Gå til innhold

Bedt om å delta i begravelse, har ikke møtt familien hans enda


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hva sier jeg i en begravelse?

Altså, sånn bortsett fra kondolerer...

Nytt bekjentskap, ila noen måneder er vi kommet hverandre veldig nære. Han og jeg kan snakke om alt, og han er veldig åpen og ærlig, det samme er jeg. Han har møtt mine barn og de liker hverandre og har et godt forhold. 

Så døde en nær slektning av ham.. 

Han har spurt meg pent om jeg kan bli med i begravelsen for å støtte ham, siden han ikke har noe godt forhold til resten av familien, men trenger en han stoler på, i nærheten.
Selvsagt stiller jeg opp.

Jeg har ikke møtt noen i hans familie enda.. Ingen av de som kommer i begravelsen. Hans foreldre er døde, så det er snakk om tanter, onkler, fettere, kusiner osv.
Og søsken. Det er nesten det verste.. 
Han har ikke noe godt forhold til sine søsken. Men avdøde var en som stod ham virkelig  nær, nærmere enn hans egen far. Så han ønsker å delta både i kirken og etterpå. Men trenger en han kan søke trygghet og øyekontakt med. Og der er jeg.. Litt sånn lost, men jeg gjør det for hans skyld. 

Så... Hva sier jeg da, til alle de jeg ikke aner hvem er, men som er slekta til han jeg bryr meg aller mest om? Jeg står ved hans side. Med alles øyne rettet på meg... 

Hvem er hun? Hva gjør hun her? 

Han har sagt at jeg er under hans paraply. At jeg skal slappe av, så tar han seg av alt det der. Men jeg veit det kommer spørsmål... 

Hva hadde dere sagt? 

Jeg trenger virkelig gode råd nå. 
 

Anonymkode: 28eb0...9d1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du trenger jo ikke si så mye egentlig. Du er der som støtte og det er det. Jeg har vært med som støtte en gang for en venninne, og satt bak henne i kirka ( fordi første benk er forbeholdt nær slekt) slik så jeg kunne være nær når hun trengte det. Vi gikk ut av kirka sammen og jeg sto sammen med henne under kondolansen. Mange av gjestene som så forvirra ut selvsagt, men det gikk fint. I mottagelsen holdt jeg meg i bakgrunnen, sa minst mulig hvis jeg ikke ble spurt direkte. Da forklarte jeg kort hvem jeg var. De fleste gjestene er ikke egentlig fokusert på deg. Og hvis det så skulle være så får du dra en smalltalklinje. «Rart å skulle møtes under sånne omstendigheter» eller noe sånt. 

Anonymkode: c070e...e24

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mammas begravelse hadde flere søskenbarn med kjærester jeg ikke hadde møtt, det var bare fint. 

De holdt seg sammen med partneren, og det var partneren (mine søskenbarn) som først tok initiativ til kondolanse etter begravelsen. Så hilste de, introduserte seg, kondolerte, og takket for at de kunne være med (alle hadde spurt i forkant). 

Det handler vel om å være vennlig, men litt tilbaketrukken, og la de sørgende ta sin plass. 

Anonymkode: 7376c...1c6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva som er problemet. Du hilser og presenterer deg. Sier eventuelt at du er en venn av xxx (men det er vel helst han som skal gjøre det - altså introdusere deg for andre). Du trenger ikke å ta noe plass i det hele tatt. 

Anonymkode: 46923...87e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en begravelse, ingen kommer til å bry seg så mye om deg som du tror. 

Anonymkode: 20200...4e7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hilser, smiler pent og kondolerer for tapet til de som er der. Du kan gjerne fortelle de som kommer bort at du er en god venn av xx, og at du er med for å støtte han gjennom en tung dag. Mer trenger du jo egentlig ikke å si :) 

Anonymkode: 1bd1f...d21

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde sagt kondolerer eller føler med dere. Ikke noe mer. Kanskje bare håndhilst på noen og ikke sagt noe. Folk snakker ikke så mye i begravelser.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk snakker ikke så mye i begravelser. Det er som regel litt sosialisering med kaffe og noe å bite i etterpå for de nærmeste etter begravelsen, som du nevner. La mannen din introdusere deg, så går det nok bra. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du overtenker veldig. 

Du er med som støtte og nær venn. 
 

Da jeg ble introdusert for kjærestens familie i 2 store begivenheter var jeg den første etter kona døde av kreft.

Det var var noe nervepirrende. Men de var superhyggelig og glad på våre vegne og de var rørt over å se hvor tett bånd jeg og barna hans hadde fått.

I en begravelse vil få tenke over hvem du er og helt innafor å være med som støtte. Kunne fint gjort det for en venninne eller kompis om de trengte det.

Anonymkode: 891c8...e7b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe rart at han har med seg noen de ikke kjenner hvis de ikke er nære. Dette er ikke noen big deal. 

Anonymkode: e4c72...6be

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger truffet slektningers nye partnere for første gang i begravelse, det er ikke så uvanlig. Hils når han introduserer deg, kondoler hvis det er naturlig og overlat vanskelige spørsmål til ham.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva hadde dere sagt? 

Jeg hadde sagt takk for invitasjonen, men jeg kan dessverre ikke være med. Det ville være helt unaturlig når jeg verken har møtte avdøde eller familien.

Anonymkode: eafbc...18b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...