Noen her som har begynt i "feil ende"?

[AnonymBruker]

Er det noen her som vil dele erfaringer rundt det å begynne i "feil ende"? Med det mener jeg at man begynner med det tunge, vanskelige, kontra da alt burde vært lett og rosenrødt? 

Feks at man møtes der begge eller en står midt i brudd men kjærligheten slår ned og man gir ikke slipp. Det er tungt og alvorlig og det føles som man begynner litt feil.. Alt burde vært fint og happy. Men jo lenger tid som går, jo sterkere bånd og man blir ekstremt godt kjent gjennom å dele smerte... Og gradvis blir det lettere og lettere... 

Noen som har erfaringer på dette? Vil gjerne høre. 

 

(dette er ikke en tråd om å begynne "feil", a la med one night stand osv.... Bare til info) 

Anonymkode: a8341...0b8

[AnonymBruker]

Ja, jeg møtte kjæresten da mamma var syk. Hun døde 1,5 år inn i vårt forhold.

Jeg var også ganske ferskt singel da vi møttes, og var vel ikke helt klar for å slippe inn en ny. Men jeg følte jeg ikke ville la dette gå.

Vår mer "rosenrøde" periode kom en stund etter begravelsen. Selv om sorgen var tung var det også en del lettelse og det at alt var så endelig, og mer rom til å gjøre fine ting. Det ble liksom forholdet 2.0.

Anonymkode: 4a680...936