Mette Ask

[Gisse]

Fru Uperfekt skrev (11 timer siden):

Hvilken ting i tråden er det du regner som mobbing?

Personlig har jeg ikke skrevet noe jeg ikke kunne sagt til henne ansikt til ansikt 

Det er forskjell på baksnakking og mobbing. Man kan mobbe også ansikt til ansikt. 

[skruf]

Jeg kan bekrefte at det Mette forteller om prosessen rundt utredning er noenlunde lik som den jeg var igjennom i voksen alder og fikk diagnosen ADD - uoppmerksom type (nå deler de ikke inn lengre men kaller alt for ADHD, så har man heller underkategorier som uoppmerksom type, hyperaktiv type eller kombinasjon) Forskjellen er ift min utredning at jeg hadde ADD ikke var noe jeg tenkte over; jeg var overbevist av den tidligere fastlegen min at jeg hadde angst, depresjon og indre uro, og var fortvilet over at antidepressiva ikke hjalp. Han henviste meg heldigvis til Dps og der kom jeg inn til en psykiater som har vært i bransjen i mange år. Etter to timer til hun så spurte hun rett ut « kan jeg utrede deg for ADHD?»

Noe jeg sa ja til. Så jeg tror det skal mye til for et voksent menneske som har strevd og strever med diverse gjennom et helt liv å fake på seg en ADHD-diagnose….der tror jeg heller det er rom for å ta feil hos barn, pga man kan mistolke hva er symptomer og hva er f.eks. foreldrenes måte å håndtere barnet på, eller hos barn som sliter pga foreldrene har ei vond konflikt…..niesen min f.eks. som helt tydelig har en utagerende/hyperaktiv ADHD ville ikke Bup utrede der og da pga foreldrene lå i en omsorgstvist. 

Dette er utdannede psykologer eller psykiatere som setter diagnose, eller utelukker diagnose, ikke noen som har tatt et brevkurs liksom… det er bl.a dette de jobber med.

At det de siste årene har vært en oppsving i voksne kvinner som får diagnosen er pga ny kunnskap om ADHD. Jenter/kvinner har som oftest andre symptomer enn gutter, og tidligere ble ADHD sett på som en «guttediagnose». Dessverre så henger den «gutter er gutter» igjen fra gammelt av der det er større toleranse for at gutter er ufokuserte, utagerer, mere ville og impulsive, mens jenter blir oppdratt til å være flinke piker, og får beskjed om å ta seg sammen. Skolemessig sett ( nå tenker jeg barneskole/ ungdomsskole/Vgs) så er det også et flertall av jenter som er faglig sterke. På grunnlag av dette og å møte forventninger og pliktoppfyllende så blir det til at jenter, og etterhvert kvinner, bruker mye energi på å maskere symptomer. Dette ser man resultatet av at det har vært flere kvinner enn menn som har slitt/sliter med indre uro, angst og depresjon. Går til lege og får «lykkepillen» (som ofte ikke har effekt, ikke hvis det er ADHD) i stedet for å bli henvist til Dps.

Dette betyr ikke at det er flere kvinner som vil ha diagnosen, men de har gått et helt liv under radaren og maskert symptomer, og får ikke diagnosen før i voksen alder. Har lest så mange artikler om kvinner både i 40- årene og 50+ som har fått et nytt liv etter ADHD- diagnose og oppstart av medisin

Jeg kan heller ikke se at det er noe feil rundt utredningen. Ligner veldig på det samme jeg var igjennom. Det som skal fylles ut er ikke typ et skjema med 20 spørsmål; det er nesten ei blokk med omfattende spørsmål. I tillegg til det man fyller ut selv så blir også foreldre og evt ektefelle bedt om å fylle ut sin del. Psykologen/psykiater observerer også pasienten under samtaletimer. At man starter opp med medisinutprøving på tredje eller fjerde time, etter at behandler har evakuert svar fra pasient, foreldre, ektefelle (og skole for de pasientene som er i en alder at de studerer) et vanlig. Medisinutprøving kan ta tid da man skal finne riktig dose og riktig type medisin. Samtidig som dette så fortsetter man i terapi, også etter riktig dose

(og man «snøfter» ikke medikamenter som en narkoman; man tar medisiner mot en sykdom/lidelse som er satt av en som er utdannet, medisiner som gir de med ADHD er bedre liv)

Jeg gleder meg til å se Mette 2.0.: med mere struktur og indre ro, Man endrer seg ikke helt etter oppstart av medisin da ikke alt kan henges på ADHD- knaggen, da alle har ulik personlighet, samt hun har en vei å gå med å endre et helt liv der hun har maskert symptomer og prøvd å holde hodet over vannet, imøtekomme forventninger fra andre, være alene med barn, stå i full jobb osv….jeg er veldig glad på hennes vegne at hun nå får hjelp, og samtaleterapi der hun nok har mye bagasje hun nå får hjelp med å håndtere, samt lære seg nye handlingsmønster/bryte med tidligere handlingsmønster. Rom ble ikke bygget på en dag, og alt blir ikke bra av en dose med medisin; ting tar tid. Og det skal det gjøre.

Jeg ønsker Mette masse lykke til; hun sier hun har strevd hele livet, men jeg er sikker på at livet blir ikke like tøft nå ved hjelp av samtaleterapi og medisinering. 

[loffen]

Takk @skruf! Du skriver alt jeg ikke orker!   

Håper alle leser det du skrev to ganger, minst. 

 

[Fru Uperfekt]

Gisse skrev (7 timer siden):

Det er forskjell på baksnakking og mobbing. Man kan mobbe også ansikt til ansikt. 

Gi meg gjerne eksempler på hva jeg skal ha skrevet som du mener er mobbing

[terrassen]

Blir litt satt ut. «Drømmejobben» som Mette selv mener hun er perfekt for, som er i samme firma som hun har jobbet/jobber i, blir hun ikke innkalt til intervju til engang. Forstår at diagnosen hennes gjør at ting er litt uryddig i hodet hennes, men å ha så lite selvinnsikt?! Må jo være billigere for firmaet å rekruttere noen innenfra (hvis de var kvalifisert og flinke) enn å få inn noen helt nye? 

[Coco88]

Det som er skikkelig gøy er at psykologen sa m var idiot som sa opp jobben 😂😅😅 og st det kunne ha vært hu kunne ha fått drømmejobben som tilrettelegging via nav 😅😅 jaja hu hørte værtfall den da.. noe flere her inne har prøvd å si før og etter hu sa opp! Tenk å vite så lite om hvordan verden fungerer at hun ikke en gang har fått med seg det en gang! 

Endret 12. mars av Coco88
Skrivefeil

[Gisse]

Coco88 skrev (22 minutter siden):

Det som er skikkelig gøy er at psykologen sa m var idiot som sa opp jobben 😂😅😅 og st det kunne ha vært hu kunne ha fått drømmejobben som tilrettelegging via nav 😅😅 jaja hu hørte værtfall den da.. noe flere her inne har prøvd å si før og etter hu sa opp! Tenk å vite så lite om hvordan verden fungerer at hun ikke en gang har fått med seg det en gang! 

Var vel ikke psykologen som sa det? Det var sjefen hennes som sa at de kunne ha bedt NAV om tilrettelegging i ny stilling om hun ikke hadde sagt opp jobben sin, slik forsto jeg det?

[Coco88]

Gisse skrev (3 minutter siden):

Var vel ikke psykologen som sa det? Det var sjefen hennes som sa at de kunne ha bedt NAV om tilrettelegging i ny stilling om hun ikke hadde sagt opp jobben sin, slik forsto jeg det?

Nei var psykologen som informerte henne om det når hu fikk diagnosen 

[Sassya]

Coco88 skrev (30 minutter siden):

Nei var psykologen som informerte henne om det når hu fikk diagnosen 

Det stemmer @Coco88. Jeg har også hørt hun si det.

[M_z]

Forsinket til jobb, men prioriterer å filme utsikten rundt bilen for endte gang… samt filme seg selv på vei til jobb og tekste… hadde jeg satt på jobb og ventet på en kollega som var forsinket og sett det der på snap, jeg hadde kokt🤣

[Vintermåne]

Coco88 skrev (6 timer siden):

Det som er skikkelig gøy er at psykologen sa m var idiot som sa opp jobben 😂😅😅 og st det kunne ha vært hu kunne ha fått drømmejobben som tilrettelegging via nav 😅😅 jaja hu hørte værtfall den da.. noe flere her inne har prøvd å si før og etter hu sa opp! Tenk å vite så lite om hvordan verden fungerer at hun ikke en gang har fått med seg det en gang! 

Er det skikkelig gøy?? 🤔🤔 

Nå sa vel ikke psykologen at hun var idiot? Det ville aldri en psykolog sagt- han opplyste vel om at det var synd fordi det KUNNE vært en mulighet for tilrettelegging? Det er jo selvfølgelig ikke sikkert det hadde vært en reell mulighet- og jeg synes overhode ikke at hun ikke tenkte over/ visste om den (eventuelle) muligheten sier noe om at hun vet lite om hvordan verden fungerer? 
Har du alltid jobbet ordinært så går man vel ikke rundt og tenker over sånne muligheter? Og slikt blir jo ikke akkurat opplyst om, hvertfall ikke innenfor det private…. 

[Anneisabell]

Vintermåne skrev (59 minutter siden):

Er det skikkelig gøy?? 🤔🤔 

Nå sa vel ikke psykologen at hun var idiot? Det ville aldri en psykolog sagt- han opplyste vel om at det var synd fordi det KUNNE vært en mulighet for tilrettelegging? Det er jo selvfølgelig ikke sikkert det hadde vært en reell mulighet- og jeg synes overhode ikke at hun ikke tenkte over/ visste om den (eventuelle) muligheten sier noe om at hun vet lite om hvordan verden fungerer? 
Har du alltid jobbet ordinært så går man vel ikke rundt og tenker over sånne muligheter? Og slikt blir jo ikke akkurat opplyst om, hvertfall ikke innenfor det private…. 

Når du har jobbet hele livet så har du en eller annen gang lest eller hørt om  tilrettelegging på arbeidsplassen,  så jo det tror jeg alle godt voksne vet om..selv innen det private

[Mayaal]

Orly skrev (På 10.3.2025 den 23.51):

Det er jeg overrasket over også for det er ikke  den erfaringen jeg har med ett par venninnner som har fått diagnosen , det har nemlig tatt lang tid 

Ja det tok 6 måneder (det tok en god del mer tid enn normalt) før jeg fikk endelig ”dommen“. Jeg fikk ikke påvist at jeg hadde adhd da. Merkelig at det tok så kort tid for henne. Jeg fikk ikke skjema med meg hjem som jeg skulle fylle ut men det var skjema med spørsmål som psykologen gikk gjennom med meg på mange forskjellige timer. 
Hun kunne beholdt jobben, vært sykmeldt til hun følte seg bedre. Fått tilrettelegging og annen hjelp. Tror hun bare forventet å få seg en ny jobb men begynner kanskje å innse hvor vanskelig det er. Litt for optimistisk å si opp jobben før hun fant seg ny syns jeg. 

[Vintermåne]

Anneisabell skrev (22 minutter siden):

Når du har jobbet hele livet så har du en eller annen gang lest eller hørt om  tilrettelegging på arbeidsplassen,  så jo det tror jeg alle godt voksne vet om..selv innen det private

Ok 

[Skrottefar]

M_z skrev (6 timer siden):

Forsinket til jobb, men prioriterer å filme utsikten rundt bilen for endte gang… samt filme seg selv på vei til jobb og tekste… hadde jeg satt på jobb og ventet på en kollega som var forsinket og sett det der på snap, jeg hadde kokt🤣

Seriøst? Er man forsinket så bør man bruke tiden på å bli så lite forsinket som mulig og ikke heller benytte dyrebar tid til å lage content til snapchat 😝

[Angel75]

Mayaal skrev (1 time siden):

Ja det tok 6 måneder (det tok en god del mer tid enn normalt) før jeg fikk endelig ”dommen“. Jeg fikk ikke påvist at jeg hadde adhd da. Merkelig at det tok så kort tid for henne. Jeg fikk ikke skjema med meg hjem som jeg skulle fylle ut men det var skjema med spørsmål som psykologen gikk gjennom med meg på mange forskjellige timer. 
Hun kunne beholdt jobben, vært sykmeldt til hun følte seg bedre. Fått tilrettelegging og annen hjelp. Tror hun bare forventet å få seg en ny jobb men begynner kanskje å innse hvor vanskelig det er. Litt for optimistisk å si opp jobben før hun fant seg ny syns jeg. 

Nei, det er ikke merkelig. Finnes utredninger som foregår på 1 dag.

[skruf]

Det var jo mange som sa fra til henne at det ikke var lurt å si opp jobben rett før utredning, men heller forlenge den sykemeldingen hun hadde i vinter…..hun var jo ikke langtidssykemeldt, og på hennes grunnlag så hadde nok legen forlenget videre i påvente av time på Dps som var nesten rett rundt svingen

Hun trives jo godt der hun jobber, og gjør en god jobb, det er ikke det som er problemet, men at hun bruker seg helt opp på jobb og har ingenting å gå på av krefter etter jobb. Noe som ikke går så bra mtp at når hun kommer hjem så venter «jobb nr 2» da hun er alene med 2 barn. Nå med diagnose på plass og når de etterhvert finner riktig medisin og riktig dose så skal man ikke se bort i fra at hverdagen hadde blitt bra med den jobben hun har, særlig mtp tilrettelegging. F.eks. mandager som er den dagen hun synes er tøffest pga hun begynner seint og slutter seint. I det minste at det ville vært lettere å holde ut i jobben samtidig som hun søkte ny jobb, for så å si opp

Uansett; det er for seint å snyte seg når nesa er borte, så jeg håper hun får den andre jobben hun håpte på at hun fikk (den hun ikke ville opplyse noe om i tilfelle noen prøvde å ødelegge for henne) (håper virkelig at ingen er så blåst i hodet at de gjør det bare på pur f…) 

[Coco88]

skruf skrev (7 minutter siden):

Det var jo mange som sa fra til henne at det ikke var lurt å si opp jobben rett før utredning, men heller forlenge den sykemeldingen hun hadde i vinter…..hun var jo ikke langtidssykemeldt, og på hennes grunnlag så hadde nok legen forlenget videre i påvente av time på Dps som var nesten rett rundt svingen

Hun trives jo godt der hun jobber, og gjør en god jobb, det er ikke det som er problemet, men at hun bruker seg helt opp på jobb og har ingenting å gå på av krefter etter jobb. Noe som ikke går så bra mtp at når hun kommer hjem så venter «jobb nr 2» da hun er alene med 2 barn. Nå med diagnose på plass og når de etterhvert finner riktig medisin og riktig dose så skal man ikke se bort i fra at hverdagen hadde blitt bra med den jobben hun har, særlig mtp tilrettelegging. F.eks. mandager som er den dagen hun synes er tøffest pga hun begynner seint og slutter seint. I det minste at det ville vært lettere å holde ut i jobben samtidig som hun søkte ny jobb, for så å si opp

Uansett; det er for seint å snyte seg når nesa er borte, så jeg håper hun får den andre jobben hun håpte på at hun fikk (den hun ikke ville opplyse noe om i tilfelle noen prøvde å ødelegge for henne) (håper virkelig at ingen er så blåst i hodet at de gjør det bare på pur f…) 

Ingen som gidder å ødlegge for hu, det gjør hu fint selv. M er bare dramatisk og spiller offer for mer oppmerksomhet 

[Fotballfluen]

skruf skrev (1 time siden):

Det var jo mange som sa fra til henne at det ikke var lurt å si opp jobben rett før utredning, men heller forlenge den sykemeldingen hun hadde i vinter…..hun var jo ikke langtidssykemeldt, og på hennes grunnlag så hadde nok legen forlenget videre i påvente av time på Dps som var nesten rett rundt svingen

Hun trives jo godt der hun jobber, og gjør en god jobb, det er ikke det som er problemet, men at hun bruker seg helt opp på jobb og har ingenting å gå på av krefter etter jobb. Noe som ikke går så bra mtp at når hun kommer hjem så venter «jobb nr 2» da hun er alene med 2 barn. Nå med diagnose på plass og når de etterhvert finner riktig medisin og riktig dose så skal man ikke se bort i fra at hverdagen hadde blitt bra med den jobben hun har, særlig mtp tilrettelegging. F.eks. mandager som er den dagen hun synes er tøffest pga hun begynner seint og slutter seint. I det minste at det ville vært lettere å holde ut i jobben samtidig som hun søkte ny jobb, for så å si opp

Uansett; det er for seint å snyte seg når nesa er borte, så jeg håper hun får den andre jobben hun håpte på at hun fikk (den hun ikke ville opplyse noe om i tilfelle noen prøvde å ødelegge for henne) (håper virkelig at ingen er så blåst i hodet at de gjør det bare på pur f…) 

Jeg klarer ikke å se for meg at noen bevisst ville gått inn for å ødelegge for henne mtp jobb. Det hun legger ut selv er dessverre ikke positivt for en potensiell arbeidsgiver om de googler henne, noe som er helt vanlig å gjøre. Ustrukturert, ikke i stand til å fullføre oppgaver og ubestemthet (hun forandrer mening fra dag til dag), måten hun har snakket om jobben sin selv om hun mener at det ikke har vært negativt +++ 

[Coco88]

Det er greit å ha noen å skylde på når alt går til helvete 😂😅