Mette Ask

[Vintermåne]

Jeg er mest overrasket over at en faktisk får en diagnose (som ikke kan påvises medisinsk) etter 2 (?) møter?? 😳😳 

2 samtaletimer og diagnosen er klar 😳 jeg er egentlig ganske sjokkert…… trodde en utredning innebar ganske mye jobb - men det kan jo ikke være det? 
Er det noen som har sett de skjemaene hun fylte ut? De må jo være veldig grundige da, for å avdekke funksjonsnivå osv? 
og på 4. møtet skal man srøfte medikamenter? Trodde faktisk man måtte gjennom utprøving/ tilrettelegging av andre ting FØR eventuelt medikamenter? 
Jeg har ingen kjennskap til utredning hverken for voksne eller barn, men jeg trodde virkelig det var mer omfattende enn som så 🫤

[Moongirl]

Vintermåne skrev (Akkurat nå):

Jeg er mest overrasket over at en faktisk får en diagnose (som ikke kan påvises medisinsk) etter 2 (?) møter?? 😳😳 

2 samtaletimer og diagnosen er klar 😳 jeg er egentlig ganske sjokkert…… trodde en utredning innebar ganske mye jobb - men det kan jo ikke være det? 
Er det noen som har sett de skjemaene hun fylte ut? De må jo være veldig grundige da, for å avdekke funksjonsnivå osv? 
og på 4. møtet skal man srøfte medikamenter? Trodde faktisk man måtte gjennom utprøving/ tilrettelegging av andre ting FØR eventuelt medikamenter? 
Jeg har ingen kjennskap til utredning hverken for voksne eller barn, men jeg trodde virkelig det var mer omfattende enn som så 🫤

Ja, trodde det og var mer grundig..går unna...og lett å svare det "riktige". 🙄

Hun sa vel etter første møte på typ 45 min at psykologen mente hun hadde ADHD....

Hun tok film/bilde av maange av de skjemaene hun måtte fylle ut! Hun tok bunken med seg til sin mor for  utfylling av den delen som var fra  barndommen, for det husker hun visst ingenting av...

[tankebobla]

Jeg har ikke vørt borti så rask avklaring noen gang. Men men det er jo mange som slenger diagnoser etter det. Gruer meg nesten til de neste dagene fremover, nå kan jeg se for meg at det som er allerede en enormt ADHD fokus hvor alt henges på den knappen blir bare enda verre.

[Minipilla]

For å spekulere litt. Om det er så enkelt å få en diagnose man virkelig vil ha - kan man kanskje lese seg opp til «symptomer» og svare det rette på skjema og etter så kort tid og så lite samtaler så er diagnosen på plass. Virker suspekt. 

[tankebobla]

Minipilla skrev (6 minutter siden):

For å spekulere litt. Om det er så enkelt å få en diagnose man virkelig vil ha - kan man kanskje lese seg opp til «symptomer» og svare det rette på skjema og etter så kort tid og så lite samtaler så er diagnosen på plass. Virker suspekt. 

Det er nok så enkelt som det ja, og man vet jo at de som virkelig vil ha en diagnose leter med lykt og lupe for å finne de tingene man må " lære " seg for å kunne få diagnosen.

[loffen]

Det er et skjema som skal fylles ut av forelder om de er i live. ( Det er klart man ikke husker alt fra man er seks år) Og ett av partner om man har osv. Det er jo helt idiotisk å spekulere i at hun har fått feil diagnose eller prøvd å lure seg til en diagnose?!  Herregud nå må det være nok med denne hetsen! 

Endret 10. mars av loffen

[Anneisabell]

Vintermåne skrev (1 time siden):

Jeg er mest overrasket over at en faktisk får en diagnose (som ikke kan påvises medisinsk) etter 2 (?) møter?? 😳😳 

2 samtaletimer og diagnosen er klar 😳 jeg er egentlig ganske sjokkert…… trodde en utredning innebar ganske mye jobb - men det kan jo ikke være det? 
Er det noen som har sett de skjemaene hun fylte ut? De må jo være veldig grundige da, for å avdekke funksjonsnivå osv? 
og på 4. møtet skal man srøfte medikamenter? Trodde faktisk man måtte gjennom utprøving/ tilrettelegging av andre ting FØR eventuelt medikamenter? 
Jeg har ingen kjennskap til utredning hverken for voksne eller barn, men jeg trodde virkelig det var mer omfattende enn som så 🫤

Det er ganske utrolig at det kan foreligge et svar så raskt.  

Selv har jeg noen diagnoser,   det var mange møter på dps og en god del behandling før det ble snakk om bla medisiner

Gjelder å trykke på de rette knappene

[Fullrulle]

Vintermåne skrev (2 timer siden):

Jeg er mest overrasket over at en faktisk får en diagnose (som ikke kan påvises medisinsk) etter 2 (?) møter?? 😳😳 

2 samtaletimer og diagnosen er klar 😳 jeg er egentlig ganske sjokkert…… trodde en utredning innebar ganske mye jobb - men det kan jo ikke være det? 
Er det noen som har sett de skjemaene hun fylte ut? De må jo være veldig grundige da, for å avdekke funksjonsnivå osv? 
og på 4. møtet skal man srøfte medikamenter? Trodde faktisk man måtte gjennom utprøving/ tilrettelegging av andre ting FØR eventuelt medikamenter? 
Jeg har ingen kjennskap til utredning hverken for voksne eller barn, men jeg trodde virkelig det var mer omfattende enn som så 🫤

Det er ganske omfattende skjemaer som skal fylles ut. Det er mange og en må bruke noen timer på de. Det er ikke 10 spørsmål liksom. I tillegg på voksne så kartlegger en jo hele livet.  Hva har vært utfordrende? Har en utdannelse? Fast jobb? Hvordan er økonomien? Er det mye kaos med penger, yrkesliv, forhold osv over lang tid så vil dette også kunne si noe om manglende impulskontroll og struktur. Det er lett å si på et forum at «2 timer så er diagnosen klar», men det er jo tydeligvis ikke kunnskap om hva dette innebærer. 

Endret 10. mars av Fullrulle

[Fullrulle]

Det er helt tydelig at mette har utfordringer som hun trenger hjelp med og det spiller da vitterligen ikke noen rolle for oss andre  hvorvidt hun får en diagnose eller ikke? Uansett, vil det ikke bare være bra for henne å prøve ut medisinering? Her klager en på eksponering av barn, stakkar eksmann og at hun aldri maler ferdig huset. Da synes jeg det er MEGET spesielt at hun får kritikk for, ikke bare å ta tak å søke hjelp, men også for om diagnosen er riktig???? Jeg synes det er forkastelig å diskutere. Hun har gått til en psykiater, ikke en coach med brevkurs.  I rest my case. 

[Vintermåne]

Fullrulle skrev (2 minutter siden):

Det er ganske omfattende skjemaer som skal fylles ut. Det er mange og en må bruke noen timer på de. Det er ikke 10 spørsmål liksom. I tillegg på voksne så kartlegger en jo hele livet.  Hva har vært utfordrende? Har en utdannelse? Fast jobb? Hvordan er økonomien? Er det mye kaos med penger, yrkesliv, forhold osv over lang tid så vil dette også kunne si noe om manglende impulskontroll og struktur. Det er lett å si på et forum at «2 timer så er diagnosen klar», men det er jo tydeligvis ikke kunnskap om hva dette innebærer. Nå sa hun sist at hun hadde snakket med psykiateren i over 1 time og 30 minutter. Det er to «timer» i psykiaterverden der. Så bare fordi hu kjører dobbelt timer istedenfor enkelttimer så betyr ikke det at det ikke er grunndig nok. Det er helt tydelig at hun har utfordringer som hun trenger hjelp med og det spiller da vitterligen ikke noen rolle for deg hvorvidt hun får en diagnose eller ikke? Uansett, vil det ikke bare være bra for henne å prøve ut medisinering? Her klager en på eksponering av barn, stakkar eksmann og at hun aldri maler ferdig huset. Da synes jeg det er MEGET spesielt at hun får kritikk for, ikke bare å ta tak å søke hjelp, men også for om diagnosen er riktig???? I rest my case. 

Ok- så da var det en omfattende utredning da? Da beklager jeg, for meg virket det som at hun var 2x møter til utredning - men det har tydeligvis vært mer da? 
jeg har ikke kritisert henne for å søke hjelp overhode - jeg skreiv at jeg ble skikkelig overrasket over hvort fort en kunne sette diagnose….. på generelt grunnlag - ikke noe kritisk til henne det- det er jo ikke hun selv som har satt den….  
Men tydeligvis så er utredningen omfattende- det er bare jeg som ikke har fått det med meg, jeg skreiv jo også at jeg ikke har peiling på dette! 
Og ja, sikkert også veldig bra å prøve ut medisiner - jeg har bare innbildt meg at medisiner prøver man ut ETTER «alt annet» er utprøvd, siden det tross alt er vanedannende sentralstimuleremde medisiner, ikke paracet liksom, men det er sikkert ikke nødvendig å prøve ut andre ting først, sikkert bra å starte på medisiner med en gang 🤷🏻‍♀️

[Orly]

Vintermåne skrev (2 timer siden):

Jeg er mest overrasket over at en faktisk får en diagnose (som ikke kan påvises medisinsk) etter 2 (?) møter?? 😳😳 

2 samtaletimer og diagnosen er klar 😳 jeg er egentlig ganske sjokkert…… trodde en utredning innebar ganske mye jobb - men det kan jo ikke være det? 
Er det noen som har sett de skjemaene hun fylte ut? De må jo være veldig grundige da, for å avdekke funksjonsnivå osv? 
og på 4. møtet skal man srøfte medikamenter? Trodde faktisk man måtte gjennom utprøving/ tilrettelegging av andre ting FØR eventuelt medikamenter? 
Jeg har ingen kjennskap til utredning hverken for voksne eller barn, men jeg trodde virkelig det var mer omfattende enn som så 🫤

Det er jeg overrasket over også for det er ikke  den erfaringen jeg har med ett par venninnner som har fått diagnosen , det har nemlig tatt lang tid 

[Skrottefar]

Jeg har bekjente som har hatt utredninger i flere måneder med x antall møter med leger, psykologer og massevis av skjemaer som skulle fylles ut før det i det hele tatt ble gitt en diagnose, men mulig Mette har møtt en mirakel-utreder, hva vet jeg 😛

[Angel75]

Her gjør de det på en dag bl.a 

https://www.adhd-klinikken.no/?gad_source=1&gclid=Cj0KCQjwm7q-BhDRARIsACD6-fWwbA7eHDVfA-BIiBBi68KdORcVfM2IZf2lC6XGoivUV8nN7uqpY1saAi-yEALw_wcB

[Mette.kun.privat]

Hei.

Jeg hadde først en time. Så fikk jeg kjema med mange sider med meg hjem og fylte det ut der. Andre jeg kjenner, har fylt ut kjema hos psykolog. Det er mange spørsmål og det er veldig krevende å svare på. Så å gjøre det hos psykolog tar ofte flere besøk. 

Jeg fylte ut hjemme og brukte mye lengre tid enn jeg trodde jeg skulle gjøre. Det er veldig slitsomt psykisk å svare på de spørsmålene som blir stilt.

I dag hadde vi dobbelt time. Så vi fikk gått igjennom mye. 

Han har og fått brev av lege som jeg har gått til mye før henvisning. Så er det hvordan jeg var og hadde det som barn, hvordan ungdomstiden var og hvordan jeg har det nå.

Han spør om hvordan jeg reagerer i visse situasjoner. Hvordan jeg takler ting. Hva jeg tenker, føler og mestrer. 

Det er MYE og det er omfattende.

Jeg har til nå satt opp to timer fremover, men det blir selvsagt mer.

Selv når en begynner på medikamenter, så fortsetter møtene. Er det effekt? Er det bivirkninger? Må en øke? Må en redusere? Må en prøve en annen type? Osv osv...

Kanskje har en ikke effekt, kanskje finner en ikke medikamenter som har birvirkninger en kan leve med. At en blir dårlig av medikamenter og heller vil gå uten. 

Dette tar lang tid og jeg er bare helt i starten.

Jeg håper og på kurs. At jeg kan lære mer og få mer hjelp på å lære å leve med det. Kanskje bli kjent med andre som går igjennom det samme som meg.

Vil tro alt dette til sammen vil ta et halvt år. For jeg er laaaaaangt ifra ferdig.

 

 

[Mette.kun.privat]

Minipilla skrev (2 timer siden):

For å spekulere litt. Om det er så enkelt å få en diagnose man virkelig vil ha - kan man kanskje lese seg opp til «symptomer» og svare det rette på skjema og etter så kort tid og så lite samtaler så er diagnosen på plass. Virker suspekt. 

Om det er noen mennesker som VIRKELIG vil ha en diagnose de ikke har, så kan en fake alle psykiske diagnoser vil jeg tro. Rett og slett fordi det ikke er fysiske tester. Altså kan du gjøre det med depresjon, angst, psykoselidelser, bipolar lidelse, OCD – tvangslidelse og adhd. (ME og vil jeg tro)

Men om det er noen mennesker som ønsker en diagnose en ikke har, så er det forhåpentligvis få. For til hvilken nytte har en diagnose, om det ikke er til hjelp?

De aller fleste ønsker jo en diagnose slik at en kan få hjelp. Så en kan få det bedre med seg selv. At andre i familien (som ektefelle osv) kan forstå en bedre. At ting blir lettere og en lærer mer om både seg selv og hvordan leve med diagnosen.

 

[Fru Uperfekt]

loffen skrev (På 9.3.2025 den 20.17):

Du kaller det tilbakemeldinger, jeg kaller det som foregår nå for mobbing.

Hvilken ting i tråden er det du regner som mobbing?

Personlig har jeg ikke skrevet noe jeg ikke kunne sagt til henne ansikt til ansikt 

[Nikoletta]

Jeg er også utredet men jeg hadde ikke samtale med psykolog og psykiater før etter jeg  ( i tillegg til skjemaene) hadde tatt alle disse ulike testene som jeg ikke husker navnet på. Jeg har også barn som har vært igjennom utredning og min opplevelse er ikke at man fikk diagnose etter 3 samtaletimer, men for all del jeg jobber ikke med dette så jeg har bare  mine egne erfaringer fra egen og barns utredning. Så jeg syntes dette var en uvanlig kjapp utredning bare.

Men etter diagnose er satt var det medisinutprøving på barna, jeg har ikke diagnosen selv.

Endret 11. mars av Nikoletta
Tenkte jeg skulle legge til en kommentar men droppet den :-)

[Mette.kun.privat]

Mette.kun.privat skrev (12 timer siden):

Om det er noen mennesker som VIRKELIG vil ha en diagnose de ikke har, så kan en fake alle psykiske diagnoser vil jeg tro. Rett og slett fordi det ikke er fysiske tester. Altså kan du gjøre det med depresjon, angst, psykoselidelser, bipolar lidelse, OCD – tvangslidelse og adhd. (ME og vil jeg tro)

Men om det er noen mennesker som ønsker en diagnose en ikke har, så er det forhåpentligvis få. For til hvilken nytte har en diagnose, om det ikke er til hjelp?

De aller fleste ønsker jo en diagnose slik at en kan få hjelp. Så en kan få det bedre med seg selv. At andre i familien (som ektefelle osv) kan forstå en bedre. At ting blir lettere og en lærer mer om både seg selv og hvordan leve med diagnosen.

 

Beklager, men jeg må rette på meg selv litt.

For jeg vil tro det er veldig vanskelig å fake adhd (jeg vet ikke om de andre diagnosene jeg nevnte). For det handler ikke bare om hvordan det er her og nå, men hvordan hele livet har vært. Er jo derfor foreldre skal hjelpe med å fylle ut, fordi det skal være store utfordringer igjennom barndom, ungdomsårene og i voken alder. 

Så først må en bli henvist og det er det langt ifra alle som blir. Deretter må henvisningen bli godkjent, og her er det mange som får avslag.

Om en får time i det offentlige, så har vedkommende store utfordringer i hverdagen og trenger hjelp. Dette er et nåløye!

Så har en mye samtaler med psykolog der en blir spurt om mye. Alt gåes igjennom og de er dyktige på å "luke" ut og se hvem som har diagnosen.

Hvor lang tid det tar, vil jeg tro varierer. Både utifra hvor mange symptomer det er, hvor fort en finner symptomene, hvor alvorlig det er osv...

Jeg tenker en må stole på de profosjonelle. Det gjør iallefall jeg 😊

I tillegg ser de på hvor mange i familien som har samme diagnose.

Endret 11. mars av Mette.kun.privat

[M_z]

Point proven!! Alle som har tipset M om å ignorere KG for at det skal dø ut, hadde jo rett! 3 av de 5 siste kommentarene er skrevet av M selv (i løpet av de siste 13 timene), og det ser jo ut til at det faktisk begynner å roe seg her… Men frøken «jeg skal bare observere, ikke svare mer her inne» klarte selvfølgelig ikke å la være

[Anneisabell]

M_z skrev (16 minutter siden):

Point proven!! Alle som har tipset M om å ignorere KG for at det skal dø ut, hadde jo rett! 3 av de 5 siste kommentarene er skrevet av M selv (i løpet av de siste 13 timene), og det ser jo ut til at det faktisk begynner å roe seg her… Men frøken «jeg skal bare observere, ikke svare mer her inne» klarte selvfølgelig ikke å la være

Mette kunne jo bare tatt det på snappen sin, men elsker oppmerksomheten her inne, synd jeg ikke klarte å styre meg selv , med en kommentar