Nydiagnosert dame med autisme – spør meg om hva som helst!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hei, og så godt at du har funnet ut av ting/fått en diagnose.

Du skrev at de mistenkte OCD. Var det noen andre diagnoser de var innom som kunne feiltolkes som det og ikke autisme? Altså, hvilke diagnoser kan en feilaktig få, men så er det egentlig noe på autismespekteret?

Jeg lever på mine 30 år gamle diagnoser som jeg føler ikke stemmer helt med min virkelighet, verken da eller nå.

Anonymkode: c9738...b24

Jeg ble først diagnosert med unnvikende pf. Nå kan mye tyde på at jeg har autisme i stedet (er til utredning).

Anonymkode: d8ba5...781

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er nysgjerrig på fordeler/ulemper rundt å få diagnose. Jeg har fått angst og depresjon diagnose før uten å ha følt at det passet helt. Til forskjell fra andre deprimerte så blir jeg glad og får mindre symptomer med en gang jeg får være mer alene. Angst er jeg også usikker på om jeg har da jeg føler det er mer sterk form for stress. Jeg har ikke typiske symptomer på angst, med økte symptomer når jeg utsetter meg for ting. Det går mer på mengde ting jeg gjør og om jeg får nok hvile og alenetid. Har jeg vært alene to uker for eksempel føler jeg ikke meg urolig sammen med andre, mens hvis jeg treffer mennesker daglig blir jeg kjempestresset. 
 

Er det en annen form for behandling av autisme enn angst/depresjon? 
 

Er det en annen tilnærming til utfordringene og er legene klar over det?

Jeg har liksom tidligere blitt møtt med at jeg bare trenger å pushe meg selv. Jeg blir jo dårligere av det. Jeg håper på at legen kan forstå at når jeg føler meg helt overbelastet så trenger jeg fullstendig ro. Da kommer jeg meg og når jeg får hentet meg inn så er jeg klar igjen. Mens hvis jeg blir overbelastet og blir bedt om å forsøke litt mer, da kan jeg bli veldig syk. Noen som kjenner seg igjen og har erfaringer med dette?

Hvordan opplevelse har dere med å forholde dere til leger og andre autoriteter? Er det vanlig å oppleve at folk blir irritert eller latterliggjør? Det kan hende jeg misforstår, men det kan også hende at jeg fremstår umoden når jeg blir redd og at dette provoserer andre voksne.

Anonymkode: b9532...d21

Jeg fikk tilbud om å delta i et opplæringsprogram for å lære å leve med diagnosen og et annet tilbud om å prate med andre som har fått autismediagnosen sent i livet. Jeg er ikke helt klar over alle behandlingsmetodene som brukes for angst og/eller depresjon, men når man har en autismediagnose kan dette tas i betraktning. Jeg vil anbefale å spørre helsepersonell om dette, fordi det avhenger av mange faktorer.

Dessuten er autisme et spekter, noe som betyr at det finnes et område av variasjoner av bestemte egenskaper. Det betyr at man må tilpasse behandlingen ulikt fra person til person med autisme.

Jeg kjenner meg godt igjen i det å måtte pushe meg selv og bli syk av det. Jeg blir også lett overbelastet i visse situasjoner spesielt når det er mye lyder, endringer i rutiner og være i sosialt samvær.

Jeg ble ikke tatt seriøst av helsesykepleier og lærere. Hadde de gjort det kunne jeg kanskje fått diagnosen tidligere. Jeg følte at de gjorde narr av meg.

Da jeg kontaktet psykolog ble jeg tatt seriøst og det samme skjedde hos fastlegen min. Ja, jeg virket kanskje sutrete når jeg fortalte hva jeg slet med.

Jeg er klar over at alle "sliter", men for å kunne vise at man sliter ekstra er det viktig å stå på sitt og kanskje bytte behandler hvis man ikke blir tatt seriøst!

[AnonymBruker]

Iia skrev (2 timer siden):

Kan du forklare meg hva stimming er? Hva gjør man og hvorfor? Tusen takk

Stimming er repeterende bevegelser som roer nervesystemet  Alle har de, men utpreget (og stereotypt) for autister er f.eks flapping med hendene eller rugging frem og tilbake. Mange «maskerer» stimmingen sin og finner sosialt akseptable måter å stimme på som å bite seg på innsiden av leppen, gni seg på hånden eller klø seg i nakken.

Tenk f.eks på de som biter negler helt på refleks! 
 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hei, og så godt at du har funnet ut av ting/fått en diagnose.

Du skrev at de mistenkte OCD. Var det noen andre diagnoser de var innom som kunne feiltolkes som det og ikke autisme? Altså, hvilke diagnoser kan en feilaktig få, men så er det egentlig noe på autismespekteret?

Jeg lever på mine 30 år gamle diagnoser som jeg føler ikke stemmer helt med min virkelighet, verken da eller nå.

Anonymkode: c9738...b24

nå er ikke jeg ts, men dette er vel et spørsmål det er nyttig å få flere innfallsvinkler på. Jeg har 20 år gamle diagnoser og fikk autisme diagnose i midten av 30 årene. Har feilaktig vært diagnostisert med ocd, angst og depresjon i alle år. Fått beskjed om å ta meg sammen i alle år. Vil vel egentlig likevel si at depresjonen er mer som følge av å streve med tilværelsen. 

Anonymkode: 087a4...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fått beskjed om å ta meg sammen i alle år. Vil vel egentlig likevel si at depresjonen er mer som følge av å streve med tilværelsen. 

 

Samme er min erfaring. Jeg har vel mer fått beskjed om at jeg tenker feil og må endre tankemønster. Fordi jeg prøvde å formidle hva jeg strever med samtidig som jeg maskerer så de tror det bare er lav selvfølelse. Jeg føler at jeg har godt selvbilde, men at strevet kan føre til depresjon. Og da den følelsen av at jeg ikke klarte å tenke riktig.

Anonymkode: b9532...d21

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvis dette ikke er for personlig, kan jeg spørre hvordan du ser på egen kropp, kan du onanere? Beklager at jeg spør så personlig, du kan svare helt generelt om dette og autisme. 

Anonymkode: f316c...b78

Jeg ser det fra et naturvitenskapelig perspektiv. Hvis kroppen er frisk er det topp! Jeg er heldigvis fysisk frisk og har derfor et godt selvbilde når det kommer til kroppen min. Men dette varierer veldig fra person til person. Når man prøver å passe inn kan man oppleve mye vondt og dette er ikke noe unntak for autister.

Når det kommer til intimitet og slike situasjoner kan dette være vanskelig for mange med autisme. Mange har følelser, men sliter med å uttrykke dem. I tillegg kommer de sosiale spillereglene om hva som er akseptabelt og ikke, noe som kan være forvirrende.

Men dette varierer fra person til person med autisme.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Samme er min erfaring. Jeg har vel mer fått beskjed om at jeg tenker feil og må endre tankemønster. Fordi jeg prøvde å formidle hva jeg strever med samtidig som jeg maskerer så de tror det bare er lav selvfølelse. Jeg føler at jeg har godt selvbilde, men at strevet kan føre til depresjon. Og da den følelsen av at jeg ikke klarte å tenke riktig.

Anonymkode: b9532...d21

Dette! Utrolig vondt å høre i år etter år at det som gjør deg til deg, dine tanker og tankemønster er feil.

Godt å få en bekreftelse på at det er helt ok å tenke og oppfatte verden litt annerledes også  

Anonymkode: 087a4...295

[Kassettspiller]

Iia skrev (3 timer siden):

Kan du forklare meg hva stimming er? Hva gjør man og hvorfor? Tusen takk

Veldig godt spørsmål! Stimming er en handling for å roe seg ned og føle seg komfortabel. Mange som har autisme opplever å bli overstimulert/overbelastet og da er det godt å kunne søke komfort.

Stimming pleier å være repetitiv atferd som involverer lyder, bevegelser eller andre aktiviteter. Dette er ulikt fra person til person, men eksempler kan være tapping, gni på huden, synge, gjenta ord, vugge eller å ta på håret.

De fleste uten autisme stimmer også! Du har sikkert opplevd å leke med håret når du er stresset? Jeg gjør i hvert fall det. Jeg leker med håret og flipper IKKE ofte med hendene, noe mange tror alle autister gjør.

Jeg stimmer ofte fordi jeg maskerer. Det føles unaturlig ut og jeg blir redd for å gjøre feil. I tillegg til det kommer det andre vansker, for eksempel lyder rundt meg. Jeg prøver å ikke stimme, fordi det er så synlig! Folk stirrer og det gjør meg enda mer ukomfortabel. Men det er bedre å leke med håret eller vugge med kroppen enn å ha en mer tydelig meltdown. Det jeg mener er en mer tydelig meltdown er å grine og vise mer panikk.

[Kassettspiller]

Pipaluk skrev (2 timer siden):

Hvor lang tid tok utredningen. Hadde du en anelse på forhånd om at det ville ende med autisme? 

Har du også andre diagnoser? 

Hvordan er ditt sosiale liv? Er sosiale situasjoner vanskelig for deg?

Utredningen min gikk raskt, det tok mindre enn en måned. Vanligvis tar det mye lengre tid avhengig av ulike faktorer.

Ventetiden er ofte det som tar lengst tid. Jeg tror egentlig at jeg skulle ha ventet i 8-9 måneder, men heldigvis fikk jeg tidligere tidspunkt. Jeg vet ikke hvorfor jeg kunne få det tidligere.

Ja, jeg har OCD.

Sosiale situasjoner er vanskelige for meg fordi jeg må skjule mine egne følelser og meninger. Selvfølgelig spiller vi alle forskjellige roller avhengig av situasjonen og personene vi er med, men jeg sliter med å tolke og håndtere sosiale situasjoner og mennesker mer enn normen.

Jeg har egentlig ingen venner på grunn av mine dårlige sosiale ferdigheter og det oppstår alltid misforståelser som ødelegger vennskap. Et eksempel er når jeg ble spurt om en person var en dårlig person og svarte ja. Jeg begynte å liste opp grunner hvorfor hun var det og fortsatte selv om hun begynte å gråte. Jeg gjorde dette fordi jeg alltid har blitt fortalt å være ærlig og hun spurte. Selv om hun gråt, visste jeg ikke at jeg skulle stoppe, fordi det virket uhøflig å ikke gi en fullstendig forklaring.

Den dag i dag lurer jeg på:

Hvorfor spør folk om de ikke vil høre sannheten? (Hun sa at man aldri skulle svare ja på sånt, selv om det var sant...)

Hvor ofte har jeg såret andre uten å vite det? (Jeg trenger å bli forklart hva som skjedde og hvorfor det var galt.)

Hvordan skal jeg vite når jeg skal være ærlig og når jeg ikke skal være det? Når jeg spør om jeg skal svare ærlig sier de ja, men etterpå sier de at man ikke skal være ærlig alikevel.

Jeg har valgt å slutte å svare på spørsmål, men da blir jeg også beskyldt for å være frekk. Hvorfor?

 

Må også si at jeg sliter å være sosial pga. av lyder. Jeg bruker hodetelefoner men takler det ikke så godt..

 

 

[AnonymBruker]

Kan du også henge deg opp i ulogiske detaljer, slik som tannpasta? Det har ingenting med pasta å gjøre, det er meningsløst å kalle det annet enn tannkrem. Jeg har inntrykk av at andre ikke bryr seg om sånt og når jeg irriterer meg over sånt så sier alle er det så nøye. 

Anonymkode: b9532...d21

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kassettspiller skrev (11 timer siden):

Dessverre har jeg hørt at selv fagpersoner kan ha fordomsfulle holdninger til autisme og derfor kan si uheldige ting. Å bli konfrontert med slike fordommer når det gjelder omsorg for barn må være svært ubehagelig!

Dette tror jeg er et minefelt du bør holde deg utenfor til du evt har egne barn. Hva slags uheldige ting skulle det ha vært og hvorfor skulle de blande det med omsorg for barn så lenge personen fungerer tilsynelatende normalt?

Jeg sliter med sanseinntrykk, høy grad av rigiditet, behov for repetisjon (hvilket barn på sin side elsker) og behov for å drive med min spesielle interesse.

At jeg blir irritert/sliten av lyder som f.eks summing fra enkelte lamper, krasling med papir og plystring sier svært lite om min evne til å ta meg av barnet mitt.

 

Jeg tenkte mer på kommentarer folk slenger rundt som kan virke ubehagelige, men ikke har noen annen betydning enn å skape dårlig stemning. Selv en perfekt mor kan få slike ufine kommentarer rettet mot seg og det kan oppleves som ubehagelig. Men folk har egentlig ingen grunn til å kjenne til diagnosen hennes og eventuelle fagfolk som oppfører seg slik bør kanskje vurdere et annet yrke?

Slike holdninger fra andre burde ikke stoppe personen fra å dra til utrending.

Du virker som en fantastisk mor, og takk for at du deler!♥️

[Kassettspiller]

Valeriouz skrev (1 time siden):

Føler du at det utgjør noen forskjell for deg, det at du har blitt diagnostisert med / fått diagnosen asbergers? 

(uten at jeg kjenner deg, så virker det ikke som at du trenger noen slags tilrettelegging i samfunnet - ut fra hvordan du beskriver deg selv)

 

Ja, absolutt! Nå vet jeg hva som kan tilrettelegges og at det ikke alltid er nødvendig å jobbe mot vanskelighetene knyttet til autisme.

Det er nå lettere å forklare til andre hvorfor jeg er som jeg er, fordi folk respekterer en diagnose satt av fagfolk. Dessuten får man noen flere rettigheter knyttet til tilrettelegging på jobb og skole.

Jeg gleder meg til å kunne ta høyere utdanning og/eller få en jobb!

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det om at man kan mislike at andre tar på en, har jeg faktisk hørt om. Men finner lite om autisme og problemer med sex?

Jeg kan like nærhet og har behov for det (til en viss grad hvertfall), men jeg klarer ikke ta initiativ til det eller være helt komfortabel. Det vil si jeg stivner til og blir ganske passiv, uten at jeg selvsagt ønsker det. Som at jeg har en sperre jeg ikke greier å bryte..

Takk, jeg vet ikke helt hvordan det skal løse seg. Jeg er i slutten av 20-årene, og har hatt det slik hele tiden. 😞

Anonymkode: d8ba5...781

Sliter du å vite hva du skal gjøre? Sliter du med å tolke hva andre vil?

Vil anbefale å være åpen og ikke være redd for å spille spørsmål. Vet det kan være ubehagelig, men det er av og til det som må til. Det høres ikke behagelig ut det du opplever.

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, og så godt at du har funnet ut av ting/fått en diagnose.

Du skrev at de mistenkte OCD. Var det noen andre diagnoser de var innom som kunne feiltolkes som det og ikke autisme? Altså, hvilke diagnoser kan en feilaktig få, men så er det egentlig noe på autismespekteret?

Jeg lever på mine 30 år gamle diagnoser som jeg føler ikke stemmer helt med min virkelighet, verken da eller nå.

Anonymkode: c9738...b24

Under utredning sjekker fagpersoner om det kan være andre diagnoser som også kan forklare symptomene. For eksempel kan de se etter symptomer som kan passe med andre tilstander. Jeg er usikker på hvilke diagnoser de samtidig ser etter.

Det er ikke uvanlig at personer med autisme blir feildiagnostisert med andre tilstander. Derfor må fagpersoner som utreder for autisme ofte rette opp i slike feil.

Mange har også tilleggsdiagnoser. Jeg har OCD og autisme, noe som ikke er uvanlig å ha samtidig.

Kvinner opplever ofte å bli feildiagnosert før de får vite at de egentlig har autisme. Dette skyldes at symptomene ofte viser seg annerledes hos kvinner og menn. Heldigvis er det nå mer fokus på kvinner med autisme, men dessverre var dette ikke tilfellet for noen år tilbake.

Jeg vil anbefale å snakke med helsepersonell om hvorfor du føler at diagnosene ikke stemmer for deg. Det er veldig trist å ikke få tilbud om riktig hjelp på grunn av feildiagnose/r.

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette! Utrolig vondt å høre i år etter år at det som gjør deg til deg, dine tanker og tankemønster er feil.

Godt å få en bekreftelse på at det er helt ok å tenke og oppfatte verden litt annerledes også  

Anonymkode: 087a4...295

Jeg har alltid lurt på hvem som bestemmer hva som er riktig og galt tankemønster. I flere settinger kan jeg gi en grundig og fornuftig forklaring på hvorfor jeg tenker eller mener noe, mens andre ikke kan gi en god begrunnelse. De bare sier at det er slik det er og det synes jeg er litt merkelig.

Endret 26. juni av Kassettspiller

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Kan du også henge deg opp i ulogiske detaljer, slik som tannpasta? Det har ingenting med pasta å gjøre, det er meningsløst å kalle det annet enn tannkrem. Jeg har inntrykk av at andre ikke bryr seg om sånt og når jeg irriterer meg over sånt så sier alle er det så nøye. 

Anonymkode: b9532...d21

Ja, hvis ting ikke stemmer overens med definisjonen av et ord, så blir jeg frustrert over feil bruk av ord😅

[Iia]

Kassettspiller skrev (2 timer siden):

Veldig godt spørsmål! Stimming er en handling for å roe seg ned og føle seg komfortabel. Mange som har autisme opplever å bli overstimulert/overbelastet og da er det godt å kunne søke komfort.

Stimming pleier å være repetitiv atferd som involverer lyder, bevegelser eller andre aktiviteter. Dette er ulikt fra person til person, men eksempler kan være tapping, gni på huden, synge, gjenta ord, vugge eller å ta på håret.

De fleste uten autisme stimmer også! Du har sikkert opplevd å leke med håret når du er stresset? Jeg gjør i hvert fall det. Jeg leker med håret og flipper IKKE ofte med hendene, noe mange tror alle autister gjør.

Jeg stimmer ofte fordi jeg maskerer. Det føles unaturlig ut og jeg blir redd for å gjøre feil. I tillegg til det kommer det andre vansker, for eksempel lyder rundt meg. Jeg prøver å ikke stimme, fordi det er så synlig! Folk stirrer og det gjør meg enda mer ukomfortabel. Men det er bedre å leke med håret eller vugge med kroppen enn å ha en mer tydelig meltdown. Det jeg mener er en mer tydelig meltdown er å grine og vise mer panikk.

Tusen takk for et veldig godt svar! Nå forstår jeg mye bedre. Jeg lurer også på: hvordan møter man en med autisme best med tanke på øyenkontakt? Er det best å ikke se vedkommende så mye i øynene, kanskje? Og unnskyld hvis jeg generaliserer, jeg vet at det varierer i hvilken grad mennesker med autisme syns øyekontakt er vanskelig. 

[Kassettspiller]

Iia skrev (2 minutter siden):

Tusen takk for et veldig godt svar! Nå forstår jeg mye bedre. Jeg lurer også på: hvordan møter man en med autisme best med tanke på øyenkontakt? Er det best å ikke se vedkommende så mye i øynene, kanskje? Og unnskyld hvis jeg generaliserer, jeg vet at det varierer i hvilken grad mennesker med autisme syns øyekontakt er vanskelig. 

Jeg ville spurt dem hva de foretrekker, hvis de er åpne for spørsmål. Hvis ikke, ville jeg latt det være og ikke lagt press! Jeg unngår øyekontakt fordi det føles unaturlig og er direkte ubehagelig å gjøre noe som ikke faller meg naturlig.

Når man ser at noen viser ubehag og unngår øyekontakt er det viktig å ikke forsøke hardt å få øyekontakt. Jeg merker selv når dette skjer og det stresser meg, noe som bare gjør det sensorisk verre.

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (1 time siden):

Sliter du å vite hva du skal gjøre? Sliter du med å tolke hva andre vil?

Vil anbefale å være åpen og ikke være redd for å spille spørsmål. Vet det kan være ubehagelig, men det er av og til det som må til. Det høres ikke behagelig ut det du opplever.

Nei, egentlig ikke. Mer at jeg ikke får meg selv til å gjøre det. Jeg stivner liksom til. Vanskelig å forklare, og jeg føler meg så rar som har det slik! Men det er virkelig en utfordring for meg.

Jeg kan ta initiativ til å gi en klem/ligge inntil han jeg er sammen med, men ikke kyssing, sex osv. Kanskje situasjoner som krever at begge er «med», når jeg tenker meg om.

Anonymkode: d8ba5...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette tror jeg er et minefelt du bør holde deg utenfor til du evt har egne barn. Hva slags uheldige ting skulle det ha vært og hvorfor skulle de blande det med omsorg for barn så lenge personen fungerer tilsynelatende normalt?

Jeg sliter med sanseinntrykk, høy grad av rigiditet, behov for repetisjon (hvilket barn på sin side elsker) og behov for å drive med min spesielle interesse.

At jeg blir irritert/sliten av lyder som f.eks summing fra enkelte lamper, krasling med papir og plystring sier svært lite om min evne til å ta meg av barnet mitt.

 

Hvem er det som skal tenke det og hva skal de gjøre med det? Du får ikke merkelapp panna. For min del er det kun dps, fastlege, nærmeste leder (pga behov for tilrettelegging på jobb) og min mann som vet om diagnosen. Ingen andre har noe med det å gjøre.

Barnevern har aldri vært nevnt med et ord fordi fagpersonene ser at jeg er i stand til å gi barnet den omsorgen han skal ha. Ut ifra dine innlegg virker det som det i høyeste grad gjelder deg også.

Du vet, det finnes folk som slår, folk som ruser seg, folk som driver psykisk terror og folk som ignorerer barna sine. Jeg tror bv har viktigere ting å drive med enn å henge seg opp i en person med Asperger som har behov for å spise det samme på brødskiva hver dag, som trenger å planlegge morgendagen og som kanskje sa noe litt rart på sommerfesten  

Kanskje det er fordelsaktig for barna dine at mammaen evt får riktig diagnose og den tilrettelegging hun trenger? Jeg er ihvertfall en mye bedre mamma nå som jeg har tilrettelegging i livet mitt på plass slik at jeg ikke blir så overstimulert - så har jeg masse ekstra rom til nærkontakt, støy, gråt, søl og annet fra barnet 😄

Anonymkode: 087a4...295

Du får vel ikke akkurat en tilrettelegging i hverdagslivet når du har en spekterdiagnose, I hvert fall ingen som påvirker familieliv? Hva er i så fall det?

Jeg ser at folk med spekterforstyrrelser får tilrettelegging i skolen, men ikke noe særlig utover det.

Anonymkode: 6a94a...589

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du får vel ikke akkurat en tilrettelegging i hverdagslivet når du har en spekterdiagnose, I hvert fall ingen som påvirker familieliv? Hva er i så fall det?

Jeg ser at folk med spekterforstyrrelser får tilrettelegging i skolen, men ikke noe særlig utover det.

Anonymkode: 6a94a...589

Man har rett til tilrettelegging på arbeidsplassen.