Mette Ask

[Minipilla]

Gisse skrev (9 timer siden):

Jeg tror Mette blir betraktelig bedre av å være sykemeldt uten arbeidsgiver enn med, fordi man hele tiden har hengende over seg at man "svikter" en arbeidsplass og at ditt fravær går utover andre, noe som er ekstremt belastende når man sliter med psykisk sykdom/medisin utprøving... Jeg håper hun bruker tiden godt nå, og jeg er veldig glad hun får gjort mye hjemme, for hun hadde ikke blitt bedre av å bare ligge på sofaen ❤️

Men kunne man ikke greid å jobbe litt om man greier å jobbe i hagen flere timer hver dag?

[Skrottefar]

Lunabelle skrev (På 9.5.2025 den 1.12):

Praktisk å være sykemeldt når det sikrer en fast inntekt, når hun ikke har en annen jobb å gå til da... Burde kanskje ikke sagt opp jobben før hun hadde fått en annen. 

Og det at hun fikk den siste sykemeldinga rett før siste dag på den jobben hun hadde sagt opp fra er noe jeg stusser på, virker veldig kalkulert spør du meg siden hun da får en helt annen utbetaling siden hun er sykmeldt fra et ansettelsesforhold og ikke som arbeidssøker

[Moongirl]

Skrottefar skrev (1 minutt siden):

Og det at hun fikk den siste sykemeldinga rett før siste dag på den jobben hun hadde sagt opp fra er noe jeg stusser på, virker veldig kalkulert spør du meg siden hun da får en helt annen utbetaling siden hun er sykmeldt fra et ansettelsesforhold og ikke som arbeidssøker

Har nok fått et tips om det...

[Xmasclovn]

Skrottefar skrev (32 minutter siden):

Og det at hun fikk den siste sykemeldinga rett før siste dag på den jobben hun hadde sagt opp fra er noe jeg stusser på, virker veldig kalkulert spør du meg siden hun da får en helt annen utbetaling siden hun er sykmeldt fra et ansettelsesforhold og ikke som arbeidssøker

Ikke si sånt! Søte, uskyldige og vimsete Mette kunne da aldri ha kalkulert og planlagt noe slik😅

[Gisse]

Minipilla skrev (10 timer siden):

Men kunne man ikke greid å jobbe litt om man greier å jobbe i hagen flere timer hver dag?

Du vet tydeligvis lite om psykisk sykdom/kronisk sykdom/utbrenthet/usynlig sykdom osv når det kommer til sykemelding…. Dette er noe av det som misforstås mest ift: du kan ikke jobbe men du kan gå opp trening? Du kan ikke jobbe men du drar på tur? Osv… dette er dog veldig kjente misforståelser som det finnes mye informasjon og kunnskap rundt. 

[Lady T]

Skrottefar skrev (9 timer siden):

Og det at hun fikk den siste sykemeldinga rett før siste dag på den jobben hun hadde sagt opp fra er noe jeg stusser på, virker veldig kalkulert spør du meg siden hun da får en helt annen utbetaling siden hun er sykmeldt fra et ansettelsesforhold og ikke som arbeidssøker

Hadde hun ikke vært sykmeldt hadde hun sikkert fått kommentarer her inne om hvor mye smartere det hadde vært for henne å være sykmeldt… 

[Snublefot62]

Lady T skrev (1 minutt siden):

Hadde hun ikke vært sykmeldt hadde hun sikkert fått kommentarer her inne om hvor mye smartere det hadde vært for henne å være sykmeldt… 

«Smartere»?

Det er legen som sykemelder. Ikke noe Mette bestiller.

Men å si opp jobben derimot, var kun Mette. Og spørsmålet er om det var så smart. 
 

[Lady T]

Snublefot62 skrev (28 minutter siden):

«Smartere»?

Det er legen som sykemelder. Ikke noe Mette bestiller.

Men å si opp jobben derimot, var kun Mette. Og spørsmålet er om det var så smart. 
 

Er legen som sykmelder ja. Derfor jeg kommenterte på en som mente det var kalkulert av Mette. 

[Minipilla]

Gisse skrev (1 time siden):

Du vet tydeligvis lite om psykisk sykdom/kronisk sykdom/utbrenthet/usynlig sykdom osv når det kommer til sykemelding…. Dette er noe av det som misforstås mest ift: du kan ikke jobbe men du kan gå opp trening? Du kan ikke jobbe men du drar på tur? Osv… dette er dog veldig kjente misforståelser som det finnes mye informasjon og kunnskap rundt. 

Nei utbrenthet vet jeg lite om - men vil tro at dersom man er utbrent greier man heller ikke jobbe i hagen i mange mange timer flere dager på rad. 

[Snublefot62]

Lady T skrev (15 minutter siden):

Er legen som sykmelder ja. Derfor jeg kommenterte på en som mente det var kalkulert av Mette. 

Og det var nok oppsigelsen som var kalkulert.

[Lunabelle]

Skrottefar skrev (10 timer siden):

Og det at hun fikk den siste sykemeldinga rett før siste dag på den jobben hun hadde sagt opp fra er noe jeg stusser på, virker veldig kalkulert spør du meg siden hun da får en helt annen utbetaling siden hun er sykmeldt fra et ansettelsesforhold og ikke som arbeidssøker

Ja, nettopp! Hun er veldig utspekulert og slipper unna med veldig mye. 

[Lady T]

Minipilla skrev (3 minutter siden):

Nei utbrenthet vet jeg lite om - men vil tro at dersom man er utbrent greier man heller ikke jobbe i hagen i mange mange timer flere dager på rad. 

Utbrente kan fint være i aktivitet som de orker å holde på med. Vet ikke om Mette er utbrent, men det finnes også stadier før utbrenthet/kronisk sykdom. Tar man grep kan man forebygge at det utvikler seg mer alvorlig. Som er der jeg oppfatter at Mette er, uten at jeg vet, selvfølgelig. 

[Lady T]

Lunabelle skrev (3 minutter siden):

Ja, nettopp! Hun er veldig utspekulert og slipper unna med veldig mye. 

Så ulik oppfatning av andre kan man ha… Jeg oppfatter ikke Mette som utspekulert, men at hun er redd for å spørre om hjelp og være til bry osv. At hun heller gjør det tungvint for seg selv enn å være til bry for andre. Noe som selvsagt ikke er bra i lengden, aller minst for Mette.

[skruf]

Psykiateren hun begynte hos ang utredning for ADHD sa jo rett ut til Mette at det var dumt av henne å si opp den faste jobben rett før utredning (var forsåvidt også flere her + på snap som sa det samme)

Psykiatere har grunnutdanning som lege med spesialisering innen psykiatri og kan sykemelde. Så at Mette ble sykemeldt rett før oppsigelsestiden var over er jeg ikke overrasket over pga det var økonomisk smart. Siden Mette sa opp jobben rett før utredning så tviler jeg på at å sykemelde Mette rett før oppsigelsestiden var over var Mette sin ide, mtp at Mette selv fortalte at psykiateren hadde sagt ved første time at det var dumt av henne å si opp. Mtp det økonomiske så var det smart at hun ble sykemeldt rett før siste arbeidsdag. Hun er alene med to mindreårige barn, har hus og  bil og som alle faste utgifter. Så hvorfor være økonomisk usmart å få mindre utbetalt hvis hun ikke må?

Ser at mange misforstår det å  være sykemeldt, samt kroniske sykdommer. Bare pga man er sykemeldt så innebærer det ikke at man må ligge rett ut på sofaen dagen lang. Det har ingen godt av; frisk eller syk.

Mette er sykemeldt pga hun gjennom, hele barndommen, ungdomstiden og voksenlivet frem til nå gått med udiagnostisert og derfor også ubehandlet ADHD. Alle er såklart ulike og finner seg ulike måter for å mestre livet når man ikke får diagnosen før o voksen alder

Fikk selv samme diagnose da jeg akkurat hadde bikket 40, og selv om alt utad tilsynelatende såg bra ut; lykkelig gift i 19 år (vært sammen enda lengre og har et barn sammen) med en mann  (som jeg aldri kommer til å slutte å elske) med høy utdanning og en respektabel jobb, god utdanning selv også og en god jobb jeg trivdes i frem til jeg ble syk, to barn som har hatt en god og lykkelig barndom og som har skikket seg vel der eldste nå er ferdig med master og er i jobb, og yngste er i gang med høyere utdanning nå (eldste fikk jeg da jeg var veldig ung, så derfor litt høy aldersforskjell mellom de, og jeg begynte og fullførte høyere utdanning som ung alenemor’ Vi har hus, som vi kjøpte rett etter bryllupet, bil, båt…….jeg var t.o.m alene med begge barna i to år da mannen min måtte bo i en annen by pga spesialisering via jobb. Og; vi har ikke familie her vi bor, hverken fra mannen min sin side eller min. Alt dette med en udiagnostisert ADHD. 

Utad ser alt perfekt ut, men det har kostet. Ikke bokstavelig talt penger, men det å gå i så mange år med en ADHD-diagnose som ikke er diagnosert og dermed heller ikke behandlet er tøft. Før så ble ADHD sett på noe som rammet gutter, dermed ble symptomene på ADHD lagt som kriterier for diagnosen ut i fra det. Men jenter/.kvinner har andre symptomer. Mange voksne kvinner har feks feilaktig blitt diagnostisert med angst. Gått på antidepressiva uten effekt, og ofte blitt uføretrygdet pga angst uten å faktisk ha angst men ADHDA. Før så ble den varianten som rammer flest kvinner kalt for ADD. Dvs den H`en i ADHD viser seg ikke som i fysisk hyperaktivitet, men i stedet indre uro.

En annen ting er at dessverre så henger det flink-pike-syndromet igjen og gjennom et liv så lærer jenter/.kvinner seg å maskere symptomer på ADHD. Det er det jeg mener med det jeg skrev om at livet mitt tilsynelatende har sett perfekt ut utad, men det har kostet. Dvs man maskerer symptomer, tar seg sammen og finner feil type knagger for å komme seg igjennom dagene. Dette er utmattede, og man møter veggen, gang på gang.

Andre symptomer er overtenking og overanalysering  av den minste ting. Igjen; utmattende.

Det er også et begrep som heter ADHD-overwhelming. Dvs ting hoper seg opp, og man klarer ikke å  sette i gang, nettopp pga alt blir overveldende. Har man feks en fridag og planlegger alt man skal gjøre, også ender man med å ikke få gjort noe. Dette har vi gang på gang sett hos Mette, og det har blitt skrevet og kommentert her at hun må fullføre en ting før hun begynner på neste prosjekt. Men har man ADHD og ikke er medisinert for det så er det ikke samme strukturen i hodet som hos de som er medisinert eller som ikke har ADHD. En annen ting som også er typisk ADHD er feks at man lommer på at man har lyst å lære seg å tegne/male. De fleste kjøper da ei skissebok og et sett med blyanter, mens de med ADHD går all in og kjøper flere lerreter, akvarellpapir, akvarellmaling, en haug med pensler, staffeli osv. Også blir det gjerne liggende.

Jeg ser i allefall en positiv fremgang hos Mette nå som hun har fått diagnose og medisiner ved at hun nå jobber strukturert og en ting om gangen. Hun begynte med det forefallende utendørs med vask av tak, hus og platting, og hun har jobbet jevnt og strukturert  i hagen. Når det er i mål så er planen å fortsette innendørs. I tillegg så ser man veldig godt at hun har mere energi og livsglede nå, og det går ikke på at hun er sykemeldt. Hun var sykemeldt i fjor også, men da fikk hun ikke utført noen av prosjektene sine. Nettopp pga det ble for overveldende til at hun klarte å komme i gang. Hun er også mye  mere ute på tur med barna, noe det også skortet på før. Hun tenker også mere fornuftig og er ikke like impulsiv økonomisk som hun var før

Og igjen; den der «hun er sykemeldt men klarer å jobbe i hagen, da hadde hun sikkert klart å jobbe også» er noe av det dummeste jeg hører.  For det første så har aldri Mette sagt at hun aldri kommer til å jobbe igjen, For det andre så  innebærer ikke at hun er sykemeldt nå pga utredning, dosejustering og sikkert samtaleterapi for å lære seg nye møter å mestre livet på at hun ikke kan jobbe i hagen, gå tur eller gjøre noe fysisk, Det er Ingenting fysisk som feiler Mette, og om hun så hadde vært sykemeldt pga noe fysisk så hadde hun heller ikke hatt godt av å ligge dagen lang på sofaen pg fordømmende  blikk, eller og fordømmende kommentarene  og derfor må gjøre ingenting for å forsvare sykemeldingen

Det å gjøre ting som gir livsglede, om man så er sykemeldt eller uføretrygdet er så utrolig viktig for livskvaliteten!

Jeg er feks uføretrygdet pga uhelbredelig kreft, men selv om formen er betydelig reduserer og jeg klarer ikke så mye tunge fysiske  ting så prioriterer jeg å gå, ikke så lenge, turer i skauen flere ganger i uken, eller å stelle på med det lille drivhuset mitt. Selv om jeg etter å ha gått tur vet at smertene forverres, jeg må ta smertestillende og som oftest noen timer rett ut i senga så prioriterer jeg å gå tur. Ikke bare pga jeg alltid har vært et friluftsmenneske, men pga å gå tur, uten musikk på øret, gjør så utrolig godt mentalt sett. Ikke minst så gir det livskvalitet. Men det at jeg går tur betyr ikke at jeg ville vært frisk nok til å jobbe noen timer hver dag,  eller at kreften ikke er like alvorlig.

Å klare å komme seg ut i frisk luft er ifg alle legene jeg har snakket med så utrolig viktig! Uansett om det er pga noe fysisk eller mentalt som gjør at man ikke er i jobb. Så å «ta» Mette for at hun har unnagjort forefallende arbeid ute på hus og hage, og man ser hvor kjekt hun har det og at hun har en helt annen livsgnist nå blir for dumt.

Det var kritikk da hun ikke gjorde noe før utredning og medisiner, og jammen er det kritikk nå også pga hun gjør unna forefallende i hagen og tydeligvis koser seg med det. 

[Zenhouse]

skruf skrev (6 minutter siden):

Psykiateren hun begynte hos ang utredning for ADHD sa jo rett ut til Mette at det var dumt av henne å si opp den faste jobben rett før utredning (var forsåvidt også flere her + på snap som sa det samme)

Psykiatere har grunnutdanning som lege med spesialisering innen psykiatri og kan sykemelde. Så at Mette ble sykemeldt rett før oppsigelsestiden var over er jeg ikke overrasket over pga det var økonomisk smart. Siden Mette sa opp jobben rett før utredning så tviler jeg på at å sykemelde Mette rett før oppsigelsestiden var over var Mette sin ide, mtp at Mette selv fortalte at psykiateren hadde sagt ved første time at det var dumt av henne å si opp. Mtp det økonomiske så var det smart at hun ble sykemeldt rett før siste arbeidsdag. Hun er alene med to mindreårige barn, har hus og  bil og som alle faste utgifter. Så hvorfor være økonomisk usmart å få mindre utbetalt hvis hun ikke må?

Ser at mange misforstår det å  være sykemeldt, samt kroniske sykdommer. Bare pga man er sykemeldt så innebærer det ikke at man må ligge rett ut på sofaen dagen lang. Det har ingen godt av; frisk eller syk.

Mette er sykemeldt pga hun gjennom, hele barndommen, ungdomstiden og voksenlivet frem til nå gått med udiagnostisert og derfor også ubehandlet ADHD. Alle er såklart ulike og finner seg ulike måter for å mestre livet når man ikke får diagnosen før o voksen alder

Fikk selv samme diagnose da jeg akkurat hadde bikket 40, og selv om alt utad tilsynelatende såg bra ut; lykkelig gift i 19 år (vært sammen enda lengre og har et barn sammen) med en mann  (som jeg aldri kommer til å slutte å elske) med høy utdanning og en respektabel jobb, god utdanning selv også og en god jobb jeg trivdes i frem til jeg ble syk, to barn som har hatt en god og lykkelig barndom og som har skikket seg vel der eldste nå er ferdig med master og er i jobb, og yngste er i gang med høyere utdanning nå (eldste fikk jeg da jeg var veldig ung, så derfor litt høy aldersforskjell mellom de, og jeg begynte og fullførte høyere utdanning som ung alenemor’ Vi har hus, som vi kjøpte rett etter bryllupet, bil, båt…….jeg var t.o.m alene med begge barna i to år da mannen min måtte bo i en annen by pga spesialisering via jobb. Og; vi har ikke familie her vi bor, hverken fra mannen min sin side eller min. Alt dette med en udiagnostisert ADHD. 

Utad ser alt perfekt ut, men det har kostet. Ikke bokstavelig talt penger, men det å gå i så mange år med en ADHD-diagnose som ikke er diagnosert og dermed heller ikke behandlet er tøft. Før så ble ADHD sett på noe som rammet gutter, dermed ble symptomene på ADHD lagt som kriterier for diagnosen ut i fra det. Men jenter/.kvinner har andre symptomer. Mange voksne kvinner har feks feilaktig blitt diagnostisert med angst. Gått på antidepressiva uten effekt, og ofte blitt uføretrygdet pga angst uten å faktisk ha angst men ADHDA. Før så ble den varianten som rammer flest kvinner kalt for ADD. Dvs den H`en i ADHD viser seg ikke som i fysisk hyperaktivitet, men i stedet indre uro.

En annen ting er at dessverre så henger det flink-pike-syndromet igjen og gjennom et liv så lærer jenter/.kvinner seg å maskere symptomer på ADHD. Det er det jeg mener med det jeg skrev om at livet mitt tilsynelatende har sett perfekt ut utad, men det har kostet. Dvs man maskerer symptomer, tar seg sammen og finner feil type knagger for å komme seg igjennom dagene. Dette er utmattede, og man møter veggen, gang på gang.

Andre symptomer er overtenking og overanalysering  av den minste ting. Igjen; utmattende.

Det er også et begrep som heter ADHD-overwhelming. Dvs ting hoper seg opp, og man klarer ikke å  sette i gang, nettopp pga alt blir overveldende. Har man feks en fridag og planlegger alt man skal gjøre, også ender man med å ikke få gjort noe. Dette har vi gang på gang sett hos Mette, og det har blitt skrevet og kommentert her at hun må fullføre en ting før hun begynner på neste prosjekt. Men har man ADHD og ikke er medisinert for det så er det ikke samme strukturen i hodet som hos de som er medisinert eller som ikke har ADHD. En annen ting som også er typisk ADHD er feks at man lommer på at man har lyst å lære seg å tegne/male. De fleste kjøper da ei skissebok og et sett med blyanter, mens de med ADHD går all in og kjøper flere lerreter, akvarellpapir, akvarellmaling, en haug med pensler, staffeli osv. Også blir det gjerne liggende.

Jeg ser i allefall en positiv fremgang hos Mette nå som hun har fått diagnose og medisiner ved at hun nå jobber strukturert og en ting om gangen. Hun begynte med det forefallende utendørs med vask av tak, hus og platting, og hun har jobbet jevnt og strukturert  i hagen. Når det er i mål så er planen å fortsette innendørs. I tillegg så ser man veldig godt at hun har mere energi og livsglede nå, og det går ikke på at hun er sykemeldt. Hun var sykemeldt i fjor også, men da fikk hun ikke utført noen av prosjektene sine. Nettopp pga det ble for overveldende til at hun klarte å komme i gang. Hun er også mye  mere ute på tur med barna, noe det også skortet på før. Hun tenker også mere fornuftig og er ikke like impulsiv økonomisk som hun var før

Og igjen; den der «hun er sykemeldt men klarer å jobbe i hagen, da hadde hun sikkert klart å jobbe også» er noe av det dummeste jeg hører.  For det første så har aldri Mette sagt at hun aldri kommer til å jobbe igjen, For det andre så  innebærer ikke at hun er sykemeldt nå pga utredning, dosejustering og sikkert samtaleterapi for å lære seg nye møter å mestre livet på at hun ikke kan jobbe i hagen, gå tur eller gjøre noe fysisk, Det er Ingenting fysisk som feiler Mette, og om hun så hadde vært sykemeldt pga noe fysisk så hadde hun heller ikke hatt godt av å ligge dagen lang på sofaen pg fordømmende  blikk, eller og fordømmende kommentarene  og derfor må gjøre ingenting for å forsvare sykemeldingen

Det å gjøre ting som gir livsglede, om man så er sykemeldt eller uføretrygdet er så utrolig viktig for livskvaliteten!

Jeg er feks uføretrygdet pga uhelbredelig kreft, men selv om formen er betydelig reduserer og jeg klarer ikke så mye tunge fysiske  ting så prioriterer jeg å gå, ikke så lenge, turer i skauen flere ganger i uken, eller å stelle på med det lille drivhuset mitt. Selv om jeg etter å ha gått tur vet at smertene forverres, jeg må ta smertestillende og som oftest noen timer rett ut i senga så prioriterer jeg å gå tur. Ikke bare pga jeg alltid har vært et friluftsmenneske, men pga å gå tur, uten musikk på øret, gjør så utrolig godt mentalt sett. Ikke minst så gir det livskvalitet. Men det at jeg går tur betyr ikke at jeg ville vært frisk nok til å jobbe noen timer hver dag,  eller at kreften ikke er like alvorlig.

Å klare å komme seg ut i frisk luft er ifg alle legene jeg har snakket med så utrolig viktig! Uansett om det er pga noe fysisk eller mentalt som gjør at man ikke er i jobb. Så å «ta» Mette for at hun har unnagjort forefallende arbeid ute på hus og hage, og man ser hvor kjekt hun har det og at hun har en helt annen livsgnist nå blir for dumt.

Det var kritikk da hun ikke gjorde noe før utredning og medisiner, og jammen er det kritikk nå også pga hun gjør unna forefallende i hagen og tydeligvis koser seg med det. 

Veldig enig- fint innlegg ❤️

[Gisse]

skruf skrev (1 time siden):

Psykiateren hun begynte hos ang utredning for ADHD sa jo rett ut til Mette at det var dumt av henne å si opp den faste jobben rett før utredning (var forsåvidt også flere her + på snap som sa det samme)

Psykiatere har grunnutdanning som lege med spesialisering innen psykiatri og kan sykemelde. Så at Mette ble sykemeldt rett før oppsigelsestiden var over er jeg ikke overrasket over pga det var økonomisk smart. Siden Mette sa opp jobben rett før utredning så tviler jeg på at å sykemelde Mette rett før oppsigelsestiden var over var Mette sin ide, mtp at Mette selv fortalte at psykiateren hadde sagt ved første time at det var dumt av henne å si opp. Mtp det økonomiske så var det smart at hun ble sykemeldt rett før siste arbeidsdag. Hun er alene med to mindreårige barn, har hus og  bil og som alle faste utgifter. Så hvorfor være økonomisk usmart å få mindre utbetalt hvis hun ikke må?

Ser at mange misforstår det å  være sykemeldt, samt kroniske sykdommer. Bare pga man er sykemeldt så innebærer det ikke at man må ligge rett ut på sofaen dagen lang. Det har ingen godt av; frisk eller syk.

Mette er sykemeldt pga hun gjennom, hele barndommen, ungdomstiden og voksenlivet frem til nå gått med udiagnostisert og derfor også ubehandlet ADHD. Alle er såklart ulike og finner seg ulike måter for å mestre livet når man ikke får diagnosen før o voksen alder

Fikk selv samme diagnose da jeg akkurat hadde bikket 40, og selv om alt utad tilsynelatende såg bra ut; lykkelig gift i 19 år (vært sammen enda lengre og har et barn sammen) med en mann  (som jeg aldri kommer til å slutte å elske) med høy utdanning og en respektabel jobb, god utdanning selv også og en god jobb jeg trivdes i frem til jeg ble syk, to barn som har hatt en god og lykkelig barndom og som har skikket seg vel der eldste nå er ferdig med master og er i jobb, og yngste er i gang med høyere utdanning nå (eldste fikk jeg da jeg var veldig ung, så derfor litt høy aldersforskjell mellom de, og jeg begynte og fullførte høyere utdanning som ung alenemor’ Vi har hus, som vi kjøpte rett etter bryllupet, bil, båt…….jeg var t.o.m alene med begge barna i to år da mannen min måtte bo i en annen by pga spesialisering via jobb. Og; vi har ikke familie her vi bor, hverken fra mannen min sin side eller min. Alt dette med en udiagnostisert ADHD. 

Utad ser alt perfekt ut, men det har kostet. Ikke bokstavelig talt penger, men det å gå i så mange år med en ADHD-diagnose som ikke er diagnosert og dermed heller ikke behandlet er tøft. Før så ble ADHD sett på noe som rammet gutter, dermed ble symptomene på ADHD lagt som kriterier for diagnosen ut i fra det. Men jenter/.kvinner har andre symptomer. Mange voksne kvinner har feks feilaktig blitt diagnostisert med angst. Gått på antidepressiva uten effekt, og ofte blitt uføretrygdet pga angst uten å faktisk ha angst men ADHDA. Før så ble den varianten som rammer flest kvinner kalt for ADD. Dvs den H`en i ADHD viser seg ikke som i fysisk hyperaktivitet, men i stedet indre uro.

En annen ting er at dessverre så henger det flink-pike-syndromet igjen og gjennom et liv så lærer jenter/.kvinner seg å maskere symptomer på ADHD. Det er det jeg mener med det jeg skrev om at livet mitt tilsynelatende har sett perfekt ut utad, men det har kostet. Dvs man maskerer symptomer, tar seg sammen og finner feil type knagger for å komme seg igjennom dagene. Dette er utmattede, og man møter veggen, gang på gang.

Andre symptomer er overtenking og overanalysering  av den minste ting. Igjen; utmattende.

Det er også et begrep som heter ADHD-overwhelming. Dvs ting hoper seg opp, og man klarer ikke å  sette i gang, nettopp pga alt blir overveldende. Har man feks en fridag og planlegger alt man skal gjøre, også ender man med å ikke få gjort noe. Dette har vi gang på gang sett hos Mette, og det har blitt skrevet og kommentert her at hun må fullføre en ting før hun begynner på neste prosjekt. Men har man ADHD og ikke er medisinert for det så er det ikke samme strukturen i hodet som hos de som er medisinert eller som ikke har ADHD. En annen ting som også er typisk ADHD er feks at man lommer på at man har lyst å lære seg å tegne/male. De fleste kjøper da ei skissebok og et sett med blyanter, mens de med ADHD går all in og kjøper flere lerreter, akvarellpapir, akvarellmaling, en haug med pensler, staffeli osv. Også blir det gjerne liggende.

Jeg ser i allefall en positiv fremgang hos Mette nå som hun har fått diagnose og medisiner ved at hun nå jobber strukturert og en ting om gangen. Hun begynte med det forefallende utendørs med vask av tak, hus og platting, og hun har jobbet jevnt og strukturert  i hagen. Når det er i mål så er planen å fortsette innendørs. I tillegg så ser man veldig godt at hun har mere energi og livsglede nå, og det går ikke på at hun er sykemeldt. Hun var sykemeldt i fjor også, men da fikk hun ikke utført noen av prosjektene sine. Nettopp pga det ble for overveldende til at hun klarte å komme i gang. Hun er også mye  mere ute på tur med barna, noe det også skortet på før. Hun tenker også mere fornuftig og er ikke like impulsiv økonomisk som hun var før

Og igjen; den der «hun er sykemeldt men klarer å jobbe i hagen, da hadde hun sikkert klart å jobbe også» er noe av det dummeste jeg hører.  For det første så har aldri Mette sagt at hun aldri kommer til å jobbe igjen, For det andre så  innebærer ikke at hun er sykemeldt nå pga utredning, dosejustering og sikkert samtaleterapi for å lære seg nye møter å mestre livet på at hun ikke kan jobbe i hagen, gå tur eller gjøre noe fysisk, Det er Ingenting fysisk som feiler Mette, og om hun så hadde vært sykemeldt pga noe fysisk så hadde hun heller ikke hatt godt av å ligge dagen lang på sofaen pg fordømmende  blikk, eller og fordømmende kommentarene  og derfor må gjøre ingenting for å forsvare sykemeldingen

Det å gjøre ting som gir livsglede, om man så er sykemeldt eller uføretrygdet er så utrolig viktig for livskvaliteten!

Jeg er feks uføretrygdet pga uhelbredelig kreft, men selv om formen er betydelig reduserer og jeg klarer ikke så mye tunge fysiske  ting så prioriterer jeg å gå, ikke så lenge, turer i skauen flere ganger i uken, eller å stelle på med det lille drivhuset mitt. Selv om jeg etter å ha gått tur vet at smertene forverres, jeg må ta smertestillende og som oftest noen timer rett ut i senga så prioriterer jeg å gå tur. Ikke bare pga jeg alltid har vært et friluftsmenneske, men pga å gå tur, uten musikk på øret, gjør så utrolig godt mentalt sett. Ikke minst så gir det livskvalitet. Men det at jeg går tur betyr ikke at jeg ville vært frisk nok til å jobbe noen timer hver dag,  eller at kreften ikke er like alvorlig.

Å klare å komme seg ut i frisk luft er ifg alle legene jeg har snakket med så utrolig viktig! Uansett om det er pga noe fysisk eller mentalt som gjør at man ikke er i jobb. Så å «ta» Mette for at hun har unnagjort forefallende arbeid ute på hus og hage, og man ser hvor kjekt hun har det og at hun har en helt annen livsgnist nå blir for dumt.

Det var kritikk da hun ikke gjorde noe før utredning og medisiner, og jammen er det kritikk nå også pga hun gjør unna forefallende i hagen og tydeligvis koser seg med det. 

Dette 😍 det å være kronisk syk/usynlig syk/psykisk syk og alle fordommer man møter og all den dårlige samvittigheten er nesten umulig å sette seg inn i før man er der selv… derfor jeg tror at Mette har større sannsynlighet for å komme seg fortere tilbake i jobb når hun er sykemeldt uten arbeidsgiver enn om hun visste att hun hadde en arbeidsgiver som venter på henne. 

[loffen]

skruf skrev (1 time siden):

Psykiateren hun begynte hos ang utredning for ADHD sa jo rett ut til Mette at det var dumt av henne å si opp den faste jobben rett før utredning (var forsåvidt også flere her + på snap som sa det samme)

Psykiatere har grunnutdanning som lege med spesialisering innen psykiatri og kan sykemelde. Så at Mette ble sykemeldt rett før oppsigelsestiden var over er jeg ikke overrasket over pga det var økonomisk smart. Siden Mette sa opp jobben rett før utredning så tviler jeg på at å sykemelde Mette rett før oppsigelsestiden var over var Mette sin ide, mtp at Mette selv fortalte at psykiateren hadde sagt ved første time at det var dumt av henne å si opp. Mtp det økonomiske så var det smart at hun ble sykemeldt rett før siste arbeidsdag. Hun er alene med to mindreårige barn, har hus og  bil og som alle faste utgifter. Så hvorfor være økonomisk usmart å få mindre utbetalt hvis hun ikke må?

Ser at mange misforstår det å  være sykemeldt, samt kroniske sykdommer. Bare pga man er sykemeldt så innebærer det ikke at man må ligge rett ut på sofaen dagen lang. Det har ingen godt av; frisk eller syk.

Mette er sykemeldt pga hun gjennom, hele barndommen, ungdomstiden og voksenlivet frem til nå gått med udiagnostisert og derfor også ubehandlet ADHD. Alle er såklart ulike og finner seg ulike måter for å mestre livet når man ikke får diagnosen før o voksen alder

Fikk selv samme diagnose da jeg akkurat hadde bikket 40, og selv om alt utad tilsynelatende såg bra ut; lykkelig gift i 19 år (vært sammen enda lengre og har et barn sammen) med en mann  (som jeg aldri kommer til å slutte å elske) med høy utdanning og en respektabel jobb, god utdanning selv også og en god jobb jeg trivdes i frem til jeg ble syk, to barn som har hatt en god og lykkelig barndom og som har skikket seg vel der eldste nå er ferdig med master og er i jobb, og yngste er i gang med høyere utdanning nå (eldste fikk jeg da jeg var veldig ung, så derfor litt høy aldersforskjell mellom de, og jeg begynte og fullførte høyere utdanning som ung alenemor’ Vi har hus, som vi kjøpte rett etter bryllupet, bil, båt…….jeg var t.o.m alene med begge barna i to år da mannen min måtte bo i en annen by pga spesialisering via jobb. Og; vi har ikke familie her vi bor, hverken fra mannen min sin side eller min. Alt dette med en udiagnostisert ADHD. 

Utad ser alt perfekt ut, men det har kostet. Ikke bokstavelig talt penger, men det å gå i så mange år med en ADHD-diagnose som ikke er diagnosert og dermed heller ikke behandlet er tøft. Før så ble ADHD sett på noe som rammet gutter, dermed ble symptomene på ADHD lagt som kriterier for diagnosen ut i fra det. Men jenter/.kvinner har andre symptomer. Mange voksne kvinner har feks feilaktig blitt diagnostisert med angst. Gått på antidepressiva uten effekt, og ofte blitt uføretrygdet pga angst uten å faktisk ha angst men ADHDA. Før så ble den varianten som rammer flest kvinner kalt for ADD. Dvs den H`en i ADHD viser seg ikke som i fysisk hyperaktivitet, men i stedet indre uro.

En annen ting er at dessverre så henger det flink-pike-syndromet igjen og gjennom et liv så lærer jenter/.kvinner seg å maskere symptomer på ADHD. Det er det jeg mener med det jeg skrev om at livet mitt tilsynelatende har sett perfekt ut utad, men det har kostet. Dvs man maskerer symptomer, tar seg sammen og finner feil type knagger for å komme seg igjennom dagene. Dette er utmattede, og man møter veggen, gang på gang.

Andre symptomer er overtenking og overanalysering  av den minste ting. Igjen; utmattende.

Det er også et begrep som heter ADHD-overwhelming. Dvs ting hoper seg opp, og man klarer ikke å  sette i gang, nettopp pga alt blir overveldende. Har man feks en fridag og planlegger alt man skal gjøre, også ender man med å ikke få gjort noe. Dette har vi gang på gang sett hos Mette, og det har blitt skrevet og kommentert her at hun må fullføre en ting før hun begynner på neste prosjekt. Men har man ADHD og ikke er medisinert for det så er det ikke samme strukturen i hodet som hos de som er medisinert eller som ikke har ADHD. En annen ting som også er typisk ADHD er feks at man lommer på at man har lyst å lære seg å tegne/male. De fleste kjøper da ei skissebok og et sett med blyanter, mens de med ADHD går all in og kjøper flere lerreter, akvarellpapir, akvarellmaling, en haug med pensler, staffeli osv. Også blir det gjerne liggende.

Jeg ser i allefall en positiv fremgang hos Mette nå som hun har fått diagnose og medisiner ved at hun nå jobber strukturert og en ting om gangen. Hun begynte med det forefallende utendørs med vask av tak, hus og platting, og hun har jobbet jevnt og strukturert  i hagen. Når det er i mål så er planen å fortsette innendørs. I tillegg så ser man veldig godt at hun har mere energi og livsglede nå, og det går ikke på at hun er sykemeldt. Hun var sykemeldt i fjor også, men da fikk hun ikke utført noen av prosjektene sine. Nettopp pga det ble for overveldende til at hun klarte å komme i gang. Hun er også mye  mere ute på tur med barna, noe det også skortet på før. Hun tenker også mere fornuftig og er ikke like impulsiv økonomisk som hun var før

Og igjen; den der «hun er sykemeldt men klarer å jobbe i hagen, da hadde hun sikkert klart å jobbe også» er noe av det dummeste jeg hører.  For det første så har aldri Mette sagt at hun aldri kommer til å jobbe igjen, For det andre så  innebærer ikke at hun er sykemeldt nå pga utredning, dosejustering og sikkert samtaleterapi for å lære seg nye møter å mestre livet på at hun ikke kan jobbe i hagen, gå tur eller gjøre noe fysisk, Det er Ingenting fysisk som feiler Mette, og om hun så hadde vært sykemeldt pga noe fysisk så hadde hun heller ikke hatt godt av å ligge dagen lang på sofaen pg fordømmende  blikk, eller og fordømmende kommentarene  og derfor må gjøre ingenting for å forsvare sykemeldingen

Det å gjøre ting som gir livsglede, om man så er sykemeldt eller uføretrygdet er så utrolig viktig for livskvaliteten!

Jeg er feks uføretrygdet pga uhelbredelig kreft, men selv om formen er betydelig reduserer og jeg klarer ikke så mye tunge fysiske  ting så prioriterer jeg å gå, ikke så lenge, turer i skauen flere ganger i uken, eller å stelle på med det lille drivhuset mitt. Selv om jeg etter å ha gått tur vet at smertene forverres, jeg må ta smertestillende og som oftest noen timer rett ut i senga så prioriterer jeg å gå tur. Ikke bare pga jeg alltid har vært et friluftsmenneske, men pga å gå tur, uten musikk på øret, gjør så utrolig godt mentalt sett. Ikke minst så gir det livskvalitet. Men det at jeg går tur betyr ikke at jeg ville vært frisk nok til å jobbe noen timer hver dag,  eller at kreften ikke er like alvorlig.

Å klare å komme seg ut i frisk luft er ifg alle legene jeg har snakket med så utrolig viktig! Uansett om det er pga noe fysisk eller mentalt som gjør at man ikke er i jobb. Så å «ta» Mette for at hun har unnagjort forefallende arbeid ute på hus og hage, og man ser hvor kjekt hun har det og at hun har en helt annen livsgnist nå blir for dumt.

Det var kritikk da hun ikke gjorde noe før utredning og medisiner, og jammen er det kritikk nå også pga hun gjør unna forefallende i hagen og tydeligvis koser seg med det. 

Takk, Skruf! For nok et flott innlegg!  

[Visla]

Å da har hun svidd av over 6000kr på hageputer (og fremtidige hageputer🥹) fordi det var så godt tilbud. Samme dag som hun hentet stoff for et par tusen kroner for å sy sine egne! 
 

hun trenger virkelig økonomisk hjelp. Hun har ikke jobb, og vet ikke hvor lenge hub er sykemeldt. Greit hun får sikkert bra betalt nå siden hun får betalt «gammel lønn» .+ vakter hun skulle tatt, men det må føles usikkert fremover.

 

 

[Visla]

Juststop skrev (På 11.5.2025 den 1.05):

Har hun piggdekk?

Hun sa hun var på overtid, så antok det🤷‍♀️

[firetoen]

Visla skrev (3 minutter siden):

Hun sa hun var på overtid, så antok det🤷‍♀️

Vinterdekk vil jeg tro, "ingen" bruker piggdekk i Bergen