkode: d1c19...319

Negativt for min del. Går nok en dag.

Anonymkode: 9103c...cba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For fire år siden fant jeg ut at mannen min hadde gjort noe bak ryggen min som jeg hadde vært tydelig med han de tre årene vi hadde vært sammen at ikke var greit. Jeg fant tilfeldig ut av det og han innrømmet det etter en liten stund med diskusjon (når han skjønte at han ikke kunne komme seg unna). 

Dette er som sagt fire år siden og vi er fortsatt gift. Vi har felles barn og særkullsbarn. 

Jeg sliter fortsatt med denne hendelsen, som var gjentatte ganger og noe jeg som sagt hadde vært helt tydelig med han fra starten av. Jeg kan vel si at det ikke går en dag uten at jeg ikke tenker på det, og noen dager er tøffere enn andre, men jeg har valgt å fortsatt være gift med han. En av årsakene er fordi jeg tenker det er han jeg vil være sammen med, men også fordi jeg ikke ønsker at særkullsbarna skal måtte gå gjennom enda en familie som splittes + fellesbarnet må ha delt bosted. Dette er et valgt jeg tok fordi jeg stort sett har det fint med han. 

Jeg synes forholdet vårt har blitt bedre, men om det er fordi vi har blitt eldre, han har endret atferdsmønster (jeg ser han har gjort mange endringer) eller hva det er, det vet jeg ikke. Jeg vil også være ærlig med deg og si at jeg skulle selvfølgelig mer enn noe annet vært foruten, så jeg hadde sluppet alle tankene rundt hva som har skjedd, tanker om hva som potensielt kan skje, hva om osv. Det er uten tvil slitsomt. 

Har du lyst å si litt om graden av tillitsbruddet eller hva det gjelder? Jeg vet det er så stort spenn, og mange ville ikke sett på det som tillitsbrudd det mannen min og jeg har vært gjennom, men jeg tenker at dersom man har definert at noe absolutt ikke er greit i et forhold, så er det tillitsbrudd om noen bryter det. Sender deg en klem :)

Anonymkode: 5970f...c73

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Var gjennom mange år etter stort tillitsbrudd. Angrer i dag, men tenker at med tanke på hvordan jeg har det nå er jeg likevel glad livet tok de veiene det tok. Ville ikke blitt gjennom noe sånt igjen, det er en enorm, psykisk belastning. 

Anonymkode: a6ecf...864

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappi skrev (7 minutter siden):

Vil jo si at det kommer veldig an på graden av tillitsbruddet.

Alt er tillitsbrudd i dag.

Anonymkode: 86c44...236

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS. I mitt tilfelle dreier det seg om et enkelttilfelle der han seksuelt gjorde noe mot mitt samtykke. Jeg stoler fortsatt på han og på at han ikke vil gjøre det igjen, han har tatt ansvaret for det som skjedde, og er veldig lei seg. Er dette noe man kan komme over med tiden?

Anonymkode: d1c19...319

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden ble en ren gjettelek.

Anonymkode: 86c44...236

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS. I mitt tilfelle dreier det seg om et enkelttilfelle der han seksuelt gjorde noe mot mitt samtykke. Jeg stoler fortsatt på han og på at han ikke vil gjøre det igjen, han har tatt ansvaret for det som skjedde, og er veldig lei seg. Er dette noe man kan komme over med tiden?

Anonymkode: d1c19...319

Det kommer jo helt an på deg selv og hvordan du ser på dette tilfelle. Anser du det "kun" som et tillitsbrudd, eller føltes det som et overgrep? Føles det som et overgrep så tror jeg det sunneste for deg, vil være å gå. Om du kun ser på det som et tillitsbrudd, så er det jo noe du etterhvert kan komme over, og tilliten kan gjenvinnes. 

Anonymkode: 50bd7...e90

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

TS. I mitt tilfelle dreier det seg om et enkelttilfelle der han seksuelt gjorde noe mot mitt samtykke. Jeg stoler fortsatt på han og på at han ikke vil gjøre det igjen, han har tatt ansvaret for det som skjedde, og er veldig lei seg. Er dette noe man kan komme over med tiden?

Anonymkode: d1c19...319

I min vurdering kommer veldig an på hva det var, men ettersom du tar det opp her så regner jeg med at det var noe alvorlig. I så tilfelle kan det være vanskelig å tilgi og enda vanskeligere å glemme. Og kan du være sikker på at det ikke kommer til å gjenta seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å stole på hun etter første gang. Etter andre gang så var det på hode ut.

Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me. Gjorde vondt første gangen, andre gangen gikk det overraskende greit. 

Anonymkode: 09762...553

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Denne tråden ble en ren gjettelek.

Anonymkode: 86c44...236

Du må være verdensmester i hinting til å skjønne en drit i det de prøver å formidle her 🤯

Anonymkode: f3eee...ca4

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Du må være verdensmester i hinting til å skjønne en drit i det de prøver å formidle her 🤯

Anonymkode: f3eee...ca4

Skjønner nada og ser 0 prob med å skrive det heller.

Anonymkode: 86c44...236

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner lite eller ingenting av denne gjetteleken. Umulig å gi råd når man ikke vet hva man skal gi råd om!!

Anonymkode: fbc60...c55

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har opplevd det selv ja, både seksuell handling og utroskap med vedkommende. Har ikke noe med ex å gjøre heller heldigvis. 

Anonymkode: a8668...794

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble i mange år. Sett tilbake burde jeg gått med en gang, men samtidig så er livet mitt fint nå så jeg angrer sånn sett ikke. Ingen kontakt i dag etter mitt ønske. 

Anonymkode: 33486...ac6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble i mange år. Sett tilbake burde jeg gått med en gang, men samtidig så er livet mitt fint nå så jeg angrer sånn sett ikke. Ingen kontakt i dag etter mitt ønske. 

Anonymkode: 33486...ac6

I mitt tilfelle var det snakk om utroskap.

Anonymkode: 33486...ac6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt i et forhold hvor han var utro. 
Det er flere ulike faktorer som avgjorde at jeg ble, uten at jeg har lyst å gå inn på alt. Men jeg valgte å tilgi og å bli. Det er nå snart tre år siden. Et av de årene var det veldig mye tanker rundt «ville jeg egentlig gått om vi ikke hadde barn, hvahvisom osv osv». Og et halvår var det litt å finne ut av noen nye grenser. Vi har veldig ulik oppfatning av hva som er greit å se på (feks porno vs onlyfans), fordi jeg er 100% følelsesmenneske mens han er 100% logisk/fornuftig. For han var det feks ikke et problem med OF oet forhold, for han ville jo aldri vært i et forhold om han ikke elsket meg. Så i disse grensene måtte han lære at han må jobbe for min tillit, og at jeg virkelig trengte at han jobbet for å vise meg at jeg var den viktigste og at mine grenser måtte prioriteres dersom vi skulle fungere. Han måtte lære seg hvordan han skulle vise meg at jeg var den han ville ha, for det kom ikke like naturlig for han. 
 

Når han lærte seg det, så løsnet det. Og jeg vil si det siste året har væry uproblematisk sånn sett. Men det hender, hvis jeg har vært borte med barna at jeg får noen katastrofetanker om hva han gjør mens jeg er borte. Men da klarer jeg å hente meg inn, sende en meld eller ringe og ha en hyggelig (ikke mistenksom)prat. 
 

Det er mulig å få ting til etter tillitsbrudd! Men det krever masse jobb fra begge parter. Den som har brutt tilliten må jobbe for å fortjene tillit. Men den andre parten må også jobbe med sine egne tanker underveis. Hvis den parten som brøt tilliten er oppriktig lei seg, er det ganske fælt å gå rundt å bli påmint det kjipe man har gjort igjen og igjen og igjen. 
(man skal få snakke om ting, min mann mente jeg en gang brukte det mot han. Da forklarte jeg tankemønstrene mine og han trakk det fort tilbake). 
 

Når vi har fått det til, tror jeg de fleste kan få det til🙈 Men igjen, det er Moen avgjørende faktorer. Hadde utroskapen skjedd nylig i vårt tilfelle, eller enkelte ting rundt det vært annerledes, kunne dette sett helt annerledes ut. 
 

Og - han får kun en sjanse 😅

Anonymkode: bfa75...6ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...