Søster som påstår barna er sjenerte - helt til hun går

[AnonymBruker]

Flere som opplever folk som mener barna deres er så sjenerte og introverte, som skjermer barna for alle rundt seg, tvilholder på barna, går og bærer 4-åringen i selskap etc. Mens når moren ikke er der så er barna skikkelig sosiale typer, de leker med alle rundt seg, prater med alle voksne etc.

Jeg blir så lei. Søsteren vil man skal ta hensyn til de "stakkars sjenerte" barna hennes, men med en gang hun ikke er der er barna helt fine sosiale typer! 

Anonymkode: c85a4...276

[AnonymBruker]

Jeg var veldig sjenert som barn, og likte ikke å være uten moren min i nærheten til å begynne med når vi var borte. Jeg slapp gradvis opp, og da vi dro igjen ville jeg nesten ikke dra.

Man kan godt være sjenert, men blir mer trygg til lenger man er på samme sted med de samme folka. Likevel er det viktig å ta hensyn og skape trygghet, for ellers blir man bare mer redd. Noen av oss er bare skapt slik.

Anonymkode: 64456...1de

[AnonymBruker]

Å være sjenert er ikke det samme som å ikke være sosial. Dessuten er det vanlig at man er mindre sjenert (eller ikke i det hele tatt) når man er sammen med kjente. Mange av oss sjenerte har etter hvert lært oss å ta oss skikkelig sammen når vi er sammen med noe for så å komme hjem helt utslitt. Det er merkelig at du tror du kjenner disse barna bedre enn moren deres gjør, det gjør du nemlig ikke. Og det er i alle fall tydelig at du vet ingenting om hva det vil si å være sjenert.

Anonymkode: 6ac99...2ce

[AnonymBruker]

Min datter er supersosial, men, når jeg er i nærheten når vi er på besøk så vil hun bare være med meg. Da vil hun sitte på fanget, kose, ikke snakke med noen andre. 

Så hun virker supersjenert om jeg er i nærheten. Med en gang jeg går, så er hun utadvendt og sosial

Anonymkode: cc022...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å være sjenert er ikke det samme som å ikke være sosial. Dessuten er det vanlig at man er mindre sjenert (eller ikke i det hele tatt) når man er sammen med kjente. Mange av oss sjenerte har etter hvert lært oss å ta oss skikkelig sammen når vi er sammen med noe for så å komme hjem helt utslitt. Det er merkelig at du tror du kjenner disse barna bedre enn moren deres gjør, det gjør du nemlig ikke. Og det er i alle fall tydelig at du vet ingenting om hva det vil si å være sjenert.

Anonymkode: 6ac99...2ce

moren TVIHolder på barna. Hun slipper de ikke. I circle of security skal man f.eks. oppmuntre barna ut, men hun gjør det ikke, hun slipper dem ikke. Når barna er med faren er de helt andre barn, sunne, friske unger som er naturlig litt blyge, men ikke skjermet og isolert som med moren.

Anonymkode: c85a4...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

moren TVIHolder på barna. Hun slipper de ikke. I circle of security skal man f.eks. oppmuntre barna ut, men hun gjør det ikke, hun slipper dem ikke. Når barna er med faren er de helt andre barn, sunne, friske unger som er naturlig litt blyge, men ikke skjermet og isolert som med moren.

Anonymkode: c85a4...276

Uff, jeg vet om en sånn mor. Hun har 7(!) unger og alle har fått angst i løpet av livet. De to eldste på 20 og 23 er trygdet pga angst og de to som går på ungdomsskolen har så mye angst at de ikke klarer å gå på skolen. De tre yngste går nok samme skjebne i møte. Det er skyldfølelse også «mamma kommer til å savne deg så mye når du er hos pappa, mamma blir så trist» osv. Det hjelper å være lengre perioder hos far, men ofte får barna så dårlig samvittighet at de drar hjem igjen. 

Anonymkode: ae540...a9a

[Marimma]

Har sett mange barn lide en slik skjebne, dessverre. Heller enn å motiveres, oppfordres og utfordres til å være normalt høflig (hilse, takke, si hade) og etterhvert delta i lek med jevngamle barn så sitter de bare på fanget his foreldrene som godsnakker med dem og dermed ekskluderer seg selv fra voksensamtaler også. Det er forskjell på å være sjenert og å bli «holdt nede» i COS-betydningen. 

[AnonymBruker]

Min eksmann holdt på slik. 1 skoledag bar han guttungen rundt inne i klasserommet.

Anonymkode: 5dc0d...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

moren TVIHolder på barna. Hun slipper de ikke. I circle of security skal man f.eks. oppmuntre barna ut, men hun gjør det ikke, hun slipper dem ikke. Når barna er med faren er de helt andre barn, sunne, friske unger som er naturlig litt blyge, men ikke skjermet og isolert som med moren.

Anonymkode: c85a4...276

Dette tenker jeg er bekymringsverdig.

Kjenner du dem godt nok til å ta det opp med enten henne og/eller far?

Det virker som om det kanskje er hun selv som er "sjenert" og som har angst, og så bruker hun barna som sin egen sosiale krykke. Hvis dette stemmer så begynner dette også å nærme seg en lettvariant av Münchhausen by proxy, selv om jeg antar at det trolig ikke er så bevisst fra mors side.

Jeg ville snakket med dem, og om du ikke kan det eller vil det, så ville jeg tatt en telefon til barnevernet og bedt om råd i saken. Det kan du i første omgang gjøre uten å nevne hvem dette gjelder - da får du en faglig vurdering av barnas situasjon.

Jeg hadde god erfaring med å snakke veldig direkte til en venninne som gjorde lignende, sa det rett ut at hun ikke hadde rett til å hemme barna sine og at hvis hun trengte støtte i sosiale situasjoner så ville jeg være der for henne, men at hun måtte slutte å hindre barnas naturlige utvikling på dette området før de ble skadet av det og hun påførte dem angst. Hun mente først jeg tok helt feil, men jeg fortsatte samtalen, og etterhvert innrømmet hun at det hun hadde begynt å gjøre stemte fra hennes angst. Hun sa at slik ville hun ikke lenger påføre ungene sine, og hun sluttet å gjøre det innen kort tid. Hun måtte rett og slett bare ha noen som tørte å fortelle henne rett ut hva hun holdt på med, noe hun har sagt etterpå at hun er veldig glad for at jeg gjorde.

Anonymkode: 9a6cf...159

[AnonymBruker]

Hvordan mener hun at dere skal ta hensyn til dem?

Anonymkode: 1c0c9...69f

[AnonymBruker]

Kanskje de har blitt varme i trøya når hun er ute av syne? Regner med hun ikke forlater dem før hun ser at de er trygge nok, om de er sjenert og usikker.

Eventuelt, jeg var veldig sjenert som barn men kun når det var voksne tilstede. Også med mine foreldre tilstede! Veldig merkelig men jeg var så redd for hva de skulle tenke om meg når jeg var meg selv på en måte? Selv om jeg var snill og grei, og ganske rolig. Jeg var nok ikke vandt til at voksne mennesker satt å så/observerte meg under lek, jeg lekte nok for det meste for meg selv hjemme.. så det er nok noe med det der.

Anonymkode: c935d...ff3