Jeg har vondt inne i meg...

[AnonymBruker]

Kan jeg prate med deg? Fordi jeg har ingen andre å fortelle dette til... det er så vondt og fint... og trist.

Jeg har klart å forelske meg 🙈 I en alder... i midten av 30 årene. Jeg har vært lenge alene og har alltid vært selvstendig. Jeg forelsker meg ikke bare slik uten videre... Huff, hvordan har jeg klart dette!

Du forstår.... han og jeg kan aldri bli en realitet. Jeg tør ikke nevne detaljer. Plutselig kan noen kjenne meg igjen. Men det er ikke viktig. Greien er at vi ikke kan være ett par i det hele tatt. Vi er på forskjellige stadier i livet osv... 

Når jeg kommer hjem i blant... er det som en svevende følelse. Det gjør så inderlig godt. Lenge siden jeg opplevde det. Kanskje i ungdommen? Selv om jeg vet at vi aldri kan være, er det bare fint å ha den følelsen inne i seg.

Men, idag oppstod det ett lite dilemma. Vi jobber på samme sted. Ei ny kvinnelig kollega ble kjent med han. Hun er veldig utadvent og veldig interessert i han. Dette gjorde så inderlig vondt.

Jeg viser ikke følelser i det hele tatt og forsøker å være profesjonell. Jobben vår er veldig praktisk, så jeg trakk meg til ett annet rom. Lot de være alene i eget rom. Fordi hva er vitsen... vi kan jo ikke være uansett.

Men, så kom de ut der jeg var. Og jobbet plutselig rundt meg. Da valgte jeg å trekke meg ett annnet sted. Til slutt reiste jeg... på jobb oppdrag. 

Når jeg kjørte .... det var så frustrerende følelse. Så vondt.

Senere på ettermiddagen møtte jeg han. Vi ble sittende å prate om jobb.... Det ble naturlig og han nevte at hun nye kollega hadde ringt han... for noen tips ang jobben. Å ja... tenkte jeg. De har allerede byttet nummer.

Hvordan skal jeg være? Min plan er å unngå ha fullstendig. Fordi jeg er ikke god på å takle det jeg føler... tyderligvis.

Du kan dømme meg og skrive hva du vil. Men jeg trenger bare å få ut dette. Ja, jeg skriver ikke så detaljert. Og ja... vanskelig å gi råd. Jeg forstår... jeg synes bare at det er så vondt inne i meg akkurat nå.

Herlighet... i en alder av 30. At det går ann...

Anonymkode: a4c1e...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Kan jeg prate med deg? Fordi jeg har ingen andre å fortelle dette til... det er så vondt og fint... og trist.

Jeg har klart å forelske meg 🙈 I en alder... i midten av 30 årene. Jeg har vært lenge alene og har alltid vært selvstendig. Jeg forelsker meg ikke bare slik uten videre... Huff, hvordan har jeg klart dette!

Du forstår.... han og jeg kan aldri bli en realitet. Jeg tør ikke nevne detaljer. Plutselig kan noen kjenne meg igjen. Men det er ikke viktig. Greien er at vi ikke kan være ett par i det hele tatt. Vi er på forskjellige stadier i livet osv... 

Når jeg kommer hjem i blant... er det som en svevende følelse. Det gjør så inderlig godt. Lenge siden jeg opplevde det. Kanskje i ungdommen? Selv om jeg vet at vi aldri kan være, er det bare fint å ha den følelsen inne i seg.

Men, idag oppstod det ett lite dilemma. Vi jobber på samme sted. Ei ny kvinnelig kollega ble kjent med han. Hun er veldig utadvent og veldig interessert i han. Dette gjorde så inderlig vondt.

Jeg viser ikke følelser i det hele tatt og forsøker å være profesjonell. Jobben vår er veldig praktisk, så jeg trakk meg til ett annet rom. Lot de være alene i eget rom. Fordi hva er vitsen... vi kan jo ikke være uansett.

Men, så kom de ut der jeg var. Og jobbet plutselig rundt meg. Da valgte jeg å trekke meg ett annnet sted. Til slutt reiste jeg... på jobb oppdrag. 

Når jeg kjørte .... det var så frustrerende følelse. Så vondt.

Senere på ettermiddagen møtte jeg han. Vi ble sittende å prate om jobb.... Det ble naturlig og han nevte at hun nye kollega hadde ringt han... for noen tips ang jobben. Å ja... tenkte jeg. De har allerede byttet nummer.

Hvordan skal jeg være? Min plan er å unngå ha fullstendig. Fordi jeg er ikke god på å takle det jeg føler... tyderligvis.

Du kan dømme meg og skrive hva du vil. Men jeg trenger bare å få ut dette. Ja, jeg skriver ikke så detaljert. Og ja... vanskelig å gi råd. Jeg forstår... jeg synes bare at det er så vondt inne i meg akkurat nå.

Herlighet... i en alder av 30. At det går ann...

Anonymkode: a4c1e...755

Du, alder har ingenting med det å gjøre. Jeg er i førtiårene og har selv nylig opplevd noe av det samme. 

Men, forskjellige stadier i livet, er du så sikker på at de er så forskjellige at dere er helt inkompatible? 

Uansett, jeg skjønner godt hvordan det er, hvor god følelsen er, men hvor slitsomt det er å forholde seg til. Hvor frustrerende det oppleves. Jeg skulle ønske jeg kunne mer trøstende, gi deg noen oppmuntrende ord. Men det er fortsatt så ferskt også for meg at jeg kan ikke si hvor lang tid det tok før det ble bedre, eller hva som bidro til det. 

Anonymkode: 95e79...030

[911]

Det er så deilig, og samtidig så vondt å være forelsket ❤️ Jeg vet jo ikke hvorfor du tror dere ikke kan bli et par, men ville hintet litt at jeg var interessert. Vær litt mer "på" og se hvordan han reagerer. Vær en god og nær venn så kanskje det løser seg.

Vanskelig å gi råd når man vet så lite. Tror sjansen for å bli gjenkjent er forsvinnende liten.

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du, alder har ingenting med det å gjøre. Jeg er i førtiårene og har selv nylig opplevd noe av det samme. 

Men, forskjellige stadier i livet, er du så sikker på at de er så forskjellige at dere er helt inkompatible? 

Uansett, jeg skjønner godt hvordan det er, hvor god følelsen er, men hvor slitsomt det er å forholde seg til. Hvor frustrerende det oppleves. Jeg skulle ønske jeg kunne mer trøstende, gi deg noen oppmuntrende ord. Men det er fortsatt så ferskt også for meg at jeg kan ikke si hvor lang tid det tok før det ble bedre, eller hva som bidro til det. 

Anonymkode: 95e79...030

Tusen takk for gode ord 🥰

Du forstår, jeg har noen regler for mitt eget liv. Han passer ikke inn i de reglene. Huff, dette høres dumt ut. Ikke noe feil på han. Men eks: jeg har regel: ikke ha forhold med en som du jobber med. Dermed er alle kollegaer helt utenlukket. Jeg er god i min jobb og ønsker ikke å blande privat og jobb. 

Videre er det noen andre greier også... Selv om han ville ha vært interesset... ville ett forhold med han vært uaktuelt for meg. Uansett. Der er jeg ganske sikker. Problemet er bare at jeg ble så veldig forelsket.

Det hjelper jo ikke... at når vi tekster i om jobb... så setter han hjerte ved noen meldinger. Jeg setter altid kun tommel. Det  med hjerte er jo sikkert en type kultur greie i vår tid.

Hva er lurt... total avhold kanskje?

Anonymkode: a4c1e...755

[AnonymBruker]

Just now, 911 said:

Det er så deilig, og samtidig så vondt å være forelsket ❤️ Jeg vet jo ikke hvorfor du tror dere ikke kan bli et par, men ville hintet litt at jeg var interessert. Vær litt mer "på" og se hvordan han reagerer. Vær en god og nær venn så kanskje det løser seg.

Vanskelig å gi råd når man vet så lite. Tror sjansen for å bli gjenkjent er forsvinnende liten.

Tusen takk. Se svar jeg sendte over 🥰

Anonymkode: a4c1e...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for gode ord 🥰

Du forstår, jeg har noen regler for mitt eget liv. Han passer ikke inn i de reglene. Huff, dette høres dumt ut. Ikke noe feil på han. Men eks: jeg har regel: ikke ha forhold med en som du jobber med. Dermed er alle kollegaer helt utenlukket. Jeg er god i min jobb og ønsker ikke å blande privat og jobb. 

Videre er det noen andre greier også... Selv om han ville ha vært interesset... ville ett forhold med han vært uaktuelt for meg. Uansett. Der er jeg ganske sikker. Problemet er bare at jeg ble så veldig forelsket.

Det hjelper jo ikke... at når vi tekster i om jobb... så setter han hjerte ved noen meldinger. Jeg setter altid kun tommel. Det  med hjerte er jo sikkert en type kultur greie i vår tid.

Hva er lurt... total avhold kanskje?

Anonymkode: a4c1e...755

Absolutt ikke dumt i det hele tatt, helt opp til deg hvordan du velger å innrette ditt liv. Og det er garantert mange som skulle ønske de hadde hatt din selvdisiplin til å ikke innlede noe med en kollega 😅 Samtidig er det forståelig at man verner om karriere, og inntektskilden. 

Kan det være at nettopp på grunn av reglene dine at følelsene har oppstått? En ting er at du har gjort han til forbuden frukt, en annen ting er at det er "trygt" for deg siden du vet du ikke kommer til å handle på følelsene dine? At det er en forsvarsmekanisme mot et ubevisst savn og å skulle begynne å lete og date blant fremmede?

Når det gjelder emoji så er det mange som ikke legger mer i det enn annen tegnsetting. 

Lurt? Tja. Er du åpen for å date i det hele tatt så kunne det kanskje hjelpe å treffe andre. 

Anonymkode: 95e79...030

[AnonymBruker]

Er han mye yngre enn deg? Er det det som er problemet?

Jeg vet om flere som har truffet sine utkårede på jobben. Dette har vært større arbeidsplasser slik at de fleste har hatt ulike arbeidsoppgaver og derfor ikke egentlig jobbet sammen. Men vet også om noen som jobbet med det samme, men da byttet den ene jobb etter hvert. 

Anonymkode: a91cd...ef5

[AnonymBruker]

Å, jeg hadde bare fulgt følelsene! Ikke så ofte man blir skikkelig forelska!!! Synd å ikke la det bli noe mer. 

Anonymkode: 06faa...279

[911]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Tusen takk. Se svar jeg sendte over 🥰

Anonymkode: a4c1e...755

Da skjønner jeg bedre din situasjon. Du er svært prinsippfast og det respekterer jeg (selv om jeg ikke forstår det helt). Man kan godt være kollegaer og kjærester samtidig. Jeg jobber sammen med min kone, men vi traff hverandre før vi fikk denne jobben. Det går helt fint og uproblematisk.

Ikke la dine prinsipper ødelegge for et mulig godt forhold mener nå jeg.

Endret 25. juni 2024 av 911

[AnonymBruker]

Det er nesten umulig å gi råd når vi ikke vet mer enn at du er forelsket. Kanskje du bare burde hoppe i det, kanskje ikke. Men helt umulig å si

Anonymkode: b6048...a01

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Absolutt ikke dumt i det hele tatt, helt opp til deg hvordan du velger å innrette ditt liv. Og det er garantert mange som skulle ønske de hadde hatt din selvdisiplin til å ikke innlede noe med en kollega 😅 Samtidig er det forståelig at man verner om karriere, og inntektskilden. 

Kan det være at nettopp på grunn av reglene dine at følelsene har oppstått? En ting er at du har gjort han til forbuden frukt, en annen ting er at det er "trygt" for deg siden du vet du ikke kommer til å handle på følelsene dine? At det er en forsvarsmekanisme mot et ubevisst savn og å skulle begynne å lete og date blant fremmede?

Når det gjelder emoji så er det mange som ikke legger mer i det enn annen tegnsetting. 

Lurt? Tja. Er du åpen for å date i det hele tatt så kunne det kanskje hjelpe å treffe andre. 

Anonymkode: 95e79...030

 

Just now, 911 said:

Da skjønner jeg bedre din situasjon. Du er svært prinsippfast og det respekterer jeg (selv om jeg ikke forstår det helt). Man kan godt være kollegaer og kjærester samtidig. Jeg jobber sammen med min kone, men vi traff hverandre før vi fikk denne jobben. Det går helt fint og uproblematisk.

Ikke la dine prinsipper ødelegge for et mulig godt forhold mener nå jeg.

 

Just now, AnonymBruker said:

Absolutt ikke dumt i det hele tatt, helt opp til deg hvordan du velger å innrette ditt liv. Og det er garantert mange som skulle ønske de hadde hatt din selvdisiplin til å ikke innlede noe med en kollega 😅 Samtidig er det forståelig at man verner om karriere, og inntektskilden. 

Kan det være at nettopp på grunn av reglene dine at følelsene har oppstått? En ting er at du har gjort han til forbuden frukt, en annen ting er at det er "trygt" for deg siden du vet du ikke kommer til å handle på følelsene dine? At det er en forsvarsmekanisme mot et ubevisst savn og å skulle begynne å lete og date blant fremmede?

Når det gjelder emoji så er det mange som ikke legger mer i det enn annen tegnsetting. 

Lurt? Tja. Er du åpen for å date i det hele tatt så kunne det kanskje hjelpe å treffe andre. 

Anonymkode: 95e79...030

Jeg forventet ikke så mange gode svar og råd. Tusen takk dere. Virkelig, takk at dere tar dere tid og bryr dere. 🥰

Jeg har hatt en tøft liv. Derfor har jeg lært å være sterk og uavhengig. Jeg bruker å si det slik..... "Jeg har ikke noen mann, fordi jeg ikke har funnet noen som er sterkere enn meg selv" 😋

Jeg er streng med  meg selv, fordi jeg ikke ønsker problemer. Jeg har bygget en god karriere, jeg har fint hjem og jeg har mitt barn. Jeg vet godt hva jeg vil.

Problemet her er at jeg ikke planla å forelske meg. Det er noe som er utenfor min kontroll.

Jeg vil ikke gå og ha det vondt. I grunn virker han ikke veldig interessert i den kvinnlige kollegaen. Men hun, hun vet virkelig hvordan hun skal oppføre seg og få riktg oppmerksomhet. Men det er jo bra... kanskje de kan gifte seg og leve lykkelig alle sine dager:) Huff... ironi.

Jeg vil fortsette det trygge... der jeg er sterk og uavhengig. Jeg vil ikke reagere og ha det vondt. Og en ting til...

Jeg er livredd for at han skal like meg tilbake. For da begynner virkelig tullball. Så jo mer jeg er profesjonell og kald... jo sikker er jeg at han ikke får slike tanker.

Dette høres rart ut? Kanskje jeg bare beskytter meg selv... men liksom.. hva er vitsen? Hva er vitsen å spille på dette... for det kan ikke være oss to. Av mange forskjellige årsaker. Sånn er det bare.

Anonymkode: a4c1e...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg forventet ikke så mange gode svar og råd. Tusen takk dere. Virkelig, takk at dere tar dere tid og bryr dere. 🥰

Jeg har hatt en tøft liv. Derfor har jeg lært å være sterk og uavhengig. Jeg bruker å si det slik..... "Jeg har ikke noen mann, fordi jeg ikke har funnet noen som er sterkere enn meg selv" 😋

Jeg er streng med  meg selv, fordi jeg ikke ønsker problemer. Jeg har bygget en god karriere, jeg har fint hjem og jeg har mitt barn. Jeg vet godt hva jeg vil.

Problemet her er at jeg ikke planla å forelske meg. Det er noe som er utenfor min kontroll.

Jeg vil ikke gå og ha det vondt. I grunn virker han ikke veldig interessert i den kvinnlige kollegaen. Men hun, hun vet virkelig hvordan hun skal oppføre seg og få riktg oppmerksomhet. Men det er jo bra... kanskje de kan gifte seg og leve lykkelig alle sine dager:) Huff... ironi.

Jeg vil fortsette det trygge... der jeg er sterk og uavhengig. Jeg vil ikke reagere og ha det vondt. Og en ting til...

Jeg er livredd for at han skal like meg tilbake. For da begynner virkelig tullball. Så jo mer jeg er profesjonell og kald... jo sikker er jeg at han ikke får slike tanker.

Dette høres rart ut? Kanskje jeg bare beskytter meg selv... men liksom.. hva er vitsen? Hva er vitsen å spille på dette... for det kan ikke være oss to. Av mange forskjellige årsaker. Sånn er det bare.

Anonymkode: a4c1e...755

Forelskelse er som regel utenfor vår egen kontroll, jeg har i alle fall aldri klart å planlegge det. Og noen ganger er det i feil person, sånn er det bare. 

Forhåpentligvis kommer du til å føle at det blir litt lettere nå som du har fått delt det med noe, luftet litt tanker og fått noen tilbakemeldinger. Dessverre er det nok å ta tiden til hjelp som er et av de viktigste verktøyene. 

Og en dag finner du kanskje han som gir deg plass til også å være den sterke, uavhengige deg ved siden å også være del av et vi, og som ser og forstår deg og hvordan du lever livet. Og kanskje det en gang med en annen er verdt å ta sjansen. 

Anonymkode: 95e79...030