Han har ikke jobb, ikke familie eller nettverk

[ivfmamma78]

Og jeg vurderer å gå fra han. 

Han har ikke hatt en skikkelig jobb i de snart 20 årene i vi har vært gift. 
Vi har barn sammen. Han flyttet til landet når han møtte meg , og har ikke noe nettverk eller familie her. 

Jeg tjener bra. Jeg har dratt lasset økonomisk i alle år og det har kostet meg veldig mye. Har pådratt meg mye gjeld, og jeg har vært langt nede psykisk mange ganger i løpet av årene. 
Dårlig økonomi går også utover barna.

Jeg har også dratt lasset hjemme. Lager matpakker, følger opp unger på barnehage/skole,  de gangene han har søkt jobb har jeg måtte bidratt med dette osv. Han har gjort noe husarbeid, men det meste faller på meg. 

Nå er jeg lei og har gitt han beskjed at hvis han ikke gjør en innsats for å finne jobb så orker jeg ikke lengre. 
Tror ikke dette gikk inn hos han, for jeg hjalp han å søke et par jobber. Men etter det har han vist null interesse. 

Men så til mitt dilemma. Hvis jeg skulle ta ut seperasjon, hva skjer med han ? Han har ingen penger, ikke jobb og ikke noe nettverk. 
Føler at jeg ikke kan kaste han ut på gata heller? 
Noen som har vært i samme situasjon? Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av forholdet.  Føles hjerterått og skulle bryte opp når han ikke har noen ting.

[Meowmere]

20 år gift? Du har vært ekstremt tålmodig med ham.

Tviler sterkt på at han havner på gata. Han vil enten gå på NAV, eller ta seg sammen. Han har ikke så mye valg, men man må jo ta av støttehjula en eller annen gang?

[AnonymBruker]

Skaff han venner og aktiviteter? Er han deprimert? Hva gjør han på? Nav må kunne hjelpe han, eller lege? Send mannen til lege for en sjekk først. Ikke normalt å ikke gjøre noe?

Anonymkode: c8acd...762

[ivfmamma78]

Meowmere skrev (4 minutter siden):

20 år gift? Du har vært ekstremt tålmodig med ham.

Tviler sterkt på at han havner på gata. Han vil enten gå på NAV, eller ta seg sammen. Han har ikke så mye valg, men man må jo ta av støttehjula en eller annen gang?

Jeg er ekstremt tålmodig ja. Og alt for snill. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skaff han venner og aktiviteter? Er han deprimert? Hva gjør han på? Nav må kunne hjelpe han, eller lege? Send mannen til lege for en sjekk først. Ikke normalt å ikke gjøre noe?

Anonymkode: c8acd...762

Har prøvd å skaffe han venner, men det dabber alltid av. Han er ikke deprimert, men har vært det i perioder men det er 10 år siden nå. 

Han har et lite enkeltmannsforetak, men svært lite inntekt. Tjente vel 20 000 kr i hele fjor. Så han gjør litt, men bare noen få timer i uka.

[AnonymBruker]

ivfmamma78 skrev (9 minutter siden):

Og jeg vurderer å gå fra han. 

Han har ikke hatt en skikkelig jobb i de snart 20 årene i vi har vært gift. 
Vi har barn sammen. Han flyttet til landet når han møtte meg , og har ikke noe nettverk eller familie her. 

Jeg tjener bra. Jeg har dratt lasset økonomisk i alle år og det har kostet meg veldig mye. Har pådratt meg mye gjeld, og jeg har vært langt nede psykisk mange ganger i løpet av årene. 
Dårlig økonomi går også utover barna.

Jeg har også dratt lasset hjemme. Lager matpakker, følger opp unger på barnehage/skole,  de gangene han har søkt jobb har jeg måtte bidratt med dette osv. Han har gjort noe husarbeid, men det meste faller på meg. 

Nå er jeg lei og har gitt han beskjed at hvis han ikke gjør en innsats for å finne jobb så orker jeg ikke lengre. 
Tror ikke dette gikk inn hos han, for jeg hjalp han å søke et par jobber. Men etter det har han vist null interesse. 

Men så til mitt dilemma. Hvis jeg skulle ta ut seperasjon, hva skjer med han ? Han har ingen penger, ikke jobb og ikke noe nettverk. 
Føler at jeg ikke kan kaste han ut på gata heller? 
Noen som har vært i samme situasjon? Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av forholdet.  Føles hjerterått og skulle bryte opp når han ikke har noen ting.

Jeg er dessverre i akkurat samme situasjon. Vært gift i snart 25 år og har to store barn. Dette samlivet med alt av bekymringer har bidratt til at helsa begynner å svikte. Jeg er så bekymret for at jeg skal miste den, absolutt alt avhenger av meg og har gjort det i alle år. Har vurdert i 15 år å avslutte samlivet, men får det ikke til fordi han vil bli stående på gata..

 

Anonymkode: 1df9e...a65

[ivfmamma78]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er dessverre i akkurat samme situasjon. Vært gift i snart 25 år og har to store barn. Dette samlivet med alt av bekymringer har bidratt til at helsa begynner å svikte. Jeg er så bekymret for at jeg skal miste den, absolutt alt avhenger av meg og har gjort det i alle år. Har vurdert i 15 år å avslutte samlivet, men får det ikke til fordi han vil bli stående på gata..

 

Anonymkode: 1df9e...a65

Så kjedelig at vi er flere i samme situasjon. Det er utrolig vanskelig. 

[AnonymBruker]

Han blir ikke kastet på gata, men han må dra på NAV for å høre hvilke muligheter han har.

Anonymkode: fabca...98c

[AnonymBruker]

Mamma var i samme situasjon i 40 år. Hun gikk til slutt fra han og pappa klarer seg helt ok. Jeg skulle ønske hun hadde gjort det mye før! Hun har kastet bort så mye tid på pappa, og slitt seg helt ut med flere jobber, eneansvar for oss barna og husarbeid. Mens pappa bare levde det beste livet han kunne uten jobb eller noe som helst av oppgaver. Trenger vel ikke si hvem av dem jeg har kontakt med i dag. 

Anonymkode: 19e15...c78

[AnonymBruker]

For et vanskelig dilemma. Hvor store er barna deres? Har barna ting på stell mht at de er flinke på skolen og du ser at de kommer til å klare å stå på egne ben? Jeg håper det.❤️

Når det gjelder din mann så forstår jeg godt at dette er vanskelig. Har selv vært i en situasjon hvor jeg følte at jeg måtte hjelpe personen til å få orden på livet sitt før jeg kunne gjøre det slutt. Men dette var en norsk mann som hadde rotet det til med økonomien sin. Var heldigvis ikke så ille, med tvangstrekk og at han fikk en jobb så ordnet det seg. Jeg var utrolig lettet og glad da jeg endelig kunne dumpe ham.

Med din mann er det vanskeligere ettersom han har vært så lenge utenfor arbeidslivet og fremstår som en mannebaby. Jeg tror ikke at du kan få til å hjelpe ham til å stå på egne ben. Så lenge han har deg, så kommer han ikke til å gå 100% inn for å klare det. Det beste du kan gjøre for å hjelpe deg og han er å dytte ham inn på NAV. Når han er igang med jobbsøkerkurs der, så kan du gjøre det slutt. 

 

Anonymkode: d55fa...84a

[AnonymBruker]

Vært sammen med en sånn. Han jobbet riktignok, men null boevne og stilte ikke opp for eget barn. Måtte hjelpe han med ALT, inkludert å kontakte fastlegen om han trengte lege🫣
 

Totalt tiltaksløs, masse unnskyldninger og alt som gikk galt var alle andre sin feil.

Følte meg som en tenåringsmor.  
 

Aldri vært lykkeligere enn da jeg sov alene for første gang. Ungen har det også bedre uten negativ energi og jeg er alenemor da han fremdeles ikke stiller opp som far.

 

Anonymkode: 28fa8...bf6

[Pippi Lotta]

Men får han ikke støte av nav da? Han skal jo ha en inntekt selv om han ikke jobber. Hva sier nav om at han ikke jobber? Hvilke tiltak har de sat opp for å hjelpe han i jobb? Det er jo ikke så rart at han har lite nettverk når han ikke kommer her i fra, det er vel noe man må forvente når noen flyter til landet for deg. Har dere prøvd parterapi? Kansje det blir lettere for dere å forstå hverandre om dere har en nøytral tredje part som kan hjelpe dere å snake bra.

Samtidig så greier han seg helt sikkert uten deg! Foreldre havner ikke på gata, han kommer til å få bolig av nav. Du skal ikke ofre live dit eller barnas oppvekst på å leve i et ulykkelig ekteskap. Om dere ikke greier å ha det bra sammen, så er det bedre for alle involverte at dere har det bra allene. Så om parterapi er prøvd og du er sikker på at følelsene er borte, da er det på tiden og begynne prosessen med å få det bra allene. 

[ivfmamma78]

Pippi Lotta skrev (7 minutter siden):

Men får han ikke støte av nav da? Han skal jo ha en inntekt selv om han ikke jobber. Hva sier nav om at han ikke jobber? Hvilke tiltak har de sat opp for å hjelpe han i jobb? Det er jo ikke så rart at han har lite nettverk når han ikke kommer her i fra, det er vel noe man må forvente når noen flyter til landet for deg. Har dere prøvd parterapi? Kansje det blir lettere for dere å forstå hverandre om dere har en nøytral tredje part som kan hjelpe dere å snake bra.

Samtidig så greier han seg helt sikkert uten deg! Foreldre havner ikke på gata, han kommer til å få bolig av nav. Du skal ikke ofre live dit eller barnas oppvekst på å leve i et ulykkelig ekteskap. Om dere ikke greier å ha det bra sammen, så er det bedre for alle involverte at dere har det bra allene. Så om parterapi er prøvd og du er sikker på at følelsene er borte, da er det på tiden og begynne prosessen med å få det bra allene. 

Man får bare støtte noen få år. Så han har ikke vært i NAV systemet på over 10 år nå. 

Har ikke prøvd parterapi. Usikker om det er verdt det. Føler meg egentlig ganske ferdig i forholdet.

 

Endret 26. juni av ivfmamma78

[AnonymBruker]

Han gjør ingen av de tingene fordi han ikke trenger gjøre dem, du har jo gjort dette for han i en mannsalder så hvorfor i all verden skal han gjøre en endring på dette? Du har garantert tatt opp dette igjen og igjen så det er en form for hvitt støy i relasjonen, noe han vet han kan ignorere fordi det aldri skjer noe likevel. Om han må så kan han helt sikkert ta vare på seg selv. 

Anonymkode: 89ed9...42d

[Pippi Lotta]

ivfmamma78 skrev (Akkurat nå):

Man får bare støtte noen få år. Så han har ikke vært i NAV systemet på over 10 år nå. 

 

Søk han tilbake da, selfølgelig får han noe støte. Har han ikke  intenkt bør han få sosial stønad og bo støte i det minste. Så vil han også få noen som preger på for at han får jobb, så slipper du å ta den rollen. Har hen gått 20 år uten jobb, så kan jo det tyde på at det er noe galle også, kansje får han uføre trygd om ham blir skikelig utredet! Du skrev han var deprimert for 10 år siden, ble han skikelig utredet den gang?

[ivfmamma78]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han gjør ingen av de tingene fordi han ikke trenger gjøre dem, du har jo gjort dette for han i en mannsalder så hvorfor i all verden skal han gjøre en endring på dette? Du har garantert tatt opp dette igjen og igjen så det er en form for hvitt støy i relasjonen, noe han vet han kan ignorere fordi det aldri skjer noe likevel. Om han må så kan han helt sikkert ta vare på seg selv. 

Anonymkode: 89ed9...42d

Ja, jeg har gjort alt for han. I starten kunne han skylde på språket osv. Men så ble det bare sånn da at jeg gjorde alt. Alle foreldresamtaler, alle foreldremøter, alt med bank/NAV/søknader osv. 
Det er først når jeg snakker høyt om det jeg skjønner hvor feil dette har vært og er.

[ivfmamma78]

Pippi Lotta skrev (2 minutter siden):

Søk han tilbake da, selfølgelig får han noe støte. Har han ikke  intenkt bør han få sosial stønad og bo støte i det minste. Så vil han også få noen som preger på for at han får jobb, så slipper du å ta den rollen. Har hen gått 20 år uten jobb, så kan jo det tyde på at det er noe galle også, kansje får han uføre trygd om ham blir skikelig utredet! Du skrev han var deprimert for 10 år siden, ble han skikelig utredet den gang?

Siden jeg har høyt inntekt får han ikke noe hjelp så lenge han bor med meg. 
Men ja, han får nok hjelp hvis han må flytte ut.

[AnonymBruker]

Han får gjøre som de fleste andre innvandrere, gå på NAV. 

Anonymkode: ec046...b00

[ivfmamma78]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han får gjøre som de fleste andre innvandrere, gå på NAV. 

Anonymkode: ec046...b00

Han er allergisk mot NAV og vil helst ikke ha noe med dem å gjøre. 😅 
Men så har han jo meg da.

Han er forøvrig fra et engelsktalende vestlig land. Ikke kommet hit som noe lykkejeger. 

[Sunshade83]

Her er det bare å avslutte og gå videre. Enten går han til NAV og får hjelp av kommunen, drar til sitt hjemland eller avslutter det selv. Du skal ikke lengre slite med dette!

[AnonymBruker]

Moren min opplevde det samme, det tristeste for henne var at da hun endelig gikk, så bare fikset det seg til en viss grad, han tok vare på seg selv på ett vis, og han savnet ikke henne en gang. All den innsatsen, jobben, masingen, så trengtes det ikke mer. 

Anonymkode: 4d204...4b5